Tofta kyrka (Gotland)
Det nederste partiet av Tofta kirkes tårn ble bygget på begynnelsen av 1200-tallet som en tilføying til en eldre, liten kirke, som sannsynligvis ble bygget på slutten av 1100-tallet. Det koret og skipet vi ser i dag, ble bygget på midten av 1300-tallet.
Tofta kirkes byggetrinn. Etter Roosval og Söderberg: Kapittelet om Tofta kirke i Sveriges kyrkor: Gotland. Bd. III, Hejde setting (1942)
Kirekerommet. Svært utydelige kalkmalerier fra midten av 1300-tallet på triumfbueveggen. Til høyre: korsfestelsen. Til venstre: scener fra den hellige Martin av Tours liv.
Kalkmalerier på triumfbueveggen.
Ringbrynje fra 1200-tallet, muligens brukt under borgerkrigen i 1288. Funnet i Tofta kirke.
Skipet har fire hvelv, støttet av en søyle i midten «vars kapitäl smyckas av treflikiga blad, förenade av slingor, som i hörnen utskicka nedåtriktade lansettlika blad.» Da Roosval og Söderberg skrev om Tofta kirke i 1942, var deler av den uthugde steinen i kirken overmalt av «chokladbrun oljefärg» som en viss lærer Andersson på 1880-tallet fikk drevet igjennom for at steinen skulle likne på stein fra hans hjemsted Öland. Nå er denne malingen heldigvis fjernet.
Kalkmalerier
Ikke lett å tolke, men dette kalkmaleriet viser korsfestelsen. Til høyre for Kristus står en person som stikker sin lanse i den korsfestede.
Lansesåret
«Soldatene kom da og brøt bena først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de brøt ikke hans ben. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.» (Johannes 19,32-34)
Portaler
Skipsportalen (til venstre) dateres av Roosval og Söderberg til 1260-1280. Den har tre kronede hoder.
Skipsportalen
Skipsportalen med de tre kongehodene.
Tre kronete hoder på skipsportals kapitelbånd.
Skipsportalen: Kapitelbånd med tre kongehoder (?).
Skipsportalen: To av de tre hodene på kapitelbåndet.
Korportalen
Korportalen og to gotiske vinduer.
Korportalen.
Korportalen.
Kapitelbånd er betegnelsen på kapiteler som mer eller mindre er «grodd sammen».
Korportalen.
Kapitelbånd på korportalen.
Døpefonten
Døpefonten i Tofta kirke er laget av sandstein. Skaftet prydes av fire dyre- eller monsterhoder med en båndflettet vulst over.
Døpefonten er, ifølge Roosval og Söderberg, laget av Semi-Byzantios (som virket 1150-1180) - et navn konstruert fordi han er inspirert av Byzantios (se Atlingbo og Eskelhem). Flere trekk ved Semi-Byzantios’ kunst synes påvirket av Hegwald.
Undersiden av kummen har fiskeskjellmønster.
Anonymmesteren Semi-Byzantios (slutten av 1100-tallet) står bak døpefontene i Alskog, Tofta, Hamra, Linde og Jumkil (i Uppland).
Døpefonten er, ifølge Roosval og Söderberg, laget av verkstedet til anonymmesteren som har fått navnet Semi-Byzantios.
Maria bebudelse og Josefs drøm
Maria bebudelse: Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som hette Nasaret, til en jomfru som var trolovet med Josef, en mann av Davids ætt; hennes navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Det ble sagt at hun ikke kunne få barn, men nå er hun alt i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. (Lukas 1,26-38)
En engel kommer til Josef og taler til ham i en drøm. Josef har flere drømmer. Kanskje vises det til denne:
Josefs drøm: Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus. (Matteus 1,19-25)
Maria besøker Elisabet
Maria og Elisabet.
Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.» […] Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem. (Lukas 1,39-56).
Maria besøker Elisabet. Se fiskeskjellmønsteret på undersiden av kummen.
Jesu fødsel
Jesu fødsel. Over Maria ser du krybben, oksen, eselet og stjernen.
De hellige tre konger
Engelen åpenbarer seg for de hellige tre konger, som ligger under samme dyne og aner fred og ingen fare.
En av de tre vise menn kommer med gaver til Jesusbarnet.
De to siste vise menn.
De tre vise menn og barnemordene i Betlehem (Matteus 2,2–16)
2 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. 5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.» 7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land. Herodes vil drepe barnet 13 Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» 14 Han stod da opp, tok barnet og moren og drog samme natt av sted til Egypt 15 og ble der til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. 16 Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende og gav ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre; dette svarte til det han hadde fått vite av vismennene om tiden. (Bibelen 1978/85)
Flukten til Egypt
Flukten til Egypt.
«Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.» (Matteus, 2,13-15)
Josef tar med seg Maria og barnet til Egypt
Groteste hoder på døpefontens skaft
Monster på døpefontens skaft.
En vær?
Monster.
Hode på skaftet.
Døpefonten i Tofta kirke.
Gravminner
Gravminne med runer. Ukjent år.
En lang og smal gravstein med relieff og runeskrift, datert til ca. 1166 og tilskrevet anonymkunstneren Majestatis. Den døde i profil hever hendene mot St. Bartholomeus, som velsignende strekker ut sin hånd mot ham. Runeinnskriften lyder: «Fridgair och Alvadr och Rodhaidr läto göra dett(a) stenvalv efter Rodhorm sin fad(er). Bedje(n för) hans själ. Sanktus Bartolimeus … gifve (?) misskund åt Rodh(or)ms själ … Sakse ristade runorna.» (Oversettelse i kapittelet om Tofta kirke i Sveriges kyrkor: Gotland. Bd. III, Hejde setting (1942))
En gravstein med liknende ikonografi finnes i Valleberga kirke i Skåne.
Om denne gravsteinen skriver Evert Lindkvist i Gotlands romanska stenskulptur (2015): «Ikonografin kan jämföras med gravstenen i Dalhem, men stilmässigt är den inte like utarbetad som denna. Reliefen är jämförelsevis grund och dräkten är enkel med släta veck som endast markeras med närmast ristade linjer […] Den inskrift som omger bildstenen på samma sätt som i Dalhem, är i Tofta avfattad med runor, medan Dalhem har en latinsk inskrift med majuskler.»
Gravminne uten år.
Alteroppsatsen
Alteroppsatsen fra midten av 1300-tallet har Nådestolen sentralt plassert med apostelfigurer på hver side.
Nådestolen.
Brudebenken
Brudebenken fra middelalderen.
Skulpturer av Maria og Olav
Tronende Madonna
Tronende madonna, ca. 1400.
Nærbilde av Marias ansikt.
Detalj av tronende madonna, ca. 1400.
Den hellige Olav (St. Olof)
Skulptur av den hellige Olav (St. Olof på svensk).
Skulptur av den hellige Olav (detalj).
Den hellige Olav tråkker på en demon (?). (Ofte er det en fremstilling av en drage med menneskehode.)
Kilder til videre lesning
Roosval og Söderberg: Kapittelet om Tofta kirke i Sveriges kyrkor: Gotland. Bd. III, Hejde setting (1942)
Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor – en vägledning (2. utg., 1973)
Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor. 2018.
Evert Lindkvist: Gotlands romanska stenskulptur – visuella budskap i sten. Visby, 2015.
Korbenken er fra slutten av 1600-tallet.
