Fremstillinger av Kristus - Jesus Kristus i billedkunsten - Images of Christ

Fremstillinger av Kristus – bilder, mosaikk, statuer, krusifikser, symboler

Denne samlingen er inspirert av boken The Image of Christ – the Catalogue of the Exhibition Seeing Salvation (2000), som ble utgitt av National Gallery i London. Krusifikser og sicilianske mosaikker er fraværende i boken, men den utløste uansett min interesse for emnet, og har medvirket til mange fotoekspedisjoner på jakt etter Kristus-fremstillinger.

 

Sant’Apollinare in Classe (Ravenna)

Den forklarede Kristus som frelser verden. Sant’Apollinare in Classe (Ravenna). Kirken ble innviet i 549.

 

dåpskapellet Neoniano i Ravenna

Jesus døpes i elven Jordan av døperen Johannes, kledd i kamelskinnstunika. Mosaikk fra andre halvdel av 400-tallet i dåpskapellet Neoniano i Ravenna. Navnet på baptisteriet stammer fra Neone, som var biskop her ca. 450–475.

 

Krusifiks 900-tallet: Bysantinsk fremstilling av korsfestelsen. Elfenben, midten av 900-tallet. Metropolitan Museum of Art, New York (# 17.190.44).

Bysantinsk fremstilling av korsfestelsen. Elfenben, midten av 900-tallet. Metropolitan Museum of Art, New York (# 17.190.44). Foto: Metropolitan Museum of Art (Public Domain)

 

Del av kors 800/900 e.Kr., British Museum

Angelsaksisk del av et kors (sent 800-tall eller tidlig 900-tall) som skal ha stått på en kirkegård i Lowther i det nåværende grevskapet Cumbria i England. Vinrankeornamentikken symboliserer Kristus som det sanne vintre, den sanne, livgivende vinranke.

«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene.»
(Joh 15,1-5)

 

Seierskrusifiks. Illuminasjon Quattuor Evangelia - Uta-Evangelistar (Uta-Codex) - BSB Clm 13601, Bayerische Staatsbibliothek München, abbedisse Uta von Kirchberg fra Niedermünster i Regensburg

Illuminasjonen for abbedisse Uta von Kirchberg fra Niedermünster i Regensburg fra begynnelsen av 1000-tallet stammer fra praktverket Quattuor Evangelia - Uta-Evangelistar (Uta-Codex) - BSB Clm 13601, Bayerische Staatsbibliothek München. Namensnennung - Nicht kommerziell - Weitergabe unter gleichen Bedingungen 4.0 International

Illuminated for Abbess Uta of Niedermünster (1002-25), this Bavarian Gospel manuscript has been described by Georg Swarzenski as "perhaps the most important Western illuminated manuscript of its period." Its unique quality resides especially in the subtly articulated argument between the text and the accompanying miniatures. The text is drawn from such diverse sources as the Bible; the fields of theology, mathematics, and music; and the works of Pseudo-Dionysius, the Areopagite, in the translation by Johannes Scotus Eriugena (circa 800-circa 877). The scholar Bernhard Bischoff attributed the work to the poet and scholar Hartwig, a monk of Saint Emmeram and contemporary of Abbess Uta. The casket for the lectionary was made from gold, enamel, and filigree work, and is contemporary with the codex. It displays a portrait of Christ in majesty and is stylistically related to the portal of Saint Emmeram in Ratisbon (present-day Regensburg), which dates to the middle of the 11th century. The manuscript belonged to the convent of Niedermünster in Ratisbon and came to Munich in 1811.

 

Prosesjonskrusifiks kjent som Giselakorset (Giselakreuz), ca. 1006

Giselakorset (Giselakreuz), prosesjonskrusifiks fra ca år 1006. Dronning Gisela av Bayern (ca. 984-1060; også kalt Gisela av Ungarn) fikk det laget ca. 1006 til minne om moren Gisela av Burgund (ca. 955–1006/1007). Prosesjonskors var ofte dekorert med edelsteiner og krystaller. (Foto: ukjent)

Les om Gisela av Ungarn på Katolsk.no

 

 

1100- og 1200-tallet

Bokomslag med Kristus på korset. Fra andre halvdel av 1100-tallet.

Den seirende Kristus, slik han fremstilles på et bokomslag fra andre halvdel av 1100-tallet. Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

 

By: ©Trustees of the British Museum. CC BY-NC-SA 4.0

Bærbart alter (1190-1200) med relikvier, muligens laget i Koblenz. Seierskrusifiks i elfenbein.
Materialer, ifølge British Museum: rød stein, elfenbein (?), bein fra menneske (?), hår, gull (?) og kobber.
Under steinen er det et hulrom med mange relikvier.

By: ©Trustees of the British Museum. CC BY-NC-SA 4.0

Bredde: 25,1 cm. Høyde: 35,4 cm.

Inskripsjoner på latin: ThIDERICVS:ABBAS:III:DEDIT ("Abbed Theodroric III ga meg"). Giveren er Theodoric III, abbed for St Godehard, Hildesheim (1181-1204). Andre inskripsjoner: SCS PETRVS, SCS STEPHANVS, SCS ANDREAS, SCS LAVRENTIUS

 

Pantokrator-mosaikk i katedralen i Monreale, én mil utenfor Palermo på Sicilia. Pantokrator oversettes gjerne med allhersker eller allmektig. I Johannes' åpenbaring brukes tittelen om Kristus.

 

Pantokrator-mosaikk i katedralen i Cefalù.

 

Pantokrator i kirken Santa Maria dell'Ammiraglio i Palermo

Pantokrator-mosaikk i Palermo-kirken som kalles La Martorana (Santa Maria dell'Ammiraglio).

 

Konstantin VII Porphyrogennetos (eller Porphyrogenitus, «den lillafødte»)

Keiser av østromerriket (Bysants) Konstantin VII Porphyrogennetos (eller Porphyrogenitus, «den lillafødte») (død 959) krones direkte av Kristus. Utsmykning av elfenbein i Pusjkin-museet i Moskva. Motivet brukes

Photo: Wiener, J. B. (2017, November 13). Constantine VII & Christ. Ancient History Encyclopedia. Retrieved from https://www.ancient.eu/image/7624/ (CC BY-NC-SA 3.0)

 

Roger II krones av Kristus i stedet for av paven. Mosaikk fra midten av 1100-tallet i kirken La martorana i Palermo

Roger II krones av Kristus i stedet for av paven. Mosaikk fra midten av 1100-tallet i kirken La martorana i Palermo. Se motivets forløper ovenfor.

 

Romansk krusifiks (ca. 1150–1200) fra Spania, muligens klosteret Santa Clara (Astudillo). Metropolitan Museum of Art, NewYork. Krusifikset henger i The Met Cloisters (Gallery 02).
Foto: Public domain.

 

Bevarte krusifikser med kongekrone i Norge

Kristusfigurer som fremdeles har hele eller deler av kongekronen intakt, kommer fra følgende kirker: Aulstad, Balke, Brunkeberg, Bø, Dal, Eidskog, Enebakk kirke, Flatdal, Fresvik, Giske, Grindaker, Grong, Haug, Hauge, Heggen, Hillestad, Horg, Jondal, Kaupanger, Kvam, Kvitseid, Kyrkjebø, Leikanger, Leksvik, Lunder, Løyten, Nore stavkirke, Otterøy, Rygge, Røldal, Siljan, Skafså, Stordal, Tomter, Urnes, Vinje, Værnes, Østsinni, Åmotsdal og Årdal. Kilde: NIKU

 

 

Seierskrusifiks (som ble laget i romansk tid, på 1100-tallet og frem til tidlig på 1200-tallet) preges av:

  • Jesus har kongekrone (ikke tornekrone)
  • ingen lidelse
  • det er ikke noe sår etter lansen
  • det er ikke noe eller lite blod
  • blikket er rettet rett frem
  • åpne øyne
  • armene er rette
  • lendekledet er ornamentalt fremstilt
  • føttene står parallelt på et fotbrett

Seierskrusifiks fremstiller en seirende Kristus som overvinner døden.

Fransiskaner- og dominikanerordenen var viktige for overgangen til fremstillingen av en mer lidende Kristus på korset.

På 1300-tallet utvikles det lidende uttrykket kraftig. Hodet henger til siden på brystet, knærne står ut, armene henger nedover, lansesåret markeres kraftig, blodet blir svært fremtredende, føttene legges over hverandre og nagles med én nagle.

Utover på 1400-tallet dempes lidelsesrealismen.

 

krusifiks fra ca. 1200 Alskog kirke på Gotland

Krusifikset i Alskog kirke på Gotland er fra ca. 1200.

 

Krusifiks Ganthem kirke

Seierskrusifikset i Ganthem kirke på Gotland er fra 1200-tallet. Føttene er spikret til korset på en noe uvanlig måte: med en spiker mellom føttene. Fra ca. 1210 ble det standard med tre nagler i krusifiksene. Roosval mener at fattigbøssen har tjent som pidestall for krusifikset.

 

Krusifiks fra Tryde kyrka i Skåne

Den seirende Kristus. Krusifiks fra Tryde kyrka i Skåne. Kirken ble innviet i 1161, og det er mulig at krusifikset ble laget i det året.

Historiska museet, Stockholm.

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

Tryde-krusifikset

Utsnitt av Tryde-krusifikset (ca. 1161).

Historiska museet, Stockholm.

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

Krusifiks, Hall kyrka, Gotland

Detalj av krusifiks fra Hall kyrka (Gotland), nå i Gotlands Museum. 12.-13. årh.

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

Seierskrusifiks. Lokrume kyrka (Gotland)

Seierskrusifikset i Lokrume kirke på Gotland. Kristus har kongekrone, åpne øyne og parallelle bein. Han har ikke noe lansesår. Dateringen av krusifikset varierer. Noen har 1100-tallet, mens Lagerlöf og Svahnström har «omkring 1200». På et senere tidspunkt kom korsringen for å tilpasse krusifikset til triumfbuen.

 

Krusifiks

Krusifikset i Garde kirke på Gotland er fra andre halvdel av 1100-tallet.

Se flere bilder fra Garde kirke her!

 

Krusifikset som henger i triumfbuen i Grötlingbo kirke på Gotland. Overgangskrusifiks: Kristus har kongekrone, men har ellers kjennetegn fra senere krusifikser: tre nagler, lukkede øyne, lansesår.

Se flere bilder fra Grøtlingbo kirke her!

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

 

Russiske krusifikser og reiseikon

 

 

Russisk krusifiks fra 1800- eller 1900-tallet. Øverst er Gospod Savaof (Lord Sabaoth) – Gud Faderen. Han avbildes som en gammel mann med hvitt skjegg. Han løfter sine i hender velsignelse. Rett nedenfor Lord Sabaoth er Dukh Svyatuiy - Den hellige ånd vist i form av en due. På hver side av duen er det en engel som sørger over Jesus død. Hodeskallen under Kristi føtter symboliserer Adams hodeskalle. I gammel tradisjon er det sagt at Kristus ble korsfestet på nøyaktig det samme stedet hvor Adam ble begravet. I nedre del av korset fremstilles en by, Jerusalem. Korsets bakside har en inskripsjon på kyrillisk. Høyde 20,5 cm Lengde 12 cm.
(Teksten er delvis basert på informasjonen som ble gitt da krusifikset var på auksjon på Blomqvist.)

 

Russisk reiseikon i bronse med et såkalt Pokrov-motiv. 1800- eller 1900-tallet. Det russiske ordet ‘pokrov’ betyr både slør og beskyttelse. Pokrov-festen feires 1. oktober til minne om en åpenbaring av Guds mor i Konstantinopel i det 10. århundre. Denne festen er ikke kjent i Vesten, men i den slaviske verden er den godt kjent og feiret. Mange kirker har blitt viet til Pokrov - Guds mor. Hendene til Guds mor heves i bønn og hun vender seg til Kristus, øverst til venstre over et skybånd. Hun er omgitt av en rekke engler og helgener. I dette ikonet ser vi også Romanos Melodos (Den hellige Romanus Melodikeren), hvis fest feires samme dag. Han levde på sjette århundre og var en stor salmeskribent. Hans vakreste lovsang er sannsynligvis julesalmen, som han resiterer her i nærvær av bl.a. keiserparet og patriarken til Konstantinopel. Høyde 20 cm Lengde 11,5 cm
(Teksten er delvis basert på informasjonen som ble gitt da krusifikset var på auksjon på Blomqvist.)

 

 

Flere Kristus-fremstillinger

Kulturhistorisk museum i Oslo.

 

krusifiks laget i Limoges

Utsnitt av krusifiks laget i Limoges ca 1225-1250 og solgt på Blomqvist for kr. 130 000.

 

Jan van Eyck: Korsfestelsen

Detalj av Jan van Eycks detaljrike maleri Korsfestelsen (1440-1441). Maleriet er en del av et diptykon (diptych); på det andre panelet vises en fremstilling av dommedag. (Metropolitan Museum of Art (New York), Public Domain.)

 

Kristus-fremstillinger ca. 1500–1800

Storslått krusifiks med relikviemonter i Agrigento på Sicilia. Datering mangler, muligens 1700-tallet(?). Ideen bak de spektakulære krusifiksene stammer fra motreformasjonen. Praktfull kirkekunst skulle skapes for å vise at katolisismen var den riktige troen.

 

Krusifiks i Oratorio del SS. Rosario di San Domenico i Palermo på Sicilia. I montrene er det relikvier.

Eigentliche Abbildung der Wunden / so Christo dem HErrn in seiner Heil. Seyten gestochen worden

Eigentliche Abbildung der Wunden / so Christo dem HErrn in seiner Heil. Seyten gestochen worden

Eigentliche Abbildung der Wunden / so Christo dem HErrn in seiner Heil. Seyten gestochen worden / sambt schönen Gebettlein. Andaktsblad utgitt av Johann Philipp Steudner (Stecher & Drucker & Verleger), Augsburg 1686-1700. Foto: Germanisches Nationalmuseum, Nürnberg (CC BY NC ND), 21.4.2020.

Et godt eksempel på religion som sublimert seksualitet.

James Peto omtaler dette andaktsbladet i boken The Heart (s 105). Den følgende beskrivelsen er sitert etter Joseph Nugent: Clerical Errors: Reading desire in a Nineteenth-Century Irish Painting (artikkel i tidsskriftet Éire-Ireland): «Peto finds in this extraordinary illustration that the wounds of Christ take the unmistakable form of vaginas, and the nail, a penis. This similarity, “found repeatedly in Christian imagery," according to Peto, reflects the relationship between “spiritual, divine love and a more physical yearning… This was seen as a legitimate way of entering into a relationship with Christ, harnessing earth-bound passions in the service of an altogether holier love of Jesus.»

Inventarnummer GNM: HB24492 (Devotionalblatt: Wunden Christi)

 

Albertus Pictor Kalkmalerier Døpefonter Gotland Krusifikser Abraham og Isak Adam og Eva Anna Selvtredje Maria Den ammende Maria Martin av Tours Runesteiner Dødsdansen Gravgaver Gravminner med dødningehoder Skipssetninger på Gotland Gålrums gravfelt De 14 nødhjelperne Helvetesmonster Løven

 

NRK-programmet Jesus på korset fra 1989

Her kan du se hele programmet

 

 

Ringkors på Gotland

Ringkors finner du i følgende kirker på Gotland: Alva, Ardre, Barlingbo, Björke (men korset som henger i triumfbuen er uten ring), Burs, Bäl, Eskelhem, Etelhem, Fide, Fröjel, Halla, Hamra, Hejnum, Klinte, Lau, Lokrume, När, Rone, Rute, Sanda, Sundre, Stånga , Öja