Othems kyrka (Gotland)
Othem kirke på Gotland. Koret og skipet (sv. långhuset) ble bygget på midten av 1200-tallet. Tårnets nedre del og den gjenmurte portalen på nordsiden har hørt til en eldre stenkirke, som muligens ble innviet i 1211.
Det mest bemerkelsesverdige ved kirken er alle kalkmaleriene i koret, som stammer fra tre forskjellige århundrer. Selv i sin hardt restaurerte fremtoning gjør de inntrykk:
- 1200-tallet (hvelv i koret, muligens ca. 1240)
- Begynnelsen av 1300-tallet (Maria og Jesus)
- Begynnelsen av 1400-tallet: apostelfrisen
Strelow angir 1086 som Othem kirkes byggeår. Den gjenmurte romanske portalen kan være fra denne kirken.
At prestene på den gotlandske landsbygden kunne være litt av noen personligheter, kan man lese om i Gotlandskyrkan under dansktiden och dess förspel (av Tryggve Siltberg), som refererer en rekke rettssaker mot prester i årene 1574-1640. Othem-presten herr Peder Andersen nevnes som prest i 1578. Elleve år senere får hans hustru tillatelse til å gifte seg på nytt, noe som synes å ha sammenheng med at presteektemannen ble avsatt som prest tre år før. Han «war her fra fordreffuit for sin troldoms skyld». (Siltberg s. 429)
Krusifiks av Bertil Nyström fra 1982
Krusifikset fra 1982 er laget av Bertil Nyström.
Krusifiks, prekestol og koret i bakgrunnen.
Kalkmalerier
Kalkmaleriene i Othem kirke gjør inntrykk til tross for at de er hardt restaurert av Carl Wilhelm Pettersson, som også ble sluppet løs i Ardre kirke, hvor han virkelig boltret seg med penselen. Veggdekorasjonene ble overkalket i 1693. Ved brannen i 1908 dukket de opp igjen.
Maria og Jesusbarnet. Detalj av kalkmaleri av «osedvanligt hög klass» (Lagerlöf og Svahnström) fra begynnelsen av 1300-tallet.
Mellom hodene står IHC i majuskler «av samma typ som på Nicolaus' gravsten av 1335» (Nils G. Wollin i Sveriges kyrkor. Rute setting. Stockholm, 1935).
Maria og Jesusbarnet. Kalkmaleri fra begynnelsen av 1300-tallet.
Kalkmaleri i korets hvelvkapper fra midten av 1200-tallet. I midten: Livstre med fugler. To bueskyttere (ondskapens representanter) forsøker å drepe dem. Et liknende motiv kan du for eksempel se i en (mildt sagt mer eksklusiv variant av mosaikk i normannerslottet La Zisa i Palermo (se bilde nederst på siden). Kristus er i en medaljong under treets rot.
Nærbilde av bueskytterne. Til venstre ser du at tre piler på magisk vis har endret retning og er på vei mot bueskytteren. Fra midten av 1200-tallet.
Nils G. Wollin beskriver denne takdekorasjonen slik: De äldsta målningarna äro korvalvets. På ö. valvkappan synes ett stort träd med rundflikiga blad. Under trädets rötter strömmande vatten och - på sköldmuren - välsignande Kristus i halvfigur. Nedanför en hund och två män, skjutande med pilar mot två fåglar, vilka sitta i grenverket. Trädet betyder gemenskapen med Gud, det är vattnat av paradisfloderna. Fåglarna äro själar, jägarna den djävulska makten. På motstående valvkappa vingad drake med lång stjärt med utväxter lik en flammande eldbrand, också symbol av den djävulska makt som hotar trädet, samt vilt utspärrade klor och bladlik tunga. (Nils G. Wollin i Sveriges kyrkor. Rute setting. Stockholm, 1935)
I en annen hvelvkappe trues livstreet av en drage (fra midten av 1200-tallet).
Sankt Dionysos, en fransk biskop som ble halshogd i Paris, avbildes ofte med det halshogde hodet i sine hendene. Veggmaleri fra 1400-tallet. Dionysos er en av de fjorten nødhjelperne.
Den katolske kirkes 14 nødhjelpere i kirker på Gotland: den hellige Dionysius av Paris (f.eks. Othem kirke), den hellige Georg av Kappadokia (sv. Göran, it. Giorgio, en. George, lat. Georgius, da. Jørgen, se f.eks. Norrlanda kirke og Hemse kirke), den hellige Katarina av Alexandria (f.eks. Norrlanda kirke og Rute kirke), den hellige Margareta av Antiokia (f.eks. Anga kirke).
Detalj av frisen med Kristus, St. Dionysos og apostlene (begynnelsen av 1400-tallet). Apostelfrisen ble «hårt restaurerad» da kalkmaleriene ble tatt frem igjen etter å ha blitt overkalket i 1693 (samme år som det forferdelige jordskjelvet rammet Noto og andre byer sør på Sicilia).
Mannen med det bustete håret til høyre er Mattias (den Mattias som ble apostel etter at Judas Iskariot var død?).
Paulus.
Frisen i koret med Kristus og apostlene.
Kristus i en mandorla med sol og måne på hver side. Til venstre for ham står Johannes, på hans høyre side står Filip.
Portaler
Skipets sørportal.
De to portalene på sørsiden er svært like og har stilisert vekstornamentikk på kapitelbåndene.
Detalj av en av sørportalene. Begge sørportalene har stilisert vekstornamentikk på kapitelbåndene.
Døpefonten
Døpefonten (muligens laget av av Sighraf) er et sørgelig skue.
Gravminner
Gravsten i kirkegulvet fra 1654 med dødningehode (i profil!) og timeglass.
Detalj av gravminne med runer.
Gravminne fra 1695 for Mårten Fries og Margareta Schroders.
En av de to gravstenene med runer i Othem kirke. Ikke datert (?).
Gravminner på Othem kirkegård. Årstall ikke tilgjengelig.
Alteroppsatsen
Alteroppsatsen av sandstein med en malt fremstilling av korsfestelsen er datert til 1693, det samme året som alle veggmaleriene ble overkalket.
Flere bilder
Bueskyttermotivet i La Zisa i Palermo
Livstre med fugler i normannerpalasset La Zisa i Palermo. To bueskyttere (ondskapens representanter) forsøker å drepe dem.