Gravminner med dødninghoder / hodeskaller
Særlig på 1600-tallet var det vanlig med hodeskaller på gravminner. Her er en samling fotografier av gravminner som enkelte sarte sjeler i vår tid vil oppfatte som groteske.
Tidligere kunne man bli begravd inne i selve kirken. Det var også ikke uvanlig med gravminner på veggen eller i gulvet. En del steder ble steinplater til sarkofager på kirkegården flyttet inn og brukt som heller i kirkegulvet. På Gotland finnes det en del slike.
Utsnitt av gravminnet til Johann Philipp von Walderdorff (1701-1768) i Trier domkirke. Walderdorff ligger selv og leser i forgrunnen (de fire pølsene til venstre er en del av hans parykk) med delvis hevet overkropp. Mannen med ljåen peker dramatisk på avdøde.
Munkenes kirkegård i det tidligere klosteret Certosa di San Martino i Napoli.
Gravplaten til Thomas Bayly, som døde i Highworth (Wiltshire, England) 27 år gammel den 27. mai 1650. (Foto © Kirsty Hartsiotis. With kind permission.). Monumentet henger på veggen i St. Michael & All Angels (Highworth, Wiltshire, England).
Teksten lyder:
Neare unto
Heare lyeth the body
of Tho[mas] Bayly, the sonne
of John & Susana Bayly, of high=
worth, who dyed the 27 of may,
1650: Ætatis svæ 27:
Hee left liueing one sonne with his
Sorrowfull Widdow Elener Bayly:
Øvre del av et epitafium fra 1645 i Alte Kapelle i Regensburg.
Obere Pfarre (Die Kirche Unsere Liebe Frau), Bamberg: Gravminne for Johann Jäck, Büttnermeister, «Bauernwirt» (det står så på Wikipedia), som levde 1754–1793.
Gravminner på fasaden til Obere Pfarre (Die Kirche Unsere Liebe Frau) i Bamberg. Navneplatene er forsvunnet, men dødninghodene med vinger – på moten på 1700-tallet – har tålt tidens tann. Denne tradisjonen nådde også Gotland.
Se disse bildene fra New York for flere bilder av dødningehoder (og engler) med vinger
Nærbilde av gravminne fra 1649 med dødningehode og knokler i gulvet i kirken Sant'Alberto dei Bianchi i Erice på Sicilia.
Detalj av gravminne fra 1656 i Öja kirke på Gotland.
Detalj av gravminne fra 1663 i gulvet på Vall kirke på Gotland. Det er smykket med dødninghode, timeglass og bein i kors.
Kjerub med hodeskalle på Gustav Vasas mektige sarkofag i Uppsala domkirke.
Detalj av gravplate fra 1688. Domkirken i Visby på Gotland.
Gravplate (en av svært mange) i kirken San Giorgio dei Genovesi i Palermo. Årstallet er uleselig, men det er rimelig å gjette på at det stammer fra slutten av 1500-tallet.
Gravminne fra 1690 i Chiesa di S. Ninfa dei Crociferi i Palermo.
Se flere gravminner fra 1600-tallet her!
Gravminne fra 1772 med hodeskalle og kryssede knokler. Gravminnet befinner seg ved inngangspartiet til Chiesa di S. Ninfa dei Crociferi i Palermo (Sicilia).
Se flere gravminner fra 1700-tallet her
Othem kirke på Gotland: Gravsten i kirkegulvet fra 1654 med dødningehode (i profil!) og timeglass.
Gravminnet til Thomas Gooding i Norwich Cathedral. Uten år (1600-tallet). Foto: Dr. Dr Eleanor Janega (goingmedievalblog.wordpress.com)
All you that do this place pass bye
Remember death for you must dye
As you are now then so was I
And as I am so that you be
Teksten parafraserer diktet om de tre levende og tre døde menn, en legende fra 1400-tallet.
Kalkstensplate fra ca. 1630 tilhørende Skedsmo kirke. Den er 125 cm bred og i skrivende stund ikke tilgjengelig for publikum, som så mange andre kulturhistoriske skatter i Norge. Det er et gravminne over fogden Michel Christensen. En del av platen er dessverre murt inn som terskel i skipets gjenmurte sydportal.
Platen har beslagornamentikk og dødssymboler samt evangelistsymboler i hjørnene.
«Sad [?] ofver Follug Leen End og Nedre Romerige 1628 Blef os vor 1 Barn Maren i tillige 31 ia 1630 af Gud gived. . . . etter mig 13 octobris 1630 ryktis herfra til Himmerig 18 octobris Der ævig vi som her med taare tog afsched samlis i glædens skare»
Engel med hodeskalle: Gravminnet til Gotthard Kerkring fra ca. 1705 i Marienkirche (aka St.-Marien-Kirche) i Lübeck.
Gravminne med hodeskaller (1664) i kirken Santa Maria della Catena i Palermo.
Gravminne (utydelig årstall) i Køge kirke i Danmark.
Gravminne med dødningehode og bein (1709) i Obere Pfarrkirche i Bamberg. Gravminnet er nå murt inn i veggen, men det er uvisst om dette er den opprinnelige plasseringen.
«Mig arma meniskia / har dödsens kropp.» Gravminne i gulvet i Roma kyrka på Gotland.
Döden giör mig intet häpen / Ändoch han är faselig
Ty han är af Christo dräpen, Och kan intet skada mig. Domen fruchtar jag eii stort, fast jag hafwer illa giordt: Ty then trösten jag ei glömmer*, att min broder JEsus dömer*.
*titulusstrek over den enslige m-en i "glömer", men den mangler i "dömer"
Mannen med ljåen i form av et skjelett. Bilde og tekst må være satt på gravminnet i ettertid. Selve gravminnet ser ut til å være fra slutten av 1700-tallet.
Jeg kjenner ikke opprinnelsen til denne teksten under illustrasjonen av kvinnen og døden, men en modernisert versjon gjenfinnes under kapittelet "Om den yttersta domen" i Förslag till förbättrade Kyrko-Sånger fra 1814 (salme nr. 406), utgitt i Stockholm og tilgjengelig på Google Books.
Gravhelle med dødningehoder i Visby domkirke (uten årstall). En person vanner graven, og opp av hodeskallene vokser det planter.
Detailj av gravminne fra 1773 i San Domenico-kirken i Palermo.
Gravminne fra 1641 i gulvet fra i Källunge kirke på Gotland.
Se flere gravminner i kirkegulv her …
Merkelig hodeskalle på gravminne i Täby kirke i nærheten av Stockholm. Kirken er mer kjent for sine kalkmalerier av Albertus Pictor.
Gravstøtte fra 1744 på Trinity Churchyard i New York. Hodeskallen med vinger er en motsats til tilsvarende engel med vinger, som var vanligere på disse gravstøttene. Se eksempler på siden om gravminner fra 1700-tallet.
Detalj av gravminne i Køge kirke. Årstallet er vanskelig å tyde, men det er enten 1633 eller 1635.
Detalj av gravminne fra 1691 i Køge kirke.
Detalj av gravminne i Marienkapelle i Würzburg fra begynnelsen av 1700-tallet.
Detalj av gravminne i Lübeck domkirke. Anno MD (1500).
Gravminne fra 1500 i Lübeck domkirke. Se detalj ovenfor.
Hodeskallenes tid er ikke helt forbi, som denne graven på kirkegården i Cefalù viser.
Chiesa di Anna dei Lombardi i Napoli.
Detalj av gravminne i normannerkirken St. Bartholomew the Great i London.
Detalj av marmorgrav fra 1697 i gulvet i San Pancrazio-kirken i Taormina på Sicilia.
Grav fra 1669 i Sankt Julian-kirken (Chiesa di S Giuliano) i Erice på Sicilia. Kirken er opprinnelig fra 1075 og ble bygget på kommando fra Roger II – Sicilias første konge. Normannerne – opprinnelig norsk-danske vikinger – hersket på Sicilia fra 1091.
Grav i gulvet i Chiesa di San Pancrazio (Taormina på Sicilia).
"Pregate per me povero peccatore" (Pray for me poor sinner)
San Giorgio dei Genovesi i Palermo er dekket av marmorgravminner fra det 16. til det 18. århundre. Dette er fra 1658. Innfelt og farget marmor ble etter hvert et viktig element i den sicilianske barokken. På 1600-tallet kom hodeskallene inn for fullt blant de visuelle elementene. Kirken ble bygget i 1576-1591 av arkitekten Giorgio di Faccio for søkkrike kjøpmenn og bankfolk fra Genova, som åpenbart ønsket å vise frem sin velstand og posisjon.
Hodeskalle i normannerkirken La Magione (også kalt Basilica della Santissima Trinità etc.) i Palermo.
Andre fremstillinger av hodeskaller
Putto med hodeskalle i Santo Stefano-kirken i Cefalù.
Denne lille hodeskallen er ca. 2 cm stor. Den ble funnet sammen med andre gravgaver under utgravninger i Monreale på Sicilia. Den er sannsynligvis fra 1500-tallet og kan ha hørt til et undertøysplagg. Du kan se den i det lille museet i tilknytning til benediktinerklosteret.
Det er rikelig med dødninghoder på Schönbornkapelle (påbegynt i 1721), som som er tilknyttet St. Kilian-domkirken i Würzburg (det nordlige tverrskipet).
Epitaf med dødningehode i Eskelhem kirke på Gotland. Fra midten av 1700-tallet. For Johan Bahr (død 1736) og Chr. Yttermarc (død 1754). Innskriften lyder: MORS OMNIA SOLVIT.
Dødninghode, hodeskalle, dødningskalle eller skjeletthode?
- Dødninghode (og dødningskalle) brukes som oftest om en visuell fremstilling av en hodeskalle.
- Hodeskalle kan være et kranium av et menneske eller et dyr.
- Skjeletthode ser mest ut til å være i bruk i kommersielle sammenhenger
- Dödskalle er det svenske ordet for dødninghode. Wikipedias definisjon lyder slik: «Dödskallen är en symbol bestående av ett kranium, oftast ett mänskligt. Det vanligaste sättet att använda dödskallen är som en symbol för död eller dödlighet. Dödskallen är en av de ting som ingår i en "carput mortuum" som används inom frimureriet.»
- Kranium er det anatomiske uttrykket.