Roma kirke
Roma kirke. Øverst til venstre sees en vannkaster.
Den gjenmurte tårnbuen vitner om at et tårn var planlagt, men det ble altså aldri bygget. Rosevinduet er moderne; det ble laget på 1880-tallet.
Koret sett fra skipet.
Prekestolen stammer fra 1737. (Den gamle var fra 1656.) Den gamle alteroppsatsen fra 1656 kan så vidt sees på dette bildet til venstre for prekestolen.
Vannkaster av kalkstein: gapende udyr med store, skarpe tenner. Ifølge Anders Andrén (Det medeltida Gotland) kan denne figuren ha vært del av en stor portal med flere figurer.
Se bilder av vannkastere (gargoyles) her …
Faksimile fra Hans N. Strelows Cronica Guthilandorum: Den Guthilandiske Croncia, s. 4.
Skrivemåter
1633 Romme (Strelow i Cronica Guthilandorum)
1661 Roma (på gravstein i kirkegulvet)
1682 Ruhma kyrckio (i Inventarium uti Ruhma kyrckio)
Rundbuefriser
Rundbuefrisen fra den opprinnelige «kjernekirken» er gjenbrukt i koret.
En rundbuefrise fra den opprinnelige kirken ble gjenbrukt på det nye koret.
Kirker på Gotland med bevarte deler av rundbuefriser
Bro kirke, Endre kirke, Eskelhem kirke, Grötlingbo kirke, Hablingbo kirke, Havdhem kirke, Hejnum kirke, Roma kirke, Vamlingbo kirke, Vänge kirke, Väte kirke
Døpefonten i Bunge kirke er dekorert med rundbuer.
Tidslinje
1100-tallets andre halvdel: Den romanske steinkirken med apsis bygges. Det finnes ikke spor av noen eventuell trekirke. Samtidig lages døpefont (kun et fragment er bevart).
1164 Roma kloster bygges.
1200-tallets begynnelse: Et sakristi bygges.
1240 ca. Nåværende kor samt deler av skipet bygges.
1250 ca. Døpefont av «musselcuppatyp» lages.
1280 sto den nye kirken ferdig. Enkelte elementer fra den romanske kirken ble gjenbrukt.
1631 ble kirken, «som stod nere paa fald», restaurert
1737 Ny prekestol
1781: Krusifikset i Roma kirke er (sannsynligvis) laget i Ukraina etter 1781
1851 og 1900 (Andrén har 1902) ble kirken restaurert på nytt
Krusifiks
Krusifikset i Roma kirke er (sannsynligvis) laget i Ukraina etter 1781. Katarina den store utviste en rekke mennesker fra Dagö i 1781. De fikk et område ved Dnjepr i Ukraina og gikk dit til fots. I Ukraina bygget de en kirke. Av fyrst Potemkin fikk de et krusifiks. Krusifikset og kirkeklokken tok svenskene med seg da de vendte tilbake til Sverige. Mange slo seg ned på Gotland.
Krusifiks fra slutten av 1700-tallet.
Kalkmalerier
Det er ikke bevart noen kalkmalerier fra middelalderen i Roma kirke.
Portaler
Det er rester av opprinnelig rød maling.
Kapiteldeler til en portal som aldri ble fullført. 1300-tallet. Denne liggende mannen med skjegg var tenkt å skulle krone toppen på tre små søyler i en portalnisje.
Detalj av fragment av en liggende mann, jamfør den liggende mannen som klamrer seg til en fisk på Rone kirke. Kapiteldeler til en portal som aldri ble fullført (1300-tallet).
Døpefonten
Døpefontens kum er laget av rød kalkstein. Det er en såkalt paradisfont; svenskene kaller denne typen for musselcuppatyp. Den stammer fra midten av 1200-tallet.
I bakgrunnen til venstre sees et fragment av et kapitel til en portal (1300-tallet) som aldri ble fullført.
Gravminner
I koret ligger et stort antall gravsteiner.
«Mig arma meniskia / har dödsens kropp.» Gravminne i gulvet i Roma kyrka.
Se flere gravminner i kirkegulvet her!
Döden giör mig intet häpen / Ändoch han är faselig
Ty han är af Christo dräpen, Och kan intet skada mig. Domen fruchtar jag eii stort, fast jag hafwer illa giordt: Ty then trösten jag ei glömmer*, att min broder JEsus dömer*.
*titulusstrek over den enslige m-en i "glömer", men den mangler i "dömer"
Mannen med ljåen i form av et skjelett. Bilde og tekst må være satt på gravminnet i ettertid. Selve gravminnet ser ut til å være fra slutten av 1700-tallet.
Jeg kjenner ikke opprinnelsen til denne teksten under illustrasjonen av kvinnen og døden, men en modernisert versjon gjenfinnes under kapittelet "Om den yttersta domen" i Förslag till förbättrade Kyrko-Sånger fra 1814 (salme nr. 406), utgitt i Stockholm og tilgjengelig på Google Books.
Epitaf fra midten av 1600-tallet.
Epitaf fra 1654.
Altertavlen
Altertavlen er moderne, laget i 1902 i forbindelse med restaurering.
En altertavle som ikke er i bruk, ble laget i 1656.
Sakramentskap
Sakramentskap fra 1200-tallet.
Vinduer
Rosevindu fra 1880-årene.
Kilder
Anders Andrén: Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok (Historiska Media, 2011).
Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor. 2018.
Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor – en vägledning (2. utg., 1973)
Ikoniske kirker på Gotland
De såkalte ikoniske kirkene på Gotland hadde relieff-friser oppunder taket på fasadenes utside. Disse kalles rundbuefriser. Ingen av disse er fullstendig bevart slik de opprinnelig sto, men relieffene er bygget inn i fasadene på de ombygde kirkene.
Bro kirke, Endre kirke, Grötlingbo kirke, Hablingbo kirke, Hejnum kirke, Roma kirke, Vamlingbo kirke, Vänge kirke, Väte kirke