Fremstillinger av Kristus som beseirer døden

Seierskrusifikser - Kristus som konge

seierskrusifiks i triumfbuen i den såkalte Schottenkirche i Regensburg

Senromansk seierskrusifiks i triumfbuen i den såkalte Schottenkirche i Regensburg.

 

Krusifiks 900-tallet: Bysantinsk fremstilling av korsfestelsen. Elfenben, midten av 900-tallet. Metropolitan Museum of Art, New York (# 17.190.44).

Bysantinsk fremstilling av korsfestelsen. Elfenben, midten av 900-tallet. Metropolitan Museum of Art, New York (# 17.190.44). Foto: Metropolitan Museum of Art (Public Domain)

 

Seierskrusifiks. Illuminasjon Quattuor Evangelia - Uta-Evangelistar (Uta-Codex) - BSB Clm 13601, Bayerische Staatsbibliothek München, abbedisse Uta von Kirchberg fra Niedermünster i Regensburg

Illuminasjonen for abbedisse Uta von Kirchberg fra Niedermünster i Regensburg fra begynnelsen av 1000-tallet stammer fra praktverket Quattuor Evangelia - Uta-Evangelistar (Uta-Codex) - BSB Clm 13601, Bayerische Staatsbibliothek München. Namensnennung - Nicht kommerziell - Weitergabe unter gleichen Bedingungen 4.0 International

Illuminated for Abbess Uta of Niedermünster (1002-25), this Bavarian Gospel manuscript has been described by Georg Swarzenski as "perhaps the most important Western illuminated manuscript of its period." Its unique quality resides especially in the subtly articulated argument between the text and the accompanying miniatures. The text is drawn from such diverse sources as the Bible; the fields of theology, mathematics, and music; and the works of Pseudo-Dionysius, the Areopagite, in the translation by Johannes Scotus Eriugena (circa 800-circa 877). The scholar Bernhard Bischoff attributed the work to the poet and scholar Hartwig, a monk of Saint Emmeram and contemporary of Abbess Uta. The casket for the lectionary was made from gold, enamel, and filigree work, and is contemporary with the codex. It displays a portrait of Christ in majesty and is stylistically related to the portal of Saint Emmeram in Ratisbon (present-day Regensburg), which dates to the middle of the 11th century. The manuscript belonged to the convent of Niedermünster in Ratisbon and came to Munich in 1811.

 

Prosesjonskrusifiks kjent som Giselakorset (Giselakreuz), ca. 1006

Giselakorset (Giselakreuz), prosesjonskrusifiks fra ca år 1006. Dronning Gisela av Bayern (ca. 984-1060; også kalt Gisela av Ungarn) fikk det laget ca. 1006 til minne om moren Gisela av Burgund (ca. 955–1006/1007). Prosesjonskors var ofte dekorert med edelsteiner og krystaller. (Foto: ukjent)

Les om Gisela av Ungarn på Katolsk.no

 

Bokomslag med Kristus på korset. Fra andre halvdel av 1100-tallet.

Den seirende Kristus, slik han fremstilles på et bokomslag fra andre halvdel av 1100-tallet. Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

 

By: ©Trustees of the British Museum. CC BY-NC-SA 4.0

Bærbart alter (1190-1200) med relikvier, muligens laget i Koblenz. Seierskrusifiks i elfenbein.
Materialer, ifølge British Museum: rød stein, elfenbein (?), bein fra menneske (?), hår, gull (?) og kobber.
Under steinen er det et hulrom med mange relikvier.

By: ©Trustees of the British Museum. CC BY-NC-SA 4.0

Bredde: 25,1 cm. Høyde: 35,4 cm.

Inskripsjoner på latin: ThIDERICVS:ABBAS:III:DEDIT ("Abbed Theodroric III ga meg"). Giveren er Theodoric III, abbed for St Godehard, Hildesheim (1181-1204). Andre inskripsjoner: SCS PETRVS, SCS STEPHANVS, SCS ANDREAS, SCS LAVRENTIUS

 

Romansk krusifiks (ca. 1150–1200) fra Spania, muligens klosteret Santa Clara (Astudillo). Metropolitan Museum of Art, NewYork. Krusifikset henger i The Met Cloisters (Gallery 02).
Foto: Public domain.

 

Krusifiks, Historiska museet, Stockholm

Krusifiks u.å. Historiska museet, Stockholm.

Bevarte krusifikser med kongekrone i Norge

Kristusfigurer som fremdeles har hele eller deler av kongekronen intakt, kommer fra følgende kirker: Aulstad, Balke, Brunkeberg, Bø, Dal, Eidskog, Enebakk kirke, Flatdal, Fresvik, Giske, Grindaker, Grong, Haug, Hauge, Heggen, Hillestad, Horg, Jondal, Kaupanger, Kvam, Kvitseid, Kyrkjebø, Leikanger, Leksvik, Lunder, Løyten, Nore stavkirke, Otterøy, Rygge, Røldal, Siljan, Skafså, Stordal, Tomter, Urnes, Vinje, Værnes, Østsinni, Åmotsdal og Årdal. Kilde: NIKU

 

 

Seierskrusifiks (som ble laget i romansk tid, på 1100-tallet og frem til tidlig på 1200-tallet) preges av:

  • Jesus har kongekrone (ikke tornekrone)
  • ingen lidelse
  • det er ikke noe sår etter lansen
  • det er ikke noe eller lite blod
  • blikket er rettet rett frem
  • åpne øyne
  • armene er rette
  • lendekledet er ornamentalt fremstilt
  • føttene står parallelt på et fotbrett

Seierskrusifiks fremstiller en seirende Kristus som overvinner døden.

Fransiskaner- og dominikanerordenen var viktige for overgangen til fremstillingen av en mer lidende Kristus på korset.

På 1300-tallet utvikles det lidende uttrykket kraftig. Hodet henger til siden på brystet, knærne står ut, armene henger nedover, lansesåret markeres kraftig, blodet blir svært fremtredende, føttene legges over hverandre og nagles med én nagle.

Utover på 1400-tallet dempes lidelsesrealismen.

 

Seierskrusifiks (1200-tallet) i Björke kirke på Gotland

Seierskrusifiks (1200-tallet) i Björke kirke på Gotland.

 

 

krusifiks fra ca. 1200 Alskog kirke på Gotland

Krusifikset i Alskog kirke på Gotland er fra ca. 1200.

 

 

Krusifiks Ganthem kirke

Seierskrusifikset i Ganthem kirke på Gotland er fra 1200-tallet. Føttene er spikret til korset på en noe uvanlig måte: med en spiker mellom føttene. Fra ca. 1210 ble det standard med tre nagler i krusifiksene. Roosval mener at fattigbøssen har tjent som pidestall for krusifikset.

 

Krusifiks fra Tryde kyrka i Skåne

Den seirende Kristus. Krusifiks fra Tryde kyrka i Skåne. Kirken ble innviet i 1161, og det er mulig at krusifikset ble laget i det året.

Historiska museet, Stockholm.

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

Tryde-krusifikset

Utsnitt av Tryde-krusifikset (ca. 1161).

Historiska museet, Stockholm.

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

Krusifiks, Hall kyrka, Gotland

Detalj av krusifiks fra Hall kyrka (Gotland), nå i Gotlands Museum. 12.-13. årh.

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

Seierskrusifiks. Lokrume kyrka (Gotland)

Seierskrusifikset i Lokrume kirke på Gotland. Kristus har kongekrone, åpne øyne og parallelle bein. Han har ikke noe lansesår. Dateringen av krusifikset varierer. Noen har 1100-tallet, mens Lagerlöf og Svahnström har «omkring 1200». På et senere tidspunkt kom korsringen for å tilpasse krusifikset til triumfbuen.

 

krusifiks Bro kyrka

Krusifiks i Bro kirke på Gotland fra andre halvdel av 1100-tallet. Malingen er fra 1700-tallet og selve korset er av nyere dato.

 

Krusifiks

Krusifikset i Garde kirke på Gotland er fra andre halvdel av 1100-tallet.

Se flere bilder fra Garde kirke her!

Krusifikset som henger i triumfbuen i Grötlingbo kirke på Gotland. Overgangskrusifiks: Kristus har kongekrone, men har ellers kjennetegn fra senere krusifikser: tre nagler, lukkede øyne, lansesår.

Se flere bilder fra Grøtlingbo kirke her!

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

 

Kulturhistorisk museum i Oslo.

 

krusifiks laget i Limoges

Utsnitt av krusifiks laget i Limoges ca 1225-1250 og solgt på Blomqvist for kr. 130 000.

 

Albertus Pictor Kalkmalerier Døpefonter Gotland Krusifikser Abraham og Isak Adam og Eva Anna Selvtredje Maria Den ammende Maria Martin av Tours Runesteiner Dødsdansen Gravgaver Gravminner med dødningehoder Skipssetninger på Gotland Gålrums gravfelt De 14 nødhjelperne

 

NRK-programmet Jesus på korset fra 1989

Her kan du se hele programmet

 

 

Ringkors på Gotland

Ringkors finner du i følgende kirker på Gotland: Alva, Ardre, Barlingbo, Björke (men korset som henger i triumfbuen er uten ring), Burs, Bäl, Eskelhem, Etelhem, Fide, Fröjel, Halla, Hamra, Hejnum, Klinte, Lau, Lokrume, När, Rone, Rute, Sanda, Sundre, Stånga , Öja

 

 

Gotland Gotlands Museum Alskog kyrka Alva kyrka Anga kyrka Ardre kyrka Bara ruin Barlingbo kyrka Björke kyrka Boge kyrka Buttle kyrka Bäl kyrka Dalhem kyrka Eke kyrka Ekeby kyrka Endre kyrka Fardhem kyrka Fide kyrka Fole kyrka Follingbo kyrka Fröjel kyrka Gammelgarn kyrka Ganthem kyrka Garde kyrka Gerum kyrka Gothem kyrka Grötlingbo kyrka Guldrupe kyrka Gunnfjauns kapell Hablingbo kyrka Halla kyrka Hamra kyrka Havdhem kyrka Hejdeby kyrka Hemse kyrka Hörsne kyrka Källunge kyrka Lau kyrka Levide kyrka Linde kyrka Lojsta kyrka Lokrume kyrka Lye kyrka Lärbro kyrka Martebo kyrka Mästerby kyrka Norrlanda kyrka Näs kyrka Othem kyrka Roma Rone kyrka Rute kyrka Sanda kyrka Silte kyrka Sproge kyrka Stenkumla kyrka Stånga kyrka Sundre kyrka & kastal Tingstäde kyrka Tofta kyrka Vallstena kyrka Vamlingbo kyrka Viklau kyrka Vänge kyrka Västergarn kyrka Västerhejde kyrka Väte kyrka Öja kyrka Östergarn kyrka Sankta Karins kirkeruin Portaler Rauker Gålrums gravfält Torsburgen Kastaler Døpefonter Tjuvmjölkerskan