Kräklingbo kirke (Gotland)
Kräklingbo kirke. Koret og «korutspringet» stammer fra den romanske kirken – kjernekirken – som skal ha blitt innviet i 1211. Opprinnelig hadde koret apsis. Koret antas å være bygget ca. 1175, ifølge Roosval og Lagerlöf. Et planlagt tårn ble aldri realisert. Kirken har to vakre og spesielle portaler på sørsiden, begge malt i rødt, gult og svart – sannsynligvis på 1600-tallet, muligens på bakgrunn av en fargetradisjon fra middelalderen.
Regnskapene for 1699–1798 står det «Kraecklingbo Kyrkia kallas Bartholomaeus, och Kyrkiomessodagen celebreras på Michaelis dag».
Herjet av russerne («Muschowiterna») i 1717
I regnskapene for 1717 beskrives russernes herjinger: «Ao: 1717 från d. 10 Juliij til den 14 ejusdem [den samme måned], på hwilka dagar Muschowiterna belägrade sig här i Socknet på Tiengwide rum, blef denne här Kräcklingboo Kyrkia plundrat, så til dess penningar, i dess kista som sunderhuggen blef, som på altaret til allt dess skrud, som war kalk och disk af silfwer, altarböckerna, med den nya bibelen in folio, Psalmböckerna, och altarkläde af laken, med liusestakarne och mera. Item ljusekronan af prädikostolen. Tennskålen ur funten. Item twenne messehaklar og twenne messoskiortor, sampt båda klockorna ur kyrkio-Tornet; På samma tid blef Kräcklingboo, Ange, Nygarn och Gamblegarns socknar med Norrlanda kyrkia, sampt Peetsarfwe och Bringes i Norrlanda alldeles utplundrade» (nedskrevet av kyrkoherde Erasmus Ahlroot, gjengitt i Johnny Roosval og Erland Lagerlöf: Sveriges kyrkor. Gotland, bd. IV, hefte 4. Kräklinge ting, nordvästra delen: Kyrkorna i Kräklingbo, Anga och Ala. Stockholm, 1959.)
Skrivemåter og alternative navn på Kräklingbo kirke og Kräklinge ting
1412 Krächlingeboting
1482 Kräklingabo
1523 Kreglingbo ting
1717 Kräcklingboo Kyrkia
Bartholomaeus (1798?) - kirkens navn på folkemunne(?)
Kraecklingbo Kyrkia (1798?)
Se Roosval og Lagerlöf 1959 for kilder.
Interiøret. Prekestolen ble laget av Visby-snekkeren Jochim Sterling i 1687. Døpefonten med et praktfullt trelokk ble laget i 1670.
Krusifiks
Krusifikset er sannsynligvis laget av «Hejnummästaren», som virket på første halvdel av 1200-tallet. Under restaureringen i 1908–1910 ble det malt i de fargene vi ser i dag.
Da Roosval/Lagerlöf skrev boken om Kräklinge ting (utgitt i 1959) hang krusifikset på nordveggen.
Kristus som konge. Malingen stammer fra 1908–1910.
Kalkmalerier
Restaurert kalkmalerisuite fra 1211. Korsfestelsen og oppstandelsen til høyre for sakristiportalen ble malt i 1908 i middelalderromantisk stil.
Frembæringen i tempelet. Josef bærer et bur med to duer
De hellige tre konger hos Maria og Jesusbarnet.
Jesu fødsel.
Bebudelsen og Maria hos Elisabet.
Bebudelsen
Maria bebudelse: Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som hette Nasaret, til en jomfru som var trolovet med Josef, en mann av Davids ætt; hennes navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Det ble sagt at hun ikke kunne få barn, men nå er hun alt i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. (Lukas 1,26-38)
Maria hos Elisabet
Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.» […] Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem. (Lukas 1,39-56).
Dette kalkmaleriet skiller fra fra suiten ellers. Roosval og Lagerlöf skriver: «Den nu omtalade gruppen begränsas i Ö av en lodrät linje. På andra sidan vidtar en ny serie med figurer i större skala och med annan färghållning under samma palmettbård, som ovan beskrivits (fig. 531). T. v. ett kvinnligt helgon i brunviolett dräkt med vita och gröna bårder och vitt dok. T. h. därom en biskop, som håller ett hjul och en palmkvist (?). Han står vid en egendomlig pagodliknande edicula med svarta kolonner och tre spetsiga takhuvar samt från taklisten uppstigande triangelformiga prydnader med kulspiror. Där nedanför rankor och sicksackornament nymålade efter mönster från korbänksmålningarna. Dessa muralmålningar äro stilfränder till de kända målningarna i Bjäresjö i Skåne och Brinay i Frankrike, samt till den gotländske stenmästaren Sighrafs arbeten.» (S. 491–492)
Portaler
Kräklingbo kirke har to vakre og meget interessante portaler på sørsiden, begge malt i rødt, gult og svart – sannsynligvis på 1600-tallet, muligens på bakgrunn av fargebruken i middelalderen.
Korportalen
Korportalen.
Korportalen.
Korportalen (detalj). Til venstre: en engel med røkelseskar.
Korportalen (detalj).
Korportalen (detalj).
Skipsportalen
Skipsportalen. Figuren kan være Bartolomeus. Roosval og Lagerlöf skriver: «Överst i tympanon en man med bok i höger hand och ett smalt föremål i den vänstra. Föremålet kan föreställa ett knivblad, aposteln Bartolomeus' attribut. Bartolomeus har angivits som kyrkans patron.» (s. 478)
Skipsportalen.
Skipsportalens østre kapitelfrise. Til høyre ses muligens St. Georg (sv. Göran), en av de 14 nødhjelperne.
Skipsportalens vestre kapitelbånd. Til venstre skimtes muligens St. Olav.
St. Olav (?) på skipsportalens vestre kapitelbånd.
Vestportalen
Vestportalen.
Gravminner
Gravsten fra 1580-tallet (siste siffer mangler) utenfor Kräklingbo kirke på Gotland.
Soppformet bildestein fra 700-1100-tallet, gjenbrukt som gravstein i 1582. Teksten i svensk oversettelse: «GUDS ÅR 1582 LÄT MARGARETA GURPA LÄGGA DENNA STEN ÖVER SIN SALIGE HUSBONDE MATS G(AV eller MED) NAMN. GUD GIVE HONOM SALIG UPPSTÅNDELSE///OIHG»
Gravminne (?) fra 1722.
Gravminner ved Kräklingbo kirke.
Alterskap fra ca. 1500
Alterskap fra begynnelsen av 1500-tallet. Det er laget av den såkalte Ekemästaren. Den kraftige polykromien stammer fra Wilhelm Pettersons restaurering i 1908.
I 1799 skrev Hilfeling: «Altartaflan är gammal och nog förstörd, bibehålles endast derföre att Bönderne ej vilja mista sin goda S Bartholomaeus som skall vara Kyrkans gamla Patron!»
I 1820 fikk Kräklingbo kirke en ny altertavle. Da ble middelalderskapet satt til oppbevaring i sakristiet. En periode sto det i Gotlands Fornsal.
I corpus står Maria og Elisabet. Til venstre: Sankt Nikolaus. Til høyre: Sankt Bartolomeus.
I venstre dør (for oss: Sankt Georg og den hellige Katarina av Aleksandria.
I høyre dør: Sankt Barbara och hellige Olav.
Fra venstre: Sankt Nikolaus, Maria, Elisabet og Bartolomeus.
«Inskrifter i gloriorna i svag relief i krederingen: I Marias GRACIA PLE, i Elisabets vox SALVTACIONIS POS, i Bartolomeus' SANCT BARTELMEUS, i Nikolaus' SANTUS N .... v.» (Roosval/Lagerlöf s. 496)
Flere bilder fra Kräklingbo kirke
«De i svart och vitt målade konsekrationskorsen, 2 i korutsprånget, l i koret och 3 i långhuset, höra icke till 1211 års invigning utan till en ny konsekration efter det unggotiska ombygget.» (Roosval/Lagerlöf s. 490)
Lagerlöf viser til denne innskriften på veggen når han skriver at kirken ble innviet i 1211.
ANNO : DNI : M : cc : XI (= Herrens år 1211).
Vindmølle på veien til Kräklingbo.