Roma kirke
Roma kirke.
Faksimile fra Hans N. Strelows Cronica Guthilandorum: Den Guthilandiske Croncia, s. 4.
«Mig arma meniskia / har dödsens kropp.» Gravminne i gulvet i Roma kyrka.
Se flere gravminner i kirkegulvet her!
Döden giör mig intet häpen / Ändoch han är faselig
Ty han är af Christo dräpen, Och kan intet skada mig. Domen fruchtar jag eii stort, fast jag hafwer illa giordt: Ty then trösten jag ei glömmer*, att min broder JEsus dömer*.
*titulusstrek over den enslige m-en i "glömer", men den mangler i "dömer"
Mannen med ljåen i form av et skjelett. Bilde og tekst må være satt på gravminnet i ettertid. Selve gravminnet ser ut til å være fra slutten av 1700-tallet.
Jeg kjenner ikke opprinnelsen til denne teksten under illustrasjonen av kvinnen og døden, men en modernisert versjon gjenfinnes under kapittelet "Om den yttersta domen" i Förslag till förbättrade Kyrko-Sånger fra 1814 (salme nr. 406), utgitt i Stockholm og tilgjengelig på Google Books.
Krusifikset i Roma kirke er (sannsynligvis?) laget i Ukraina etter 1781. Katarina den store utviste en rekke mennesker fra Dagö i 1781. De fikk et område ved Dnjepr i Ukraina og gikk dit til fots. I Ukraina bygget de en kirke. Av fyrst Potemkin fikk de et krusifiks. Krusifikset og kirkeklokken tok svenskene med seg da de vendte tilbake til Sverige. Mange slo seg ned på Gotland.
Kapiteldeler til en portal som aldri ble fullført. 1300-tallet. Denne liggende mannen med skjegg var tenkt å skulle krone toppen på tre små søyler i en portalnisje.
Detalj av fragment av en liggende mann, jamfør den liggende mannen som klamrer seg til en fisk på Rone kirke. Kapiteldeler til en portal som aldri ble fullført (1300-tallet).
Epitaf fra midten av 1600-tallet.
Altertavlen er moderne, laget i 1902 i forbindelse med restaurering.