De 14 nødhjelperne – først og fremst slik de er fremstilt i kirker på Gotland

Dionysius Georg Katarina Kristoffer Margareta Akakios Barbara Blasius Cyriacus Ilian/Egidius Erasmus Eustacius Pantaleon Vitus Lokale varianter

Den hellige Dionysius av Paris (d. ca 258?)

Sankt Dionysos, en fransk biskop som ble halshogd i Paris, avbildes ofte som biskop med det halshogde hodet i sine hendene. Veggmaleri fra 1400-tallet. Dionysos er en av de fjorten nødhjelperne.

Han kom på 200-tallet som misjonær fra Roma til Gallia, hvor den romerske stattholderen fikk ham halshogd. I 626 bygde den franske kongen Dagobert I (629-39) et kloster oppkalt etter ham med katedralen Saint-Denis, som ble gravkirke for de franske kongene. Han ble anropt ved hodelidelser, hundebitt, syfilis og samvittighetsangst.

Den hellige Georg av Kappadokia (d. ca 280?)

Den hellige Georg på en bronsedør i Monreale-katedralen utenfor Palermo (Sicilia)

Den hellige Georg på en bronsedør i Monreale-katedralen utenfor Palermo (Sicilia).

Fremstillinger av den hellige Georg når han dreper dragen, finnes bl.a. i Norrlanda kirke. Den hellige Georg av Kappadokia er også kjent som sv. Göran, it. Giorgio, en. George, lat. Georgius, da. Jørgen.

 

Hemse kirke på Gotland: St. Göran (den hellige Georg) dreper dragen. Malt av «pasjonsmesteren» eller hans verksted på midten av 1400-tallet.

 

Norrlanda kyrka: Den hellige Georg dreper dragen

Norrlanda kirke: Den hellige Georg dreper dragen.

Georg var en romersk offiser som ble henrettet som kristen martyr. Ifølge overleveringen bekjempet han en drage. Han blir fremstilt som en ridder med fane, sverd eller spyd i ferd med å drape dragen. Han blir anropt mot spedalskhet, husdyrsykdommer, i trosvanskeligheter og i krig.

 

Kalkmaleri av St. Georg (St. Göran) som dreper dragen

Kalkmaleri av St. Georg (St. Göran) som dreper dragen i Bäl kirke på Gotland.

Den hellige Katarina av Alexandria

Madonna og Jesusbarnet. Til venstre døperen Johannes, til høyre den hellige Katharina fra Alexandria
Ukjent maler, tempera på tre. 1420. Nå i Museo Diocesano i Palermo.

Gotland finnes fremstillinger av den hellige Katarina av Alexandria i Norrlanda kirke og Rute kirke. Hörsne kirke er viet til den hellige Katharina.

 

Pasjonsmesteren: den hellige Katarina av Alexandria. Rute kyrka

Rute kirke: Pasjonsmesterens bilder av den hellige Katarina av Alexandria står på skipets nordre vegg.

Katarina av Alexandria led martyrdøden under keiser Maxentius (308-12) etter en teologisk disputt. Hun blir fremstilt med et (ofte istykkerslått) hjul og sverd. Hun blir anropt av arme syndere og vitenskapsmenn, og mot sykdommer i halsen og av alle slag, særlig i hode og tunge, ved språkvanskeligheter, melkeløshet hos ammende mødre og ved søk etter druknede.

 

Horæ ad usum Fratrum Prædicatorum, dites Heures de Frédéric d’Aragon
Author : Todeschino, Ioan (14..-1503?). Enlumineur
Author : Bourdichon, Jean (1457 ?-1521). Enlumineur
Author : Maître de Claude de France (14.-15.). Enlumineur
Publication date: 1501-1502
BNF, Latin 10532

 

BNF, Latin 920

 

Stundenbuch
BSB Clm 10092, Rouen, Ende 15. Jh.

 

Saint Catherine of Alexandria; Taddeo Crivelli (Italian, died about 1479, active about 1451-1479); Ferrara, Emilia-Romagna, Italy; about 1469; Tempera colors, gold paint, gold leaf, and ink on parchment; Leaf: 10.8 x 7.9 cm (4 1/4 x 3 1/8 in.); Gualenghi-d'Este Hours
Getty, Ms. Ludwig IX 13, fol. 187v

Digital image courtesy of the Getty's Open Content Program.

 

 

The Martyrdom of Saint Catherine
Artist/Maker: Lieven van Lathem (Flemish, about 1430 - 1493)
Culture: Flemish
Place: Antwerp (illuminated), Belgium; Ghent (written), Belgium (Place Created)
Date: 1469
Medium: Tempera colors, gold leaf, gold paint, silver paint, and ink on parchment
Object Number: Ms. 37 (89.ML.35), fol. 48
Dimensions: Leaf: 12.4 × 9.2 cm (4 7/8 × 3 5/8 in.)

Digital image courtesy of the Getty's Open Content Program.

 

Den hellige Kristoffer (også kalt Kristoforos, d. ca 250?)

Han er kjent som Kristusbærer. I 452 ble en kirke oppkalt etter ham i Kalkedon. Han blir ofte fremstilt med et stort tre i hånden og Jesusbarnet på skulderen. Han ble anropt av veifarende, i uvær og ved branner, mot tørke, hagl og uvær, mot øyenlidelser, tannsmerter, sår og epidemier, særlig pest, ved uventet og uforberedt død.

Den hellige Kristoffer på kalkmaleri i Väte kirke på Gotland

Den hellige Kristoffer med Jesus-barnet på skulderen. Kalkmaleri i Väte kirke på Gotland.

 

Vamlingbo kyrka: Kalkmaleri av den hellige Kristoforos

Vamlingbo kirke på Gotland: Kalkmaleri (ca. 1320) av St. Kristoffer som bærer Jesusbarnet. Under: sakramentskapet.

 

Kalkmaleri av den hellige Kristoffer i Hörsne kirke på Gotland

Kalkmaleri av den hellige Kristoffer i Hörsne kirke på Gotland. (Kontrastene i bildet er forsterket i Photoshop.)

Den hellige Margareta av Antiokia (275-290)

Den hellige Margareta av Antiokia (f.eks. Anga kirke).

Sankta Margareta. Pasjonsfrise Anga kyrka

Sankta Margareta fremstilles i en rekke bilder på veggen, malt av Pasjonsmesteren (1400-tallet). På dette bildeutsnittet tortureres hun.

Sankta Margareta (289–304) led martyrdøden i Antiokia. Hun ble kastet ut av faren. Da hun avviste «prefekten Olybrius», ble hun kastet i fengsel og torturert. I fengselet skal hun ha møtt djevelen i form av en drage. Djevelen svelget henne, men kastet henne opp fordi hun holdt et kors i hånden. Hun ble etter hvert halshugget under kristenforfølgelsene da keiser Diokletian regjerte. Hun blir ofte fremstilt med korsstav og med en drage som symbol på djevelen som hun hadde overvunnet. Hun ble anropt av kvinner, særlig gravide, og ved barsel.

Den hellige Pantaleon av Nikomedia (d. ca 305)

Han var livlege for den hedenske keiser Maximian (286-305) og led martyrdøden under keiser Diokletian. Han ble fremstilt med lang kappe med hendene naglet på hodet eller et uringlass i hånden. Han ble anropt av leger, alle slags syke og ensomme, mot hodesmerter og tuberkulose, mot kvegsykdommer, gresshoppeplager og ved forlatthet.

Den hellige Eustacius av Roma (d. 118)

Han var oberst i hæren under keiser Trajan (98-117) og henrettet på grunn av sin kristne tro. Han ble fremstilt som jeger med en hjort med et kors i geviret. Han ble anropt mot ulver, pest sult og krig, under store trengsler og skjebnesvangre uhell.

 

Den hellige Akakios av Armenia (d. 130)

Akakios (Acasius) var en romersk offiser og en av de Ti tusen martyrer som ble korsfestet på fjellet Ararat under keiser Hadrian (117-38) på grunn av sin kristne tro. Han ble fremstilt som soldat med tornebusk og korsbjelke. Han ble anropt i dødsangst og tvil.

Den hellige Barbara av Nikomedia (d. ca 306?)

Hun ble ifølge legenden mishandlet på det mest grusomme og halshogd av sin egen far. Hun blir fremstilt med et tårn med tre vinduer eller hostiebeger og palme. Hun ble anropt mot feber og plutselig død, hjelper mot brann og torden, feber og pest og for en god død. Hun var skytshelgen for blant andre bergverksarbeidere, arkitekter, geologer og artillerister.

Den hellige Blasius av Sebasteia (d. ca 316?)

Han var biskop av Sebasteia (Sebaste) i Armenia (i dag Sivas i Tyrkia). Legenden forteller at han i fengselet reddet med sine bønner en ung mann som hadde fått et fiskebein i halsen. Han ble fremstilt som biskop med to brennende talglys. Han ble anropt ved halslidelser (blant annet fiskebein i halsen) og hudsykdommer, blødninger, byller, tannsmerter og pest, ved stormskader.

Den hellige Erasmus av Formia (d. ca 303)

Han var biskop av Formiae (nå Formia) i Campania i Sør-Italia og led martyrdøden under keiser Diokletian (284-305). Han ble fremstilt som biskop med skipsvinde. Han ble anropt av enker, foreldreløse og som hjelper ved kolikk, magesmerter og smerter i underlivet, kramper, ved fødsler, mot kvegepidemier.

Den hellige Cyriacus av Roma (d. 303)

Han var en romersk diakon som led martyrdøden under kristenforfølgelsene i Roma. Han ble fremstilt som diakon som driver ut demoner, med en pengepung i hånden. Han ble anropt ved besettelse og meget store fristelser og mot barnesykdommer. Han var en hjelper i dødstimen og mot anfektelser.

Den hellige Vitus av Lucania (ca 293-ca 305)

Han var tolv eller syv år gammel da han led martyrdøden rundt 305. I 1355 ble hans hode overført til St. Veitsdomen i Praha. Han ble fremstilt som et barn med oljekjele eller en hane. Han ble anropt av unge mennesker og barn samt ved kramper og nervesykdommer som St. Veitsdans og epilepsi, mot lyn og torden, brannfare, mot hunde- og slangebitt, besettelse, dødslengsel, mot sengevæting, for bevaring av kyskhet.

Den hellige Egidius av Provençe (ca 640-710), også kalt St. Ilian

Den hellige Egidius av Provençe (ca 640-710), også kalt St. Ilian

Östergarn kirke er muligens viet til denne helgenen St. Ilian (St. Egidius).

Han er den eneste ikke-martyren blant de fjorten nødhjelperne. Han kom fra Hellas og grunnla det som ble benediktinerklosteret St. Egidius (Saint-Gilles) i Provençe.

Han blir fremstilt som abbed med en hind som er truffet av piler.

Han blir anropt av angerfulle skriftende og ammende mødre, han var hjelper ved brann, tørke, storm og ulykke, mot pest, i sjelenød og forlatthet, mot ufruktbarhet hos mennesker og dyr.

 

Lokale varianter

Det var flere lokale varianter av listen. En eller flere av disse fjorten kunne være byttet ut med en av følgende:

Den hellige Agatha av Catania på Sicilia (også Agathe, også ca 225-ca 251).

St. Agatha fremstilles ofte med en tang i hånden og ett eller begge bryst løsrevet fra kroppen, ofte på et fat eller i tangen.

 

St. Agatha med tang og avskåret bryst. Skulptur fra 1500-tallet i domkirken i Taormina.

 

Den hellige Agatha får brystene revet av under tortur

Den hellige Agatha får brystene revet av under tortur. Bilde på en prosesjonsvogn som nå står i Museo Diocesano di Palermo.

Den hellige Leonard av Limoges (d. 559?) [i stedet for Egidius eller Kyriakos]

Den hellige Nikolas av Myra (ca 280-ca 345) [i stedet for Erasmus eller Vitus]

Pave Sixtus II (257-58) [i stedet for Dionysius]

Den hellige Rochus av Montpellier (ca 1295-1327?) [i stedet for Pantaleon]

Den hellige Sebastian (d. ca 300)

Den hellige Florian av Lorch (d. 304)

Den hellige Osvald av Northumbria (ca 604-42)

Den hellige Magnus av Füssen [Mangold] (ca 699-ca 772)

Den hellige Wolfgang av Regensburg (ca 924-94)

Den hellige Antonius den Store (ca 251-356), en av «de fire marskalker»

Den hellige Hubert av Liège (656-727), en av «de fire marskalker»

Den hellige pave Kornelius (251-53), en av «de fire marskalker»

Den hellige Quirinus av Neuss (d. ca 130), en av «de fire marskalker»

 

Andre hellige / helgener

Boucicaut-mesteren

Sankt Laurentius med risten han ble torturert på, døperen Johannes peker på lammet, sankt Peter med nøkkelen til Himmelriket, Katarina av Aleksandria med hjul og sverd.

Boucicaut-mesteren (fransk bokmaler, aktiv ca. 1390-1430) i Paris. Tempera, gull, ca. 1415-1420. 20,5x14,8 cm. Getty, Ms. 22, fol. 257.

 

Martin av Tours

Kalkmaleri i Hejdeby kirke på Gotland

Den hellige Martin av Tours deler sin kappe i to for å gi den ene halvdelen til en tigger. Den lille kappen han da hadde tilbake, capella, har gitt opphav til ordet kapell. Kalkmaleri i Hejdeby kirke på Gotland.

 

(Paris, BnF, Latin 9474 f.189v)

Sankta Appollonia

Plageånder trekker ut tennene til Sankta Appollonia i et kalkmaleri på veggen i Rone kirke på Gotland.

Kilder

Hovedkilde for tekst om helgenene: Katolsk.no

 

 

Gotland Gotlands Museum Alskog kyrka Alva kyrka Anga kyrka Ardre kyrka Bara ruin Barlingbo kyrka Björke kyrka Boge kyrka Buttle kyrka Bäl kyrka Dalhem kyrka Eke kyrka Ekeby kyrka Fardhem kyrka Fide kyrka Fole kyrka Follingbo kyrka Gammelgarn kyrka Ganthem kyrka Garde kyrka Gerum kyrka Gothem kyrka Grötlingbo kyrka Gunnfjauns kapell Hablingbo kyrka Halla kyrka Hamra kyrka Hejdeby kyrka Hemse kyrka Hörsne kyrka Källunge kyrka Lau kyrka Lojsta kyrka Lokrume kyrka Lye kyrka Lärbro kyrka Martebo kyrka Mästerby kyrka Norrlanda kyrka Näs kyrka Othem kyrka Roma Rone kyrka Rute kyrka Sanda kyrka Sundre kyrka & kastal Vallstena kyrka Vamlingbo kyrka Viklau kyrka Vänge kyrka Västergarn kyrka Västerhejde kyrka Väte kyrka Öja kyrka Östergarn kyrka Sankta Karins kirkeruin Portaler Rauker Torsburgen Kastaler Døpefonter Tjuvmjölkerskan