Fremstillinger av Kristus som beseirer døden

Seierskrusifikser - Kristus som konge

Alle foto der ikke annet er nevnt: Per-Erik Skramstad © Webkommunikasjon.no

Senromansk seierskrusifiks i triumfbuen i den såkalte Schottenkirche i Regensburg.

Bysantinsk fremstilling av korsfestelsen. Elfenben, midten av 900-tallet. Metropolitan Museum of Art, New York (# 17.190.44). Foto: Metropolitan Museum of Art (Public Domain)

Illuminasjonen for abbedisse Uta von Kirchberg fra Niedermünster i Regensburg fra begynnelsen av 1000-tallet stammer fra praktverket Quattuor Evangelia - Uta-Evangelistar (Uta-Codex) - BSB Clm 13601, Bayerische Staatsbibliothek München.

Illuminated for Abbess Uta of Niedermünster (1002-25), this Bavarian Gospel manuscript has been described by Georg Swarzenski as "perhaps the most important Western illuminated manuscript of its period." Its unique quality resides especially in the subtly articulated argument between the text and the accompanying miniatures. The text is drawn from such diverse sources as the Bible; the fields of theology, mathematics, and music; and the works of Pseudo-Dionysius, the Areopagite, in the translation by Johannes Scotus Eriugena (circa 800-circa 877). The scholar Bernhard Bischoff attributed the work to the poet and scholar Hartwig, a monk of Saint Emmeram and contemporary of Abbess Uta. The casket for the lectionary was made from gold, enamel, and filigree work, and is contemporary with the codex. It displays a portrait of Christ in majesty and is stylistically related to the portal of Saint Emmeram in Ratisbon (present-day Regensburg), which dates to the middle of the 11th century. The manuscript belonged to the convent of Niedermünster in Ratisbon and came to Munich in 1811.

Giselakorset (Giselakreuz), prosesjonskrusifiks fra ca år 1006. Dronning Gisela av Bayern (ca. 984-1060; også kalt Gisela av Ungarn) fikk det laget ca. 1006 til minne om moren Gisela av Burgund (ca. 955–1006/1007). Prosesjonskors var ofte dekorert med edelsteiner og krystaller. (Foto: ukjent)

Les om Gisela av Ungarn på Katolsk.no

Den seirende Kristus, slik han fremstilles på et bokomslag fra andre halvdel av 1100-tallet. Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

By: ©Trustees of the British Museum. CC BY-NC-SA 4.0

Bærbart alter (1190-1200) med relikvier, muligens laget i Koblenz. Seierskrusifiks i elfenbein.
Materialer, ifølge British Museum: rød stein, elfenbein (?), bein fra menneske (?), hår, gull (?) og kobber.
Under steinen er det et hulrom med mange relikvier.

By: ©Trustees of the British Museum. CC BY-NC-SA 4.0

Bredde: 25,1 cm. Høyde: 35,4 cm.

Inskripsjoner på latin: ThIDERICVS:ABBAS:III:DEDIT ("Abbed Theodroric III ga meg"). Giveren er Theodoric III, abbed for St Godehard, Hildesheim (1181-1204). Andre inskripsjoner: SCS PETRVS, SCS STEPHANVS, SCS ANDREAS, SCS LAVRENTIUS

Romansk krusifiks (ca. 1150–1200) fra Spania, muligens klosteret Santa Clara (Astudillo). Metropolitan Museum of Art, NewYork. Krusifikset henger i The Met Cloisters (Gallery 02).
Foto: Public domain.

Krusifiks u.å. Historiska museet, Stockholm.

Bevarte krusifikser med kongekrone i Norge

Kristusfigurer som fremdeles har hele eller deler av kongekronen intakt, kommer fra følgende kirker: Aulstad, Balke, Brunkeberg, Bø, Dal, Eidskog, Enebakk kirke, Flatdal, Fresvik, Giske, Grindaker, Grong, Haug, Hauge, Heggen, Hillestad, Horg, Jondal, Kaupanger, Kvam, Kvitseid, Kyrkjebø, Leikanger, Leksvik, Lunder, Løyten, Nore stavkirke, Otterøy, Rygge, Røldal, Siljan, Skafså, Stordal, Tomter, Urnes, Vinje, Værnes, Østsinni, Åmotsdal og Årdal. Kilde: NIKU

Seierskrusifiks (som ble laget i romansk tid, på 1100-tallet og frem til tidlig på 1200-tallet) preges av:

• Jesus har kongekrone (ikke tornekrone)
• ingen lidelse
• det er ikke noe sår etter lansen
• det er ikke noe eller lite blod
• blikket er rettet rett frem
• åpne øyne
• armene er rette
• lendekledet er ornamentalt fremstilt
• føttene står parallelt på et fotbrett

Seierskrusifiks fremstiller en seirende Kristus som overvinner døden.

Fransiskaner- og dominikanerordenen var viktige for overgangen til fremstillingen av en mer lidende Kristus på korset.

På 1300-tallet utvikles det lidende uttrykket kraftig. Hodet henger til siden på brystet, knærne står ut, armene henger nedover, lansesåret markeres kraftig, blodet blir svært fremtredende, føttene legges over hverandre og nagles med én nagle.

Utover på 1400-tallet dempes lidelsesrealismen.

Seierskrusifiks (1200-tallet) i Björke kirke på Gotland.

Krusifikset i Alskog kirke på Gotland er fra ca. 1200.

Seierskrusifikset i Ganthem kirke på Gotland er fra 1200-tallet. Føttene er spikret til korset på en noe uvanlig måte: med en spiker mellom føttene. Fra ca. 1210 ble det standard med tre nagler i krusifiksene. Roosval mener at fattigbøssen har tjent som pidestall for krusifikset.

Den seirende Kristus. Krusifiks fra Tryde kyrka i Skåne. Kirken ble innviet i 1161, og det er mulig at krusifikset ble laget i det året.

Historiska museet, Stockholm.

Se flere krusifikser på Gotland her!

Utsnitt av Tryde-krusifikset (ca. 1161).

Historiska museet, Stockholm.

Se flere krusifikser på Gotland her!

Detalj av krusifiks fra Hall kyrka (Gotland), nå i Gotlands Museum. 12.-13. årh.

Se flere krusifikser på Gotland her!

Seierskrusifikset i Lokrume kirke på Gotland. Kristus har kongekrone, åpne øyne og parallelle bein. Han har ikke noe lansesår. Dateringen av krusifikset varierer. Noen har 1100-tallet, mens Lagerlöf og Svahnström har «omkring 1200». På et senere tidspunkt kom korsringen for å tilpasse krusifikset til triumfbuen.

Krusifiks i Bro kirke på Gotland fra andre halvdel av 1100-tallet. Malingen er fra 1700-tallet og selve korset er av nyere dato.

Krusifikset i Garde kirke på Gotland er fra andre halvdel av 1100-tallet.

Se flere bilder fra Garde kirke her!

Krusifikset som henger i triumfbuen i Grötlingbo kirke på Gotland. Overgangskrusifiks: Kristus har kongekrone, men har ellers kjennetegn fra senere krusifikser: tre nagler, lukkede øyne, lansesår.

Se flere bilder fra Grøtlingbo kirke her!

Se flere krusifikser på Gotland her!

Kulturhistorisk museum i Oslo.

Utsnitt av krusifiks laget i Limoges ca 1225-1250 og solgt på Blomqvist for kr. 130 000.

NRK-programmet Jesus på korset fra 1989

Her kan du se hele programmet