Kirker fra middelalderen på Gotland

Väskinde kirke (Gotland)

Väskinde kyrka (Gotland)

Väskinde kirke ligger på vestsiden av Gotland, kun 12 kilometer fra Visby.

Den opprinnelige kirken her stammer fra slutten av 1100-tallet. Ombyggingen av den startet etter midten av 1200-tallet. Først kom koret med rett altervegg. Den opprinnelige kirken hadde apsis. Ca. 1300 ble det nåværende skip med to hvelv og tårn bygd.

Prekestolen fra 1690 er laget av Andreas Hamborger.

 

Planene om å gjøre kirketårnet høyere ble av en eller annen grunn skrinlagt.

 

Väskinde kyrka (Gotland)

Skipsportalen.

 

→ Krusifiks

→ Kalkmalerier

→ Portaler

→ Døpefonten

→ Gravminner

→ Alteroppsatsen

→ Glassmalerier

→ Sakramentskap

 

 

Koret

Koret i Väskinde kyrka (Gotland)

I trappen opp til høyalteret ligger deler av en bildestein fra 700-tallet. Den var opprinnelig hele 5,5 meter høy!

Legg merke til innvielseskorsene med lysestaker av jern.

 

I koret er det et meget vakkert sakramentskap innrammet av steinskulpturer samt «forlenget» av et veggmaleri.

Krusifiks

Krusifiks Väskinde kyrka (Gotland)

Krusifikset som henger over triumfbuen «är ett bygdearbete från 1200-talets förra hälft eller mitt, influerat av äldre franskpåvärkade krucifix på Gotland.» (Gunnar Svahnström i Gotlands kyrkor)

 

Kalkmalerier

Sjeleveiing. Kalkmaleri på nordveggen i Väskinde kyrka (Gotland).

 

kalkmålning av St. Göran i Väskinde kyrka

Kalkmaleriene i koret hører til de yngste i Väskinde kirke. De stammer fra 1500-tallet. Det eneste som er noenlunde helt, er dette av St. Georg i kamp mot dragen. Den hellige Georg av Kappadokia (d. ca 280?) er en av den katolske kirkes 14 nødhjelpere.

 

Kalkmaleri Väskinde kyrka

Kalkmalerier av hellige personer på korets øst og sørvegg.

 

 

Kalkmaleri på høyt oppe på sørveggen.

 

Kalkmaleri på nordveggen.

 

St. Peter korsfestet opp ned og Andreas til høyre. Kalkmalerier fra ca. 1300 på sørveggen.

 

Ornamenter i skipets tak.

 

Pasjonsfrisen

På skipets nordvegg er deler av pasjonsfrisen bevart.

 

Nattverden.

 

Pasjonsfriser i kirker på Gotland

Kalkmaleriene av den såkalte pasjonsmesteren ble laget i andre halvdel av 1400-tallet. I middelalderkirker på Gotland sto pasjonsfrisen på nordveggen, mens fremstillinger av scener fra Jesu barndom sto på sørveggen.

Anga, Boge, Bro, Ekeby, Endre, Fide, Gammelgarn, Ganthem, Gerum, Hamra, Källunge, Linde, Lojsta, Lummelunda, Mästerby, Norrlanda, Näs, Rone, Rute, Stenkumla, Sundre, Väskinde, Väte, Öja,

 

 

Portaler på Väskinde kirke

Korportalen

Korportalen fra andre halvdel av 1200-tallet har paralleller i Westfalen, men ikke på Gotland. I vimpergen sitter den velsignende Kristus, og på hver side står henholdsvis en øgle og en løve.

Korportalens figurer kan ha tilhørt en eldre kirke.

 

Den velsignende Kristus i vimpergen på korportalen.

Det samme motivet finnes på døpefonten.

 

Den velsignende Kristus i vimpergen på korportalen.

 

Nærbilde av den velsignende Kristus i vimpergen på korportalen.

 

Korportalen på Väskinde kirke har ingen paralleller på Gotland.

 

En løve på Väskinde kirkes korportal.

Eksempler på løven som motiv i kunst

 

En svært slitt figur av en drage (?) på korportalen.

 

Skipsportalen

Skipsportalen - «en perspektivisk portal med taggig dubbel tympanonkontur och högspetsigt vimpergfält» (Gunnar Svahnström i Gotlands kyrkor).

Til venstre en liten dør inn til et bønnekammer. Muligens sto døren alltid åpen for pilegrimer. Fra dette rommet er det et kikkehull (hagioskop) slik at man kan se inn i kirkerommet.

Hagioskop i middelalderkirker på Gotland

Atlingbo • Bro • Endre • Martebo • Vall • Visby: Drottens kirkeruin • Väskinde

 

Dekorasjoner ved skipsportalens søyleføtter.

 

Skipsportalen sett fra bakken.

 

Tympanon på skipsportalen.

 

Vekstornamentikk på kapitelfrise.

 

Vekstornamentikk på korportalens kapitelfrise.

Tårnportal på nordsiden

En enkel, spiss portal med udekorert tympanon står på tårnets nordside.

 

Døpefonten

Den velsignende Kristus (se pantokrator-fremstillinger) på Majestatis’ døpefont fra slutten av 1100-tallet. Det samme motivet finnes på korportalen.

Fargene stammer fra 1700-tallet.

 

Døpefonter laget av Majestatis finnes blant annet i Ekeby, Gerum, Lokrume, Väskinde.

 

 

Per-Erik Skramstad i Väskinde kirke på Gotland

Døpefonten er laget av Majestatis på slutten av 1100-tallet. Det er et fascinerende verk.

 

Kristus som verdenshersker velsigner verden med evangelistsymboler utenfor mandorlaen.

Se fremstillinger av Kristus her

 

 

 

 

Frembæringen i templet.

Jesus fremstilles i tempelet: Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. For det står skrevet i Herrens lov: Alt førstefødt av hankjønn skal være viet Herren. De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver: et par turtelduer eller to dueunger. (Lukas 2,22-24)

 

 

En av de tre vise menn kommer med gaver til jomfru Maria og Jesus-barnet.

De tre vise menn og barnemordene i Betlehem (Matteus 2,2–16)

2 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. 5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.» 7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land. Herodes vil drepe barnet 13 Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» 14 Han stod da opp, tok barnet og moren og drog samme natt av sted til Egypt 15 og ble der til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. 16 Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende og gav ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre; dette svarte til det han hadde fått vite av vismennene om tiden. (Bibelen 1978/85)

 

Maria hos Elisabet.

Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.» […] Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem. (Lukas 1,39-56).

 

 

Kristus i krybben.

 

Jesu fødsel.

 

De tre vise menn og barnemordene i Betlehem (Matteus 2,2–16)

2 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. 5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.» 7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land. Herodes vil drepe barnet 13 Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» 14 Han stod da opp, tok barnet og moren og drog samme natt av sted til Egypt 15 og ble der til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. 16 Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende og gav ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre; dette svarte til det han hadde fått vite av vismennene om tiden. (Bibelen 1978/85)

 

 

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. (Lukas 2,8-18)

 

Gjeterne t.h. kommer til Josef og Maria.

 

 

 

 

 

Monster på døpefonten i Väskinde kirke.

Monster på døpefonten i Väskinde kirke.

 

Monster på døpefonten i Väskinde kirke.

Monster på døpefonten i Väskinde kirke.

 

To slangespisende monstre på døpefonten i Väskinde kirke (Gotland)

To slangespisende monstre på døpefonten i Väskinde kirke.

 

Monster på døpefonten i Väskinde kirke.

 

Alteroppsatsen fra 1690

Altertavlen i sandsten ble laget i 1690.

I trappen opp til høyalteret ligger deler av en bildestein fra 700-tallet. Den var opprinnelig hele 5,5 meter høy!

 

Baksiden av altertavlen.

 

Sakramentskap

I koret er det et meget vakkert sakramentskap innrammet av steinskulpturer samt «forlenget» av et veggmaleri.

 

 

Interiør

Tårnrommet, hvor døpefonten står.

 

Hagioskop

Den lille døren til venstre leder inn til hagioskopet.

 

Kikkehullet som ble brukt til å se inn i kirkerommet.

 

Smijernsbeslag.

 

Gotland Gotlands Museum Alskog kyrka Alva kyrka Anga kyrka Ardre kyrka Bara ruin Barlingbo kyrka Björke kyrka Boge kyrka Bunge kyrka Burs kyrka Buttle kyrka Bäl kyrka Dalhem kyrka Eke kyrka Ekeby kyrka Endre kyrka Eskelhems kyrka Fardhem kyrka Fide kyrka Fleringe kyrka Fole kyrka Follingbo kyrka Fröjel kyrka Gammelgarn kyrka Ganthem kyrka Garde kyrka Gerum kyrka Gothem kyrka Grötlingbo kyrka Guldrupe kyrka Gunnfjauns kapell Hablingbo kyrka Hall kyrka Halla kyrka Hamra kyrka Havdhem kyrka Hejdeby kyrka Hejnum kyrka Hemse kyrka Hörsne kyrka Kräklingbo kyrka Källunge kyrka Lau kyrka Levide kyrka Linde kyrka Lojsta kyrka Lokrume kyrka Lye kyrka Lummelunda kyrka Lärbro kyrka Martebo kyrka Mästerby kyrka Norrlanda kyrka När kyrka Näs kyrka Othem kyrka Roma Rone kyrka Rute kyrka Sanda kyrka Silte kyrka Sproge kyrka Stenkumla kyrka Stenkyrka kyrka Stånga kyrka Sundre kyrka & kastal Tingstäde kyrka Tofta kyrka Träkumla kyrka Vall kyrka Vallstena kyrka Vamlingbo kyrka Viklau kyrka Vänge kyrka Väskinde kyrka Västergarn kyrka Västerhejde kyrka Väte kyrka Öja kyrka Östergarn kyrka Sankta Karins kirkeruin Portaler Rauker Gålrums gravfält Torsburgen Kastaler Døpefonter Tjuvmjölkerskan

 

 

 

Til toppen av siden