Mästerby kyrka (Gotland)
Sørsiden av Mästerby kirke en julidag i 2019. Koret og skipet ble bygget 1199; tårnet kom til ca 50 år senere. På midten av 1300-tallet ble skipet forhøyet, og samtidig fikk det hvelv.
Kirken har meget interessante kalkmalerier, men de ble dessverre utsatt for en «forbedring» i 1633 og fremstår nå som et grelt eksempel på en mislykket restaurering.
Den gamle skipsportalen ble flyttet til nordsiden og med det gjort om til en inngang for kvinner. På døren står det i runder: «Kvinner, be deres bønner på rett måte.»
Sakristiet på nordsiden ble bygget i 1790.
Mästerby kyrka preges av de mange veggmaleriene. Kalkmaleriet over triumfbuen viser Kristus som verdensdommer på den ytterste dag.
I nisjen nede til venstre – på Maria-alterets plass – finner man kirkens mest unike maleri: et madonnabilde fra tidlig 1200-tall. Dessverre er bildet temmelig ødelagt fordi det sto en varmeovn i nærheten.
Faksimile fra Hans N. Strelows Cronica Guthilandorum: Den Guthilandiske Croncia, s. 4.
Krusifiks fra 1200-tallet
Krusifikset i Mästerby kirke er laget av en lokal treskjærer på 1200-tallet.
Se flere krusifikser på Gotland her
Se flere krusifikser fra flere land her
Kalkmalerier
Delvis ødelagt kalkmaleri av den tronende Madonna med Jesusbarnet. Bildet er kontrastforsterket i Photoshop. Det var en varmeovn i nærheten som ødela maleriet.
Detalj av kalkmaleri som viser Adam og Eva.
Kalkmaleriene over triumfbuen forestiller dommedag. Det er malt av pasjonsmesteren. Til høyre slukes de fortapte sjelene av et uhyre på vei til helvete. Dette, og mange av de andre veggmaleriene i Mästerby kirke, stammer fra 1400-tallet.
Pasjonsfrisen i Mästerby kirke er fra 1500-tallet. Den skal ifølge Gunnar Svahnström være laget av pasjonsmesteren, som virket på midten av 1400-tallet, men den holder en langt høyere kunstnerisk kvalitet enn de andre pasjonsfrisene.
Pasjonsfriser i kirker på Gotland
Kalkmaleriene av den såkalte pasjonsmesteren ble laget i andre halvdel av 1400-tallet. I middelalderkirker på Gotland sto pasjonsfrisen på nordveggen, mens fremstillinger av scener fra Jesu barndom sto på sørveggen.
Ala, Anga, Boge, Bro, Ekeby, Endre, Etelhem, Fide, Gammelgarn, Ganthem, Gerum, Hamra, Källunge, Linde, Lojsta, Lummelunda, Lye (fragment), Mästerby, Norrlanda, Näs, Rone, Rute, Stenkumla, Sundre, Väskinde, Väte, Öja.
Pasjonsmesteren malte også helgen- og apostelbilder, se f.eks. Lye, Väte.
Apsis er overdådig dekorert med kalkmalerier som ble delvis overmalt på 1600-tallet da man ville «forbedre» dem. Anders Andrén hevder i boken Det medeltida Gotland at man likevel får et godt inntrykk av hvordan et lite, romansk kirkerom så ut på slutten av 1100-tallet.
«I en bård närmast absidvalvets framkant sex figurer, som torde framställa profeter. Vid en figur synes namnet Hezechiel. Det mesta är förvanskat genom den råaste övermålning fr. 1600-t. Hilfeling säger 1799: ‘likare Troll och Spöken än så Heliga Personer - Christi Figur dock alldra fulast och grymmast i upsynen.’» (Hilfeling, 1799)
Detalj av kalkmaleriene i apsis. Dessverre ble maleriene skadet da man 1633 fikk det for seg at de behøvde «forbedringer».
Detalj av veggmaleri på sørveggen. Motivet er Samson og løven, men det ble delvis ødelagt da et nytt vindu ble satt inn.
Vegg maleri av den hellige Kristoffer, malt av pasjonsmesteren på midten av 1400-tallet. Sankt Kristoffer (også kalt den hellige Kristoforos) er de reisendes skytshelgen. Her bærer han et barn – som viser seg å være Jesus – over en elv. St. Kristoffer var en av de 14 nødhjelperne i den katolske kirken.
Andre nødhjelpere vi gjenfinner i kirker på Gotland, er for eksempel den hellige Dionysius av Paris (f.eks. Othem kirke), den hellige Georg av Kappadokia (sv. Göran, it. Giorgio, en. George, lat. Georgius, da. Jørgen, se f.eks. Norrlanda kirke og Hemse kirke), den hellige Katarina av Alexandria (f.eks. Norrlanda kirke og Rute kirke), den hellige Margareta av Antiokia (f.eks. Anga kirke).
Dekorasjoner i et av takhvelvene. Disse stammer sannsynligvis fra 1300-tallet, men er forbedret senere.
Bevinget kvinne som blåser i en lur.
Portaler
Skipsportalen på nordveggen (om ikke jeg husker helt feil).
Tårnportalen på sørveggen (om ikke jeg husker helt feil).
Byzantios-døpefonten fra midten av 1100-tallet
Døpefonten er laget av Byzantios – «huggen i bysantinskinspirerad stil» – er fra midten av 1100-tallet. Den sto i den første trekirken i Mästerby. Lokket er fra 1700-tallet. Døpefontlokket er fra 1700-tallet.
Døpefonter av Byzantios (1100-tallet) finner du i følgende kirker på Gotland: Atlingbo, Eskelhem, Garde, Guldrupe, Hejde, Mästerby og Sanda.
Nærbilde av døpefontlokket fra 1700-tallet.
Se flere døpefonter på Gotland her!
Se flere døpefonter fra forskjellige land her!
Ansikt på døpefontens skaft.
Detalj av et av panelene på døpefonten. Muligens forestiller motivet St. Mikael til hest.
Gravminner
Gravheller – hvorav to er fra middelalderen – står på nordsiden av kirkegården.
Alteroppsatsen fra 1688
Altertavlen i sandstein er fra 1688.
Hvilke middelalderkirker på Gotland må du se?
Gotland har over 90 (!) kirker fra middelalderen. Om du ikke har tid til å legge ut på en mange ukers kirkesafari, anbefales følgende kirker som en start:
Bunge kirke og Bungemuseet
Garde kirke: russisk-bysantinske kalkmalerier, flott døpefont
Gothem kirke: unike kalkmalerier laget av en tysk maler ca.1300
Port inn til Mästerby kirke.
