Gravstøtter av tre

Av forståelige grunner er det sjelden man ser gravstøtter av tre – de er av natur forgjengelige og blir derfor som oftest brukt til midlertidige gravminner. Men noen steder brukes de som vanlige gravminner.

 

To gravstøtter av tre som er tatt inn fra kirkegården og plasser inne i Sjonhem kirke på Gotland.

 

gravminner på Lojsta kirkegård (Gotland)

Gravminner av tre på kirkegården ved Lojsta kirkeGotland og er fra 1897.

 

 

Gravminner av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)

 

Gravminne av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)

 

Gravminne av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)

 

Gravminner av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)

 

Gravminne av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)

 

Gravminner av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)

 

Gravminner av tre fra Vågå kirkegård. (Foto: Gita S. Norheim, Gjenskinn gravminne)

 

Trekorset over Katarina Kristina Häglund («Kajsa-Stina»)

I en kirkegårdsport til Bunge kirkegård står det restaurerte trekorset over Katarina Kristina Häglund («Kajsa-Stina»). Hun var gift med en fergemann, og da han døde, overtok hun driften av fergen. Dette holdt hun på med i 25 år. Hun var en høyt ansett kvinne.

 

Gravminner med dødningehoder Gravminner 1000-tallet Gravminner 1100-tallet Gravminner 1200-tallet Gravminner 1300-tallet Gravminner 1400-tallet Gravminner 1500-tallet Gravminner 1600-tallet Gravminner 1700-tallet Gravminner 1800-tallet Istrehågan gravfelt Skipssetninger på Gotland

 

 

 

gravminne av tre, Lau kyrka, Gotland

Ett av tre gravminner av tre som er tatt inn i Lau kyrka på Gotland. Årstallet 1910 synes å stå nederst i høyre hjørne.

 

gravminner av tre i Lau kyrka

Gravminner av tre i Lau kyrka på Gotland.

 

Trekors omtalt i Camilla Collett: Eventyrsara og hendes Datter

«Det skumrede allerede, da jeg gik tilbage gjennem den triste, nøgne Egn af Kirkegaarden, hvor Almuen har sine Grave. Et Trækors af en egen Form faldt mig i Øinene. I Midten var anbragt en liden Dør, der syntes at lukke for et Skab og havde den pirrende Indskrift:

Lok op den Dørr,
Se hvad der staar,
Lok den igjen,
Før du Bort gaar.

Jeg fulgte naturligvis Opfordringen. Indenfor stod: Sara Sandmark, født 1760, død 1836. Sara Sandmark! Sara Trænæse! Eventyrsara! Altsaa her hviler du, gamle Sara! Det var, ligesom Erindringen greb mig ved Fligen af mit Klædebon og vilde ikke slippe mig denne Aften; overvældet sank jeg ned i Græsset og tabte mig ganske i den Række nye Scener og Billeder, dette Navn havde vakt hos mig. Sara var Moder til vor Barnepige, vor prægtige, uforlignelige Lisbeth Maria. Hun besøgte undertiden Datteren, eller vi Børn med denne aflagde hende et Besøg oppe i Fjeldet hinsides Vormen. Altid var hun Gjenstand for en frygtblandet Nysgjerrighed, og det var saa langt fra, at hendes Trænæse vakte vor Spot eller Lyst til at le, at vi tvertimod betragtede den hele Person med den dybeste Respekt.»

(Gjengitt etter ebokversjonen på Bokselskap.no)

Ifølge Liv Bliksrud i forordet til Camilla Colletts Fortellinger i utvalg (1996) ble denne fortellingen først utgitt anonymt i avisen Den Consitutionelle (1843). Den er også tatt med i Colletts selvbiografiske «insomniabiografi» I de lange Nætter (første gang utgitt i 1863).

 

Gotland Gotlands Museum Akebäck kyrka Ala kyrka Alskog kyrka Alva kyrka Anga kyrka Ardre kyrka Bara ruin Barlingbo kyrka Björke kyrka Boge kyrka Bunge kyrka Burs kyrka Buttle kyrka Bäl kyrka Dalhem kyrka Eke kyrka Ekeby kyrka Eksta kyrka Elinghems ödekyrka Endre kyrka Eskelhems kyrka Etelhem kyrka Fardhem kyrka Fide kyrka Fleringe kyrka Fole kyrka Follingbo kyrka Fröjel kyrka Gammelgarn kyrka Ganns ödekyrka Ganthem kyrka Garde kyrka Gerum kyrka Gothem kyrka Grötlingbo kyrka Guldrupe kyrka Gunnfjauns kapell Hablingbo kyrka Hall kyrka Halla kyrka Hamra kyrka Havdhem kyrka Hejdeby kyrka Hejnum kyrka Hejde kyrka Hemse kyrka Hörsne kyrka Klinte kyrka Kräklingbo kyrka Källunge kyrka Lau kyrka Levide kyrka Linde kyrka Lojsta kyrka Lokrume kyrka Lye kyrka Lummelunda kyrka Lärbro kyrka Martebo kyrka Mästerby kyrka Norrlanda kyrka När kyrka Näs kyrka Othem kyrka Roma Rone kyrka Rute kyrka Sanda kyrka Silte kyrka Sjonhem kyrka Sproge kyrka Stenkumla kyrka Stenkyrka kyrka Stånga kyrka Sundre kyrka & kastal Tingstäde kyrka Tofta kyrka Träkumla kyrka Vall kyrka Vallstena kyrka Vamlingbo kyrka Viklau kyrka Vänge kyrka Väskinde kyrka Västergarn kyrka Västerhejde kyrka Väte kyrka Öja kyrka Östergarn kyrka Sankta Karins kirkeruin Portaler Rauker Gålrums gravfält Torsburgen Kastaler Døpefonter Tjuvmjölkerskan

 

Reinli stavkirke (1785)

gravmæle av tre, Reinli stavkirke

Noen eldre gravmæler av tre er oppbevart i Reinli stavkirke. På bildet her ser du en detalj av et gravmæle som består av en planke med tilskåret rund bekroning og fem utskytende knotter (synes ikke på dette bildet), som er slått med passer.

Innskriften lyder: HER VNDER/HWILR DET/SALIG/BAREN/ EHS/ 1785. Ifølge Norgeskirker.no, er målene: H. 92 cm, br. 22 cm, dybde 2 cm.

Stavkirker i Norge

Borgund stavkirke

Eidsborg stavkirke

Gol stavkirke

Hedalen stavkirke

Heddal stavkirke

Lomen stavkirke

Nore stavkirke

Reinli stavkirke

Rollag stavkirke

Torpo stavkirke

Uvdal stavkirke

Forsiden om stavkirker i Norge

 

Uvdal stavkirke

Jernkors og trekors bak – Uvdal stavkirke

Jernkors i forgrunnen og et trekors bak – to gravminner på lager i sakristiet i Uvdal stavkirke.

 

Fakta om Uvdal stavkirke

  • Tidlig 1100-tall: En kirke bygges der hvor stavkirken nå står.
  • Sent på 1100-tallet: Den gamle kirken rives og stavkirken bygges.
  • 1537: Skipet forlenges mot vest (inngangspartiet). Apsis rives og koret utvides i lengderetningen
  • 1620: De første vinduene settes inn.
  • 1624: Benker for menigheten settes inn
  • 1656: Kirken dekoreres innvendig for første gang (i oker, rødt, grått og hvitt). Prekestol "er på plass".
  • 1720-34: Kirken bygges om til korskirke. "Blåmaleren" dekorerer innvendig. Svalgangen rives
  • 1770: "Grønnmaleren" dekorerer prekestolen og benkevangene
  • 1819: Sakristiet bygges
  • 1901: Kirken overdras til Fortidsminneforeningen.

 

 

 

 

trekors - midlertidig gravminne

Trekors brukes i dag som midlertidig gravminne inntil en permanent gravstøtte settes opp.

 

Et spesielt gravminne av tre på Vår Frelsers gravlund, med metall på sidene.

Mobilfoto: Gravgaver.no