Eskelhems kyrka (Gotland)
Eskelhem kirke ligger på vestsiden av Gotland, ca. 22 kilometer sør for Visby. Den første kirken var av tre, så ble en liten romansk kirke bygget (1200). Hvor liten den romanske kirken var, kan du se på rundbuefrisen på skipets fasade, som opprinnelig lå rett under mønet. På midten av 1200-tallet ble kirken ombygd og utvidet; da ble også den romanske kirkens apsis fjernet.
Tidslinje
1000-tallet/1100-tallet: En trekirke bygges. Strelow (s. 139) har 1049 som byggeår. Han skriver navnet Eschelem og legger til at «Sognet er neffnd efter Eschild / en Høfding».
Midten av 1100-tallet: Døpefont lages av anonymmesteren Byzantios. Den står i trekirken.
Ca. 1200: Den romanske, lille steinkirken bygges. I den nåværende fasaden kan du se skipets opprinnelige høye der rundbuefrisen går. Apsis fra den første steinkirken er revet, men grunnmuren finnes under gulvet.
Ca. 1240-1250: Tårnet bygges og skipet forhøyes og får hvelv. Byggherre er av Botvid fra Eskelhem. Den såkalte Tingstädemästaren lager et krusifiks, som fremdeles henger i triumfbuen.
Slutten av 1200-tallet: Brudebenken lages. Kalkmaleriene i hvelvene er fra slutten av 1200-tallet.
1306: «I Herrens år 1306 var det en mycket sträng vinter, så att havet frös mellan Öland, Gotland och Estland och en säl påträffades levande vid Eskelhems kyrka.» (Visbyfranciskanernas bok s. 42/49)
1338: Gravminne over Halvid.
Ca. 1450: Pasjonsmesteren lager diverse veggdekorasjoner.
Slutten av 1600-tallet: Alteroppsatsen og prekestolen lages.
Prekestolen er fra slutten av 1600-tallet.
1700-tallet: Benkinnredningen males. Epitaf fra midten av 1700-tallet.
1959-60: Kirken restaureres.
«Eschelem … neffnd efter Eschild, en Høfding»
Hans Nielssøn Strelow: Cronica Guthilandorum (1633) skriver navnet Eschelem og legger til at «Sognet er neffnd efter Eschild / en Høfding» (s. 139).
Krusifiks
Krusifikset i korbuen er usedvanlig glorete med plagsomt påtrengende forgylling. Det stammer fra midten av 1200-tallet.
Baksiden av triumfkrusifikset er dekorert med ranker. Sannsynligvis skjedde dette, ifølge Roosval, på 1700-tallet.
Det forgylte triumfkrusifikset i Eskelhem kirke.
Kalkmalerier
Ornamentalt maleri i hvelvet fra andre halvdel av 1200-tallet. Johannes-ørn til høyre.
Sankt Mikael er (sannsunligvis) kirkens beskytter. Kalkmaleri var sidealteret på sørveggen. Andre halvdel av 1200-tallet.
Mestergullsmeden sankt Eligius (t.h.) med et hestebein i hånden. Til venstre (sannsynligvis): Andreas og i midten Katarina av Aleksandria.
Legenden forteller, ifølge Katolsk.no, at Eligius opprinnelig var smed og hesteskomaker. En dag fikk han en lærling som rett og slett hugget beinet av hesten når han skulle sko. Deretter satte lærlingen det på plass når han var ferdig. Lærlingen var en åpenbaring av Kristus selv, og han lærte Eligius knepet med foten. Senere lærte han bort gullsmedyrket så Eligius kunne komme de rike nærmere.
Den hellige Eligius av Noyon levde omtrent 588-660.
Livets tre i takdekorasjoner i tårnrommet fra 1200-tallet.
Takdekorasjoner i tårnrommet, sett fra en annen vinkel.
Kalkmalerier i et av hvelvene.
Til høyre i dette bildet fra tårnrommet er et årshjul, som dessverre har hardt skadet. Festdager er (eller: var) anmerket med runer og latinsk skrift.
Orgelet i tårnrommet.
Gjenværende fragmenter av pasjonsmesterens friser i Ekselhems kirke.
Portaler
Tårnportalen. Søylene manglet på bildet fra 1891, som er gjengitt i Roosval og Söderbergs kapittel om Eskelhem kirke i Sveriges kyrkor - Hejde setting (s. 206), så de må ha kommet til senere. Døren må også være byttet ut siden 1891.
Hugget vekstornamentikk i tympanon, en parallell til St. Nicolaus-kirken i Visby.
Den romanske kirkens opprinnelige høyde kan sees der rundbuefrisen løper midt på veggen.
Kirker på Gotland med bevarte deler av rundbuefriser
Bro kirke, Endre kirke, Eskelhem kirke, Grötlingbo kirke, Hablingbo kirke, Havdhem kirke, Hejnum kirke, Levide kirke, Roma kirke, Vamlingbo kirke, Vänge kirke, Väte kirke
Døpefonten i Bunge kirke er dekorert med rundbuer.
Nordre tårnportal.
Døpefonten
Døpefonten i Eskelhem kirke er laget av verkstedet til Byzantios ca. 1160, ifølge Roosval. Bildene på kummen er nesten identiske med Byzantios-fonten i Sanda kirke.
Eskelhem kirke har en døpefont «i bysantinskinspirerad stil» som må ha stått i trekirken fra slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet. Døpefonten ble laget på midten av 1100-tallet av Byzantios.
Døpefonter av Byzantios (1100-tallet) finner du i følgende kirker på Gotland: Atlingbo, Eskelhem, Garde, Guldrupe, Hejde, Mästerby og Sanda.
Korsfestelsen med Maria og Johannes på hver side av Kristus. Merk de parallelle beina.
To helgener (?).
Løve som løfter hodet, biter sitt offer og svinger det i luften (Roosval s. 210).
Aspisrytteren. I middelalderens symbolske zoologi ble dragen (som symboliserer synden) kalt aspis. Motivet viser aspis som galopperer bort med synderen.
Samson og løven.
Bebudelsen.
Jesu fødsel.
En løve, en vær og et menneskehode stikker ut av døpefontens skaft.
Et menneskehode stikker ut av døpefontens skaft.
Gravminner
Gravstein over «kyrkoherde Halvid», som døde i 1338.
Epitaf med dødningehode.
Epitaf fra midten av 1700-tallet.
Roosval skriver: «I korets sittnisch står en tunn kalkstensplatta av ölandssten: minnestavla över kyrkoherdarna Johan Bahr, död 1736 och Chr. Yttermarc död 1754 (först felhugget 1745!) samt "Bägges Theras framletne Maka Fru Cath. Westphal" död i Rosenhys gård 1765. - Høyde: 160 cm. Bredde 80 cm.»
Alteroppsatsen
Alteroppsatsen er fra slutten av 1600-tallet. Nattverden i corpus. Nederst står et prosesjonskrusifiks fra første halvdel av 1300-tallet (Roosval). Malt i 1722. Karl XIIs monogram (han døde i 1718!).
Høygotisk veggskap
Ramme til høygotisk veggskap.
Eskelhem kirke
Gammel og ny fattigbøsse.
Innvielseskors.
Smijernsbeslag.
Kilder om Eskelhems kyrka
Johnny Roosval, red.: Sveriges kyrkor: Gotland, Hejde setting (1942). Kapittelet om Eskelhem kirke er skrevet av Johnny Roosval og Bengt Söderberg.
Anders Andrén: Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok (Historiska Media, 2011).
Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor. 2018.
Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor – en vägledning (2. utg., 1973), s. 128–130.
Hans Nielssøn Strelow: Cronica Guthilandorum. Den Guthilandiske cronica, huor udi beskrifuis, huorledes Guthiland er opsøgt oc paafundet. Köpenhamn 1633. Digitalisert av Google Books
Se også oversikten over kilder her …
Hvilke middelalderkirker på Gotland må du se?
Gotland har over 90 (!) kirker fra middelalderen. Om du ikke har tid til å legge ut på en mange ukers kirkesafari, anbefales følgende kirker som en start:
Bunge kirke og Bungemuseet
Garde kirke: russisk-bysantinske kalkmalerier, flott døpefont
Gothem kirke: unike kalkmalerier laget av en tysk maler ca.1300