Sjakkbrikker og litt om sjakkens historie

Alle foto der ikke annet er nevnt: Per-Erik Skramstad © Webkommunikasjon.no

Løper (engelsk bishop) fra 1150-1200, muligens laget i Trondheim. Metropolitan Museum of Art i New York.

Gjennom middelalderen endret spillet karakter fra et elitært samfunnsspeil til en bredt forankret form for underholdning. Sjakk speiler dermed hele middelalderens kulturelle utvikling: fra krigsstrategi i India, via islamske hoff, til handel, kirke og borgerskap i Skandinavia.

Sjakk stammer sannsynligvis fra Nord-India på 500-tallet e.Kr. Chaturanga, som spillet het, var et strategisk krigsspill som avspeilet samtidens hærstruktur: stridselefanter, hestetrukne vogner, kavaleri og infanteri, ledet av kongen. Formålet var å trene unge menn i militær strategi og ledelse. Spillet ble tidlig svært populært. På 500- og 600-tallet spredte det seg videre i India, og derfra til Persia og Kina. På 700-tallet nådde det vestover via det islamske kalifatet.

De tidligste indiske brikkene var figurative, men i den islamske verden ble de omformet til abstrakte, geometriske former. Ved de islamske hoffene ble sjakk en del av elitens kultur. Her fikk brikkene en abstrakt form. Profesjonelle spillere var ansatt, og omfattende litteratur ble skrevet, tilsvarende dagens sjakkhåndbøker, med råd om trekk og strategier.

Til tross for spente forhold mellom den muslimske og den kristne verden, fantes det en levende kulturell utveksling. Sjakk spredte seg til Europa på to hovedveier i løpet av 1000-tallet: den ene via Sicilia og Italia, den andre via al-Andalus i dagens Spania til Nord-Frankrike. Arkeologiske funn, særlig fra Nord-Spania, bekrefter denne spredningen. Mange av de bevarte brikkene fra denne perioden er laget av bergkrystall.

Sjakk kom til Vesten før 1000-tallet en gang via kontakt med muslimsk kultur. Sjakkhistorikeren H.J.R. Murray kaller moderne europeisk sjakk for en avansert variant av muslimsk sjakk. Han ser Italia (Venezia) og Spania som sannsynlige utspring for sjakkens utbredelse i Europa. Fredfull sameksistens med muslimer må ha vært en forutsetning.

Når spillet ble etablert i det føydale Europa, endret symbolikken seg. Den indiske hærens enheter ble oversatt til føydalsamfunnets hierarki: kongen forble konge, men vesiren ble til en dronning, stridselefanten til en biskop, rytteren til en ridder og stridsvognen til et tårn. Bøndene forble bønder. På denne måten ble spillet en speiling av føydalsamfunnets orden.

Sicilia er også et sannsynlig utgangspunkt for introdusering av sjakk i Europa; det er her vi finner kristen sjakk nevnt første gang (Murray, H.J.R.. A History of Chess: The Original 1913 Edition (Kindle Locations 8399-8400).)

På 1200- og 1300-tallet var sjakk først og fremst elitens spill, brukt i aristokratiets dannelse.

Fra 1400-tallet mistet spillet sin symbolske rolle som speil av føydalordningen. Det ble i stedet borgerskapets og vanlige menneskers spill. De tidligere figurative brikkene var laget av kostbare materialer som elfenben og hvalrosstann, men i senmiddelalderen ble brikker dreid i ben, horn eller tre. Dette gjorde spillet tilgjengelig for langt flere. Carelli kaller disse brikkenes form for nyabstrakt.
De enklere brikkene var vanskelige å skille fra hverandre, men gradvis utviklet man tydelige kjennetegn, som biskopens mitra. Sjakk ble et selskapsspill, en kilde til underholdning og spenning, ofte også brukt til veddemål.

Før sjakken kom og gradvis overtok, var hnefatafl det mest utbredte spillet i Skandinavia.

Sjakkspillet har gjennomgått en rekke trekk- og regelendringer siden det kom til Europa. Opprinnelig spilte man med de samme reglene som i muslimske land. Den muslimske varianten av sjakk sto stille mens endringene kom på løpende bånd i europeisk sjakk.

De første europeiske kildene som nevner sjakk, stammer med sikkerhet fra de første tiårene av 1000-tallet.

De eldste arkeologiske funn av sjakkbrikker ble gjort i Afrasiab, som i dag er Samarkand i Uzbekistan. De er datert til ca 760.

Den eldste sjakkhåndboken - Kitab ash-shatranj - ble skrevet på arabisk ca. 840, skrevet av al-Adli ar-Rumi (800–870), som var en kjent sjakkspiller.

Dronningen ble sannsynligvis introdusert som brikke på slutten av 900-tallet

Ca år 1200 ble reglene endret, og ca. 1475 var reglene omtrent slik vi kjenner dem i moderne sjakk.

 

Konge fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum. I bakgrunnen ser du dronningen. Lewis-brikkene ble funnet på Lewis i Hebridene på 1800-tallet. Til sammen utgjør de deler av fire eller fem sett, ett er komplett. Lewis-brikkene er muligens laget i Norge på 1100-tallet.

 

Løper (Bishop 97, 76 mm, B4) fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum. Nesen, venstre pupill og bispestaven er delvis ødelagt.

 

Brikken The Warder tilsvarer dagens tårn. Dette eksemplaret er en berserker som biter på skjoldet sitt. Senere fikk denne brikken navnet rook i engelsk, som er tatt fra det persiske uttrykket rukh. Uformelt kalles tårnet castle i engelsk, slik vi kaller springeren for hesten.

 

Den fortørnete dronningen. Det mest spektakulære funnet er de berømte Lewis Chessmen fra Isle of Lewis i Skottland (1100–1200-tallet), nesten to komplette sett med rikt utskårne figurer.

Dronningens rolle er særlig interessant. I India og den islamske verden var denne brikken en vesir, kongens mannlige rådgiver. I Europa ble den transformert til en dronning. Flere funn, blant annet fra Linköping, Øland og Norge, viser imponerende figurative fremstillinger.

 

Løperen (eng. bishop).

 

Sjakkbrikke av elfenben (løper, eng. Bishop). Fra normannernes herredømme på Sicilia. 1000-tallet.

© The Museum of Islamic Art, Doha (MIA IV.73.2010). Photo: Marc Pelletreau. Published with permission.

 

Detalj av sjakkbrikke av elfenben (løper, eng. Bishop). Fra normannernes herredømme på Sicilia. 1000-tallet.

© The Museum of Islamic Art, Doha (MIA IV.73.2010). Photo: Marc Pelletreau. Published with permission.

 

 

Sjakkbrikke i elfenben (løper, eng. Bishop). Fra normannernes herredømme på Sicilia. 1000–1100-tallet.

© The Museum of Islamic Art, Doha (MIA IV.5.1998). Photo: Marc Pelletreau. Published with permission.

 

Døden spiller sjakk. Veggmaleri av Albertus Pictor i Täby kirke like utenfor Stockholm, ca. 1480-tallet. Dette bildet inspirerte Ingmar Bergman til scenen i Det sjunde inseglet (1957) der døden (Bengt Ekerot) spiller sjakk med ridderen Antonius Block (Max von Sydow).

Sjakken i Skandinavia

Et sentralt spørsmål er hvordan sjakken slo rot i Skandinavia. For å undersøke dette utarbeidet Carelli en katalog over alle kjente middelalderske brikker i de tre skandinaviske landene. Totalt 193 brikker ble registrert, datert mellom 1100- og 1500-tallet. De fleste oppbevares i de store museene i København og Stockholm.

1100–1200-tallet: De tidligste brikkene i arabisk-abstrakt stil, særlig i handelsbyer som Bergen, Trondheim og Oslo. Materialet er hovedsakelig tre og horn. Dette var handelsmennenes spill.

1300-tallet: Figurative brikker, særlig i Danmark og Sverige samt i norske byer. Disse tilhørte den kirkelige og verdslige eliten, og brikker kunne være 10–20 cm høye, laget i eksklusive materialer.

1400–1500-tallet: Nyabstrakte, dreide brikker av enklere materialer. Sjakk ble nå et utbredt selskapsspill i byer, på landsbygda og i borgmiljøer. Også i Finland finnes funn fra denne perioden.

Det eldste kjente funnet i Sverige er brikken Carelli fant i Lund, datert til omkring år 1000 og funnet i et hus fra 1100–1200-tallet. Sammen med funn fra Norge bekrefter dette at sjakken nådde Skandinavia først i løpet av 1000-tallet – ikke tidligere.

 

Geografisk dekker funnene hele området fra Schleswig i sør til Tromsø i nord, og fra Bergen i vest til Åbo i øst. Antallet øker markant utover i tid.

 

Hva heter sjakkbrikker på andre språk?

Norsk	Engelsk	Svensk	Fransk	Tysk
Konge	King	Kund	Roi	König
Dronning	Queen	Dam	Dame	Dame
Tårn	Rook (fra persisk rokh/rukh). Tidligere kalt tower, marquess, rector og comes. Castle blir brukt av ikke-spillende personer (som hest om springeren)	Torn	Tour	Turm
Løper	Bishop	Löpare	Fou	Läufer
Springer (populært kalt «hesten»)	Knight	Springare	Cavalier	Springer
Bonde	Pawn	Bonde	Pion	Bauer

 

Sjakkbrikkenes html-koder

Tårn

♖ ♖

♜ ♖

 

Sjakksymboler i Unicode og html

Brikke	Symbol	Kode	HTML (decimal)	HTML (hex)
Hvit konge	♔	U+2654	♔	♔
Hvit dronning	♕	U+2655	♕	♕
Hvit tårn	♖	U+2656	♖	♖
Hvit løper	♗	U+2657	♗	♗
Hvit springer	♘	U+2658	♘	♘
Hvit bonde	♙	U+2659	♙	♙
Svart konge	♚	U+265A	♚	♚
Svart dronning	♛	U+265B	♛	♛
Svart tårn	♜	U+265C	♜	♜
Svart løper	♝	U+265D	♝	♝
Svart springer	♞	U+265E	♞	♞
Svart bonde	♟	U+265F	♟	♟

Her er en PDF-oversikt over symboler fra Unicode.org chart

Oversikten er hentet fra Wikipedia

 

Figurativ sjakkbrikke og andre spillbrikker. Til venstre antar jeg vi ser en non-figurativ sjakkbrikke (?), slike man brukte i muslimske land. Historisk Museum i Oslo. Kongen (eller er det en løper?) til høyre er skåret ut av barlind. Den ble funnet for over hundre år siden på Kulebæk på Tjøme. Sjakkbrikken ble funnet i jordlag med treflis helt nede ved vannet.

 

Sjakkbrikke av hvalrossbein, antakelig fra 1400-tallet. Nasjonalmuseet Oslo. Høyde: 7,3 cm. Laget på Island. Inventarnr.: OK-10876. Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode (CC-BY-NC)

 

Sjakkbrikke fra 1300-tallet. Den er laget av hvalrosstann og står utstilt i Gotlands Museum i Visby. På baksiden er det inngravert to initialer «N S», årstallet «1606» og et anker. I museets inventarbok står det om denne sjakkbrikken at den er datert til 1300-tallet av Johnny Roosval og Carl R. af Ugglas.

 

Løper (engelsk: bishop) av hvalrosstann, laget i Tyskland ca 1300. Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

 

Fra de abstrakte brikkene man brukte i muslimske land, utviklet brikkene seg til svært figurative (som f.eks. Lewis-sjakkbrikkene), men etter hvert fikk brikkene de relativt abstrakte formene vi har i dag. Bildet viser klassisk indisk Staunton 90 mm, som svært mange bruker. Tårnet og springeren («hesten») er de brikkene som har mest gjenkjennbar form.

 

 

Sjakkbrikke 1100-1350. Fra Alsnö hus. I overgangsfasen begynte man å tilføre små detaljer: et par hull og streker ble til et ansikt, små hodeplagg ble lagt til, og gradvis utviklet brikkene seg i figurativ retning.

Historiska museet, Stockholm.

 

Sjakkbrikker (islamsk tradisjon)

Nesten fullstendig sett med sjakkbrikker fra Nishapur i Iran. De abstrakte formene var typisk for sjakkbrikker i muslimske land. Dette settet er fra fra 1100-tallet. Brikkene er laget av av glasert steingods. Kongen (shah, 5,5 cm høy) fremstilles som en trone, den brikken som tilsvarer vår dronning kalles på engelsk the vizier og fremstilles som en mindre trone, løperen er en elefant med to støttenner, hesten (springeren) har en trekantformet sak til «hode» og tårnet (engelsk rook, fra arabisk rukh, var en stridsvogn) har to spisse kanter. De brikkene som tilsvarer våre bønder, er mindre.

Brikkene finnes i galleri nummer 453 i Metropolitan Museum of Art i New York.

 

 

Sjakkbrikke av elfenben (springer, eng. Knight). Fra normannernes herredømme på Sicilia. 1000–1100-tallet.

© The Museum of Islamic Art, Doha (MIA IV.50.2003). Photo: Marc Pelletreau. Published with permission.

 

Sjakkbrikker laget av hjortehorn (900-1100-tallet) i Germanisches Nationalmuseum. Til venstre ser du to tårn; til høyre ser du mesteparten av en konge.

 

 

Sjakkbrett med sjakkbrikker og terninger fra andre halvdel av 1200-tallet. Funnet i Lussberg (Landkreis Bamberg). Historisches Museum Bamberg.

 

 

Kings & Pawns: Board Games from India to Spain (Museum of Islamic Art i Quatar)

19. mars – 21. juni 2014 ble det arrangert en spesialutstilling, Kings & Pawns: Board Games from India to Spain, på Museum of Islamic Art i Quatar. Den tok for seg sjakkens opprinnelse i India, hvordan den ble tatt i bruk av eliten i Persia og dens senere utbredelse i takt med islamske erobringer. I tillegg tok utstillingen for seg andre brettspill, som ludo (pachisi) og stigespill (gyan chaupar, engelsk «snakes and ladders»).

Sjakk på bilder og i bøker

De skriftlige kildene er få, men enkelte sagaer nevner konger som spiller sjakk allerede på 1000-tallet. Siden sagaene ble skrevet på 1200-tallet, tolkes dette som en projeksjon av samtidens praksis tilbake i historien. Testamenter og inventarielister fra 1320- til 1420-tallet nevner også sjakk, ofte som gaver mellom høytstående prester. I ett tilfelle omtales et spill mottatt fra den norske dronningen.

 

Illustrasjon fra en bok som er datert til tidlig 1300-tallet. Keu (Kay) spiller sjakk med sin hustru. British Library, MS 10293, 170r.

 

Kongene Agolant og Abilant spiller sjakk i Reggio idet Maragon og Aphrohant ankommer for å fortelle nyheten om at Eaumont er beseiret og død. British Library, Lansdowne MS 782 f. 14r, datert til ca. 1240-1250.

 

Illuminasjon fra et 1300-tallsmanuskript av folkeboken De syv vise mestere. Keiseren og keiserinnen (den onde stemoren) spiller sjakk. (British Library: Harley MS 4903, 106v)

 

Illustrasjon fra et manuskript, muligens fra ca. 1320. Kilde ukjent.

 

Tempelriddere spiller sjakk. Fra Libro de los Juegos (Libro de axedrez, dados e tablas), som kanskje kan best oversettes som Boken om spill, fullført i Toledo i 1283. Boken inneholder hundre sjakkproblemer og varianter. I boken beskrives også en variant for fire spillere og grønne, røde, svarte og hvite brikker.

 

Også hentet fra Libro de los Juegos.

Les om Libro de los Juegos her

 

Sir John Lavery (1856–1941): The Chess Players. Photo © Tate. CC-BY-NC-ND 3.0 (Unported)

 

Tittelblad på førsteutgaven av The famous game of chesse-play truely discouered, and all doubts resolued; so that by reading this small Booke thou shalt profit more then by the playing a thousand Mates. An Exercise full of delight; fit for Princes, or any person of what qualitie soeuer. Newly published by A.S. Gent.
Utgitt i 1614.

 

 

THE FAMOUS GAME Of Chesse-play: Being a Princely exercise; wherein the Learner may profit more by reading of this small Book, than by playing of a thousand Mates. Now augmented of many material things formerly wanting, and beautified with a three-fold Method, viz. of the Chesse men, of the Chesse play, of the Chesse-laws. By Jo. Barbier. P. (London, Printed for William Miller at the Gilded A[...] in St. Pauls Church-Yard, 1672)

Merk: På tårnets plass står bokstaven D, noe som muligens viser at den alternative benevnelsen Duke var like vanlig som rook.

Brikkene kalles Chesse-men.
Sjakkbrettet kalles Chesse-board.
Brettet er delt inn i «sixty foure square houses»
Dronningen kalles Queen eller Amazon.
Løperen kalles Bishop eller Archer (bueskytter)
Tårnet kalles for Rooke, Rock eller Duke
Bonden kalles for pawne eller Serving-man

Boken anmerker at tårnet tar kongens plass («goeth into the Kings house») når kongen flytter («changeth»). Det ser ut til å være en slags rokade. Kongen flytter ett felt (til siden?) og tårnet tar kongens plass. Dette nevnes som en særegen regel i Frankrike.

NB! Rettskrivningen på 1600-tallet var ikke standardisert, så det var helt vanlig at ord ble skrevet på forskjellige måter i samme tekst.

 

Til toppen av siden

 

Eksempler fra gamle sjakkbøker

The Fools Mate («idiotmatten»)

The Royall Game of Chesse-play (1656) beskriver idiotmatten på dette infløkte viset: The Fooles Mate. Black Kings Bishops pawne one house. White Kings pawne one house. Black kings knights pawne two houses. White Queen gives Mate at the contrary kings Rookes fourth house.

Feltene kalles for hus (houses). I eksempelet begynner svart (!): 1.f6 e3 2.g5 Dh5#

Den raskeste måten svart vinner når hvit begynner: 1.f3 e6 2.g4 Dh4# 0-1

Den raskeste måten hvit vinner når hvit begynner: 1. e4 f6 2. d4 g5 3. Qh5# 1-0

The Royall Game of Chesse-play (1656) er tilgjengelig som e-bok på Google Books

 

Om sjakk i Gesta romanorum

Gesta romanorum er en samling moralske fortellinger fra senmiddelalderen. Det finnes et utall håndskrifter med et innhold som varierer; det er med andre ord ikke noen autorisert standardversjon. Jeg har en engelsk utgave som er oversatt av en Charles Swan. I denne boken står det en beskrivelse av et spill som likner på sjakk; teksten er både en tidlig beskrivelse av sjakkregler og en moralsk prekenmodell. Vi vet jo at sjakkreglene i senmiddelalderen var temmelig forskjellig fra det vi er vant til i dag, men beskrivelsen i Gesta romanorum virker ganske rørete og fremmed på en moderne leser, men siden den har sjakkhistorisk interesse gjengis den her:

Tale CLXVI OF THE GAME OF SCHACI
Schacarium has sixty-four points, divided by eight, as husband and wife, bridegroom and bride, clergy and lay, rich and poor. Six persons may play at this game. The first is Rochus, and it is of two kinds, white and black. The white is placed on the right hand, and the black upon the left. The reason of which is, that when all the Schaci are fixed in their places, the noble, as well as the vulgar pieces, have certain goals towards which they must proceed. The Rochi alone, when they are inclosed, have no power of proceeding, unless a way shall be cleared for them either by the higher or lower men. The player moves directly across, and never to the corners, whether in going or returning; and if he move laterally from the other side, and take some piece, he becomes a thief.

The second piece is Alpinus, which passes over three points. For in its proper place, that which is black is fixed to the right of the king, with the white on his left; and they are not called white and black with respect to their colour, but to their situation. Because the black piece proceeding toward the right, that is, into the black and void space, is stationed before the Husbandman. But the left, by its own power, moves two points, the one towards the white space on the right; and the other, towards the white and void space on the left. Thus also of the third piece to the third square, by preserving its proper situation on the board; so that if it be black, to black, and the contrary—proceeding in an angular direction.

The third kind is of knights, of whom the right is white, and the left black. The white has three moves; one towards the right in the black place before the Husbandman; the other in the black and void space before the Wool-carder; the third, towards the left, in the place of a Merchant. When this piece is fixed near the king, it may move six squares, and when in the middle, eight. It is the same with the left. When the black is opposite to the king, and the white also opposite, they move together; one is placed before the queen, as the left; the other, before the king, as the right.

The fourth kind is of the inferior pieces, which have one and the same move. For from the square on which they are placed they may proceed to the third, and there, as in security, remain in the king’s move. But when they go out of the king’s move, they are content with one square, and proceed in a direct line. Yet they never return in this manner, but secure the best situations they can. If they should be assisted by the knights, and other noble pieces, and come in the places of the higher, they acquire a greater power through favour of the queen. But it should be observed, that if the inferior pieces, going on the right, find any noble or vulgar adversary, and this in an angle, they may take or kill him on the right or the left; but the inferior piece never moves out of the strait line, to the right or left, unless he has obtained power of the queen.

The fifth piece in the play of the Schaci is called the queen. Her move is from white to black, and she is placed near the king: if she quit his side, she is captured.

She has moved from the black square in which she was first placed, she can go only from square to square, and this angularly, whether she go forward or return; whether she take, or is taken. But if it be asked why the queen is exposed to war, when the condition of a female is frail and unwarlike; we reply, when husbands go out to battle, it is customary for their women and wives, and the rest of their family, to live in the camp. And though they do not use a bow, and encumber men more by their whims than they destroy by their valour, yet the queen is intended for the king’s help. Therefore, that she may evince her affection, she accompanies him to battle.

The sixth kind of pieces used in this game are the kings. The king shews above all the rest what is the nature of motion and progression. For since he may reside in the fourth square with the white, though he himself be black, he hath the knight Alpinus on the right hand in a white space, but a Rochus in the black. In the left he holds opposite places. But though the king has more power and dignity than all the other pieces, it does not become him to move far from his throne; and, therefore, he begins his move from his own white square, like before, from right and left. Yet he cannot be placed on the left in the black space, near the situation of the Rochus on the white; but he may go into the white space near the aforesaid Rochus in the corner square, where the guards of the city are fixed; and there he hath in such move the nature of the knight. But he takes these two moves in place of the queen.

Et middelalderdikt med tittelen De Vetula har en beskrivelse av sjakkbrikkene. Der står det i norsk oversettelse av ChatGPT:

Seks slag av trekk finnes, og seks er også sjakkbrikkene: Rytteren (Miles), og Alphinus, Roccus, kongen, jomfruen (Virgo) og fotsoldaten. Av disse seks springer tre inn i det første felt: kongen, fotsoldaten og jomfruen. Fotsoldaten går rett frem, jomfruen skrått, kongen fryder seg i begge slags sprang. Men både kongen og jomfruen beveger seg fremover og bakover; fotsoldaten kun fremover, idet han slår skrått foran seg. Men når han har nådd målet for løpet, da springer han, lik jomfruen, inn i det andre felt. De tre andre springer slik: rett frem går Roccus, og alene er det ham gitt å gå frem og tilbake. Alphinus hopper på skrå, men rytteren (Miles) utfører spranget i begge retninger.

Miles hopper i “begge retninger”, altså både skrått og rett i sprang. Mest lik moderne springer. Alphinus (Alfin) beveger seg diagonalt som vår tids løper, men i eldre sjakk ofte kun 2 felt. Roccus går rett frem, og kan også gå tilbake (utgangspunktet for vår tids tårn). Rex (konge) kan gå både rett og skrått, frem og tilbake. Virgo (jomfru/dronning) beveger seg skrått, frem og tilbake, men kun ett felt. Pedes (fotsoldat/bonde) går rett frem, slår skrått; kan forvandles ved enden av brettet.

 

 

The Lewis Chessmen - Masterpieces of the British Museum del 1

 

The Lewis Chessmen - Masterpieces of the British Museum del 2

 

Irving Finkel and the Chamber of Lewis Chessmen

 

Peter Carelli: Feodalsamhället i miniatyr: Det skandinaviska schackspelets medeltida kulturhistoria

I 1990 ble det gjennomført arkeologiske utgravninger ved Stora Södergatan og Svanögatan i Lund. Her påtraff man rester etter et hus fra 1100-tallet. Blant funnene fantes et lite objekt, 2–3 cm stort og laget av bergkrystall, som lenge skapte hodebry. Etter konsultasjoner med flere museer i Europa ble det slått fast at det dreide seg om en sjakkbrikke. Denne «Lund-brikken» skulle bli utgangspunktet for en lengre forskningsprosess for middelalderhistorikeren Peter Carelli, fullført med boken Feodalsamhället i miniatyr: Det skandinaviska schackspelets medeltida kulturhistoria i 2024, 33 år senere.

Funnets særegne karakter reiste for Carelli spørsmål om sjakkens opprinnelse, spredning og betydning: Hvem eide denne brikken? Hvordan havnet den i Lund? Spilte man virkelig sjakk i Skandinavia på 1100-tallet? For å kunne svare måtte han undersøke spillets røtter, veien inn i Europa og videre til Norden.

Sjakkfeber aka Shakhmatnaya goryachka aka Chess Fever (Pudovkin, 1925)

Translation of Russian text (complete)

00.19 – Actors: World Champion J. R. Capablanca
00.23 – Hero: V. Fogel; Heroine: A. Zemtsova
00.42 – at the tournament
02.26 – in the days of the “chess fever”
04.39 – remember, my darling, the most dangerous thing for the family life is – chess!
05.00 – on the signboard is written “chessplayer – stop here”
05.51 – on the wall-advert is written “chess tournament”
09.38 – on the signboard is written “give something to the blind man”
10.01 – I loved only you
10.09 – And you love only chess
10.17 – between us all is finished!
10.30 – I will poison myself
10.35 – I surrender – I will drown myself
11.07 – Grandfather – my life is broken
11.20 – My child, take the source of consolation and peace
11.32 – The name of the book is “Pleasure of the sage – anthology of the most antique chess problems”
11.44 – Late wishes
12.13 – Kolecka has just played such a fine Queen’s Gambit! I can’t breathe!
12.26 – there is no place in life
13.12 – “Pharmacy”
13.29 – Give me something in big quantity and strong against pain
14.10 – Maybe – Love is stronger than chess?
15.15 – Maybe – Love is stronger than chess?
15.30 – Back to the fiancée
16.10 – Leave me alone! Because of chess I hate all the world!
16.19 – I understand this feeling. When I meet a beautiful woman, I also hate chess
16.36 – Finally I meet a chess enemy!
16.42 – Tell me how you saved yourself from chess fever
17.10 – On the wall is written “International chess tournament”
17.15 – I give a final look, and then … that’s all!
17.22 – At the tournament!

(Source: chessbase.com) 

Chess Fever, part 1

 

English translation Part 1 (oversettelse av den russiske teksten - del 1)

00.19 – Actors: World Champion J. R. Capablanca
00.23 – Hero: V. Fogel; Heroine: A. Zemtsova
00.42 – at the tournament
02.26 – in the days of the “chess fever”
04.39 – remember, my darling, the most dangerous thing for the family life is – chess!
05.00 – on the signboard is written “chessplayer – stop here”
05.51 – on the wall-advert is written “chess tournament”
09.38 – on the signboard is written “give something to the blind man”

Chess Fever, Part 2

 

English translation part 2 (oversettelse av den russiske teksten - del 2)

0.17 [10.01] – I loved only you
0.24 [10.09] – And you love only chess
0.31 [10.17] – between us all is finished!
0.45 [10.30] – I will poison myself
0.50 [10.35] – I surrender – I will drown myself
1.23 [11.07] – Grandfather – my life is broken
1.36 [11.20] – My child, take the source of consolation and peace
1.46 [11.32] – The name of the book is “Pleasure of the sage – anthology of the most antique chess problems”
1.59 [11.44] – Late wishes
2.30 [12.13] – Kolecka has just played such a fine Queen’s Gambit! I can’t breathe!
2.40 [12.26] – there is no place in life
3.26 [13.12] – “Pharmacy”
3.43 [13.29] – Give me something in big quantity and strong against pain
4.24 [14.10] – Maybe – Love is stronger than chess?
5.30 [15.15] – Maybe – Love is stronger than chess?
5.44 [15.30] – Back to the fiancée
6.25 [16.10] – Leave me alone! Because of chess I hate all the world!
6.34 [16.19] – I understand this feeling. When I meet a beautiful woman, I also hate chess
6.50 [16.36] – Finally I meet a chess enemy!
6.56 [16.42] – Tell me how you saved yourself from chess fever
7.25 [17.10] – On the wall is written “International chess tournament”
7.31 [17.15] – I give a final look, and then … that’s all!
7.42 [17.22] – At the tournament!
7.48 [17.34] – pass! pass!
8.20 [18.05] – Here are the effects of the Champion’s narrations
8.34 [18.19] – Darling, darling! I didn’t know it is such a wonderful game!
8.49 [18.34] – Darling, let’s play a Sicilian
9.19 [18.54] – The family happiness begins!

 

 

Om Pudovkins "Sjakkfeber"

Sjakkfeber (ru. Shakhmatnaya goryachka; eng. Chess Fever) er en russisk komedie fra 1925. Filmen er regissert av Vsevolod Pudovkin (1893-1953) og ble laget under den sovjetiske filmens storhetstid. På denne tiden lagde Eisenstein, Kulesjov og Pudovkin filmer som ingen filminteresserte kommer utenom: Panserkrysseren Potemkin, Streik, Oktober, Moren …

Sjakkfeber hører ikke til de største filmene fra denne epoken, men det er en morsom film og et viktig tidsdokument. Det er en film som eksperimenterer med klippeteknikk. For sjakkinteresserte er det interessant å se glimt av Capablanca, Marshall, Reti og Torre.

 

 

Til toppen av siden

 

Sjakk i ridderromanen Erec og Enide

«Imens forfulgte Erec stadig den bevæpnede ridder og dvergen som hadde slått ham, helt til de kom til en sterk og vakker og velbygget borg. Stor glede var det på borgen blant både riddere og jomfruer – og mange vakre var det blant dem. Noen matet hauker og jaktfalker langs stredene […] andre spilte terningspill, sjakk eller tavle.»
(Chrétien de Troyes: Erec og Enide, s. 25, v. ca 380)

«[…] Sagremor le Desirée, som ikke må glemmes, og heller ikke Bedoier, som var en mester i sjakk og tavle […]»
(Chrétien de Troyes: Erec og Enide, s. 48, v. ca 1740). En engelsk oversettelse har «who was skilled at chess and trictrac».

Chrétien de Troyes’ ridderroman Erec og Enide ble skrevet en gang i tidsrommet 1170–1190.

 

Hnefatafl

Dette er et oppsett med 11x11 felter. Det finnes forskjellige varianter av hnefatafl, både hva utseende og regler angår. I Gamlebyen i Oslo har man funnet et hnefataflbrett med 13x13 felter.

Hnefatafl kommer fra det romerske spillet Ludus Latrunculorum. I en grav fra romertiden ved Avaldsnes har man funnet 31 svarte og blå spillbrikker, noe som gjør at man kan anta at hnefatafl ble spilt før 400 e.Kr. i Norge. I perioden 200–550 e.Kr. ble brikker først og fremst importert; de var overveiende laget av glass og var relativt små. Fra det 6. århundre blir brikkene større, og de produseres lokalt av andre materialer enn glass. Glassbrikker var sjelden i bruk nå, men man har funnet dem f.eks. i handelsstedet Birka ved Stockholm i Sverige.

Kun den ene spilleren har en konge, og kongen starter midt på brettet. Spilleren som har konge, vinner dersom hun klarer å få kongen til et av hjørnefeltene. Man tar brikker når man klarer å få plassert en brikke på hver side av en motstanderbrikke, med andre ord omtrent som i Othello. Brikkene flyttes på samme vis som tårnet i sjakk – i rett linje horisontalt eller vertikalt, men ikke diagonalt. Svarts strategi går ut på å forhindre at hvit får brakt kongen i sikkerhet (på et hjørnefelt) og samtidig slå ut så mange som mulig av motstanderens brikker.

I begynnelsen brukte man bare orde tafl. Etter hvert utviklet det seg imidlertid forskjellige varianter. Da oppsto mer presise betegnelser med tafl som suffiks:

• hnefatafl
• hnettafl
• halatafl
• kvátrutafl
• sjáktafl

Hnefatafl nevnt i Sagaen om Fridtjov den frøkne

I Sagaen om Fridtjov den frøkne prøver et sendebud å få Fridtjov til å bli med på et hærtokt, men han får bare dobbeltbunnede og uklare svar om hnefatafl-spillet Fridtjov sitter og spiller. Det er også interessant at det nevnes en rød brikke. Da Lewis-sjakkbrikkene kom til British Museum, skal de ha vært røde, men det finnes ikke noe igjen av den fargen på brikkene. Ny forskning har imidlertid funnet spor av kvikksølv og sinober, som tyder på at de brikkene som nå er svarte (eller mørkebrune) den gang var røde.

Og da de syntes, de ikke fik mange, sendte de Fridtjovs fosterfar Hilding til ham for at bede ham komme dem til hjælp. Fridtjov sad ved bretspillet, da Hilding kom og sagde: «Vore konger sender dig sin hilsen og vil, at du skal gjøre dem følge til kamp mod kong Ring, som vil gaa mod deres rige med overmod og uretfærdighed.» Fridtjov svared ikke et ord, men sagde til Bjørn, som han sad og spilled med: «Det haster ikke med det, fosterbror; den brikke skal du ikke flytte; heller vilde jeg angribe den røde brikken og se, om den staar trygt.» Hilding ytred da paany: «Kong Helge bad mig si dig, Fridtjov, at du skulde drage med dem i denne hærfærd, ellers skulde du faa undgjælde det, naar de kom hjem.» Men Bjørn sagde da til Fridtjov: «Her er to ting at vælge mellem, fosterbror, og to maader at flytte brikken paa.» Fridtjov siger: «Saa er det bedst først at passe paa kongen; da vil det siden bli let at vælge.» Hilding fik ikke andet svar paa sit ærende, men drog straks tilbage til kongerne og fortalte dem, hvad Fridtjov havde sagt. De spurgte Hilding, hvordan han tyded disse ord. Hilding svarer: «Naar han talte om, at det ikke hasted, mente han vel, at han ikke vilde skynde sig med at drage med eder. Men naar han sagde at han vilde angribe den røde brikken, saa tænkte han vel paa eders søster Ingebjørg. Derfor, vogt hende vel saalænge! Men da jeg trued med, at han skulde lide overlast af eder, sagde Bjørn, at der var to ting at vælge mellem. Men Fridtjov sagde, at først fik de se, hvordan det gik med kongen; med det tænkte han paa kong Ring.»
Sitert etter Alexander Bugges oversettelse, som er gjengitt på Heimskringla.no

 

Her kan du spille hnefatafl online:

• https://www.lutanho.net/play/hnefatafl.html

 

Spillbrikker (ca. 800-1099 i Björkö, Norr om Borg, Stockholm, Sverige). Den høyeste brikken antas å være en konge. (Foto: Sören Hallgren, 1995-05-30, SHM)

 

Hvilke åpninger er best?

Hvilke åpninger du bør velge, avhenger av en rekke faktorer. Det kan være din spillestil (for eksempel om du spiller aggressivt angrepsspill eller avventende defensivt), vurderinger av din motstanders stil og åpningrepertoar. Det finnes mange ulike sjakkåpninger, og det er lurt å ha et variert åpningsrepertoar slik at du kan velge den åpningen som passer best for den aktuelle situasjonen. Noen av de mest populære åpningene er spansk (1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5), siciliansk (1.e4 c5), engelsk (1.c4), russisk (1. e4 e5 2. Sf3 Sf6), kongeindisk (1.d4 Sf6 2.c4 g6) og dronninggambit (1.d4 d5 2.c4). Litt særere åpninger er kongegambit (1.e4 e5 2.f4), Larsens åpning (1.b3), Birds åpning (1.f4), hollandsk (1.d4 f5) og fransk (1.e4 e6).

Kilder

• The Lewis Chessmen: New Perspectives (red. David H. Caldwell og Mark A. Hall). Edinburgh, 2014.
• Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind 2, spalte 223 («brettspill»)
• A Fatimid rock crystal chess piece, Egypt, 11th century. På Alain R. Truongs blogg med masse informasjon fra auksjoner og museer
• Gesta romanorum, oversatt av Charles Swan
• Ancient Chess Piece With Islamic Designs Discovered in Norway, Baffling Archaeologists
• The Museum of Islamic Art i Qatar her en samling sjakkbrikker. Her er lenker til disse:
  https://mia.org.qa/en/textiles/380-ivory/1294-object4507
  https://mia.org.qa/en/textiles/380-ivory/1296-object28813
  https://mia.org.qa/en/textiles/380-ivory/1291-object99
  https://mia.org.qa/en/textiles/233-glass/1301-object1855
  https://mia.org.qa/en/textiles/380-ivory/1295-object28811
  https://mia.org.qa/en/textiles/380-ivory/1293-object2305
  
  
  
  

 

 

Til toppen av siden