Gravstøtter av tre
Av forståelige grunner er det sjelden man ser gravstøtter av tre – de er av natur forgjengelige og blir derfor som oftest brukt til midlertidige gravminner. Men noen steder brukes de som vanlige gravminner.
To gravstøtter av tre som er tatt inn fra kirkegården og plasser inne i Sjonhem kirke på Gotland.
Gravminner av tre på kirkegården ved Lojsta kirke på Gotland og er fra 1897.
Gravminner av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)
Gravminne av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)
Gravminne av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)
Gravminner av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)
Gravminne av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)
Gravminner av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)
Gravminner av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)
I en kirkegårdsport til Bunge kirkegård står det restaurerte trekorset over Katarina Kristina Häglund («Kajsa-Stina»). Hun var gift med en fergemann, og da han døde, overtok hun driften av fergen. Dette holdt hun på med i 25 år. Hun var en høyt ansett kvinne.
Ett av tre gravminner av tre som er tatt inn i Lau kyrka på Gotland. Årstallet 1910 synes å stå nederst i høyre hjørne.
Gravminner av tre i Lau kyrka på Gotland.
Trekors omtalt i Camilla Collett: Eventyrsara og hendes Datter
«Det skumrede allerede, da jeg gik tilbage gjennem den triste, nøgne Egn af Kirkegaarden, hvor Almuen har sine Grave. Et Trækors af en egen Form faldt mig i Øinene. I Midten var anbragt en liden Dør, der syntes at lukke for et Skab og havde den pirrende Indskrift:
Lok op den Dørr,
Se hvad der staar,
Lok den igjen,
Før du Bort gaar.
Jeg fulgte naturligvis Opfordringen. Indenfor stod: Sara Sandmark, født 1760, død 1836. Sara Sandmark! Sara Trænæse! Eventyrsara! Altsaa her hviler du, gamle Sara! Det var, ligesom Erindringen greb mig ved Fligen af mit Klædebon og vilde ikke slippe mig denne Aften; overvældet sank jeg ned i Græsset og tabte mig ganske i den Række nye Scener og Billeder, dette Navn havde vakt hos mig. Sara var Moder til vor Barnepige, vor prægtige, uforlignelige Lisbeth Maria. Hun besøgte undertiden Datteren, eller vi Børn med denne aflagde hende et Besøg oppe i Fjeldet hinsides Vormen. Altid var hun Gjenstand for en frygtblandet Nysgjerrighed, og det var saa langt fra, at hendes Trænæse vakte vor Spot eller Lyst til at le, at vi tvertimod betragtede den hele Person med den dybeste Respekt.»
(Gjengitt etter ebokversjonen på Bokselskap.no)
Ifølge Liv Bliksrud i forordet til Camilla Colletts Fortellinger i utvalg (1996) ble denne fortellingen først utgitt anonymt i avisen Den Consitutionelle (1843). Den er også tatt med i Colletts selvbiografiske «insomniabiografi» I de lange Nætter (første gang utgitt i 1863).
Reinli stavkirke (1785)
Noen eldre gravmæler av tre er oppbevart i Reinli stavkirke. På bildet her ser du en detalj av et gravmæle som består av en planke med tilskåret rund bekroning og fem utskytende knotter (synes ikke på dette bildet), som er slått med passer.
Innskriften lyder: HER VNDER/HWILR DET/SALIG/BAREN/ EHS/ 1785. Ifølge Norgeskirker.no, er målene: H. 92 cm, br. 22 cm, dybde 2 cm.
Stavkirker i Norge
Forsiden om stavkirker i Norge
Uvdal stavkirke
Jernkors i forgrunnen og et trekors bak – to gravminner på lager i sakristiet i Uvdal stavkirke.
Fakta om Uvdal stavkirke
- Tidlig 1100-tall: En kirke bygges der hvor stavkirken nå står.
- Sent på 1100-tallet: Den gamle kirken rives og stavkirken bygges.
- 1537: Skipet forlenges mot vest (inngangspartiet). Apsis rives og koret utvides i lengderetningen
- 1620: De første vinduene settes inn.
- 1624: Benker for menigheten settes inn
- 1656: Kirken dekoreres innvendig for første gang (i oker, rødt, grått og hvitt). Prekestol "er på plass".
- 1720-34: Kirken bygges om til korskirke. "Blåmaleren" dekorerer innvendig. Svalgangen rives
- 1770: "Grønnmaleren" dekorerer prekestolen og benkevangene
- 1819: Sakristiet bygges
- 1901: Kirken overdras til Fortidsminneforeningen.
Trekors brukes i dag som midlertidig gravminne inntil en permanent gravstøtte settes opp.
Et spesielt gravminne av tre på Vår Frelsers gravlund, med metall på sidene.
Mobilfoto: Gravgaver.no