Kirker på Gotland
Mer enn 90 (!) kirker fra middelalderen er bevart på Gotland. Dessuten finnes det en del kirkeruiner i Visby som både er svært interessante og visuelt spennende. Gotlands museum har også mange gjenstander fra kirkene i sin imponerende samling.
Gotland var delt inn i tre tredinger, seks settinger og 20 små ting.
Nedenfor er gjengitt Strelows inndeling av kirkene i sine respektive tredinger. Faksimile fra Hans Nielssøn Strelow: Cronica Guthilandorum. Den Guthilandiske cronica, huor udi beskrifuis, huorledes Guthiland er opsøgt oc paafundet. Köpenhamn 1633.
Sitteplasser i kirkene i middelalderen
"Det fanns sittplatser, så att församlingen under de olika momenten i gudstjänsten kunde sitta, stå eller knäböja. Utmed långhusets murar fanns det därför bänkar av sten eller trä. Det fanns också fristående träbänkar. Några var bekostade av de större gårdarna och avsedda för ägaren och hans familj." (Bengt Stolt: "Den medeltida gudstjänstens tillbehör" i "Kyrka och tro på medeltidens Gotland")
Kirkeruiner i Visby
Kollekttavle fra Alskog kirke (nå i Gotlands Museum). Den er 24 cm høy, stammer fra 1400-tallet og er laget av eik.
I 1204-1209 påla pave Innocentius III kirkene å ha innsamlingsbøsser, -stokker eller -kister til bruk ved almisser.
Sverige har et usedvanlig stort antall bevarte kirkeinventarer av malt tre. Ifølge Melin/Jonsson skyldes dette at reformasjonen i Sverige var mer billedtolerant enn de fleste andre land samt at Sverige er blitt skånet for store ødeleggelser i krig.
Krusifikser på Gotland
På Gotland kan du se et stort antall krusifikser, mange av dem romanske.
Se flere krusifikser på Gotland her!
Se flere krusifikser fra flere land her
Se fremstillinger av Kristus her
Kirker på Gotland med kalkmalerier av tjuvmjölkerskan
I følgende kirker på Gotland finnes kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»: Bäl, Endre, Ganthem, Norrlanda, Näs, Sanda, Silte, Öja. Verkstedet som kalles «Passionsmästaren» står sannsynligvis bak alle tyvmelkerbildene unntatt de i Öja, Silte – og muligens Sanda. Pasjonsmesteren var virksom i andre halvdel av 1400-tallet.
Kalkmaleriene av «tjuvmjölkerskan» i Alskog og Vamlingbo er gått tapt, men biskop Jöran Wallin har beskrevet kalkmaleriene i Alskog kirke.
Det finnes liknende melketyvbilder i Uppland, Södermanland og Skåne. I Norden finnes det kun ett bilde av en mann som tyvmelker, og det er fra Danmark. I Norge finnes et eksempel i Enebakk kirke.
Melketyven (delvis utvisket her) føres Lukt inn i helvete.
Roma kloster.
Ord og uttrykk
Misericordie-verkstaden omkr. 1430-1450, en gotländsk ateljé, som på grund av sin omfattande produktion av s. k. misericordiebilder (en stående, lidande Kristus) fått detta namn (Roosval, Medeltida skulptur, s. 121-138).
Romansk arkitektur
Romansk arkitektur er basert på romerske arkitektoniske elementer.
Da Karl den store ble kronet til keiser i år 800 e.Kr., var restene av den romerske sivilisasjonen synlige over hele kontinentet, og legendene om det store riket ble formidlet fra generasjon til generasjon etter Romerriktes fall på 400-tallet. Karl den store ønsket å forene sitt rike. Han begynte å bygge kirker i romersk stil – spesielt stilen til det kristne Roma på Konstantins tid. Konstantin var den første kristne romerske keiseren.
Etter en pause på omtrent 200 år uten store byggeprosjekter, så arkitektene på Karl den stores tid på det hvelvede eller søylearkadesystemet man så i de kristne romerske bygningene som en modell.
Disse tidlige eksemplene kalles gjerne pre-romansk. Etter hvert ble bygningene større og mer imponerende. Romanske katedraler fra tidlig middelalder (omtrent 1000–1200) er solide, massive, imponerende kirker.
I Storbritannia ble den romanske stilen kjent som normannisk fordi hovedbyggeplanen på 1000- og 1100-tallet ble igangsatt av Vilhelm Erobreren, som invaderte Storbritannia i 1066 fra Normandie i nordlige Frankrike. Katedralene i Durham, Gloucester og Southwell Minster er eksempler på kirker i normannisk eller romansk stil.
Dekorasjonen er ofte relativt enkel og kjennetegnes ved bruk av geometriske former.
Tidlige romanske tak og tak var ofte laget av tre.
Kilder om Gotland
Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor.
Anders Andrén: Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok
Gotländsk Arkiv 2010 (Red. Ann-Marie Pettersson)
Sveriges kyrkor. En rekke fritt tilgjengelige digitaliserte utgivelser fra Samla – Riksantikvarieämbetets publikationer
Johnny Roosval og Erland Lagerlöf: Kyrkor på Gotland (Östergarn, Gammelgarn och Ardre samt Gunfiauns Kapell (PDF av boken i serien Sveriges kyrkor)
Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor.
Lagerlöf, Erland: Garde kyrka
En del av informasjonen om middelalderkirkene på Gotland er hentet fra informasjonsbrosjyrene som er til salgs i kirkene.
Gammelgarn - kyrka och bygd (Vägledning til Gotlands kyrkor 10. Skrevet av Torsten Svensson, Richard Wottle, Björn Håkansson, Evert Melefors, Charlotte Hedenstierna-Jonson)