Gotlandske kirker fra middelalderen
Etelhem kirke (Gotland)
Sørsiden av Etelhems kirke. Det kraftige tårnet er kirkens eldste del; det stammer fra begynnelsen av 1200-tallet. Koret og skipet stammer fra ca. 1300. Opprinnelig sto det en liten romansk kirke her (benevnes som «kärnkyrkan»). Tårnets nordportal kan stamme fra denne.
Etelhem kirke ble senest restaurert i 1957-58. En tidligere restaurering ble utført i 1879- 83.
Østveggen. Kalkmalerier fra 1400-tallet (apostelserie). Alteroppsats fra 1690. Skjult bak alteroppsatsen er glassmalerier.
Likene i kirkegulvet
På midten av 1700-tallet var gulvet i svært dårlig forfatning på grunn av alle gravene under kirkegulvet. I forbindelse med en visitasjon i 1765 ble det bemerket «att sedan uti Etelhem det bruket inkommit att, i anseende till den nedriga och sanka Jordmånen uppå Kyrkogården låta begrafwa Sina döda inne uti kyrkan, så har denna Sedwana blifwit så allmän, att nu mera ingen will låta begrafwa sina döda uppå kyrkogården; hwarutaf händer ei allenast att kyrkan uppfylles med lik, utan ock golfwet, som så ofta måste rubbas tager därigenom ansenl. skada.» (Sveriges kyrkor, Gotland, bd. V, hefte 1, s. 119 og 120)
Krusifiks
Krusifikset, et ringkors, på sin opprinnelige plass i triumfbuen.
Ringkors på Gotland
Ringkors finner du i følgende kirker på Gotland: Alva, Ardre, Barlingbo, Björke (men korset som henger i triumfbuen er uten ring), Burs, Bäl, Eskelhem, Etelhem, Fide, Fröjel, Halla, Hamra, Hejnum, Klinte (med malte bibelmotiver på treplatene i ringkorset), Lau, Lokrume, När, Rone, Rute, Sanda, Sundre, Stånga , Öja
Ringkorset i triumfbuen.
Krusifikset har tre nagler.
Kalkmalerier
Kalkmaleriene i Etelhem kirke stammer fra to forskjellige perioder: begynnelsen av 1300-tallet og midten av 1400-tallet (pasjonsfrisen).
Innvielseskorsene ble sannsynligvis malt i da den gotiske kirken ble innviet ca. 1300. Sju av innvielseskorsene er bevart.
Veggdekorasjonene ble overkalket på 1740-tallet, men ble tatt frem og konservert av kunstneren Erik Olsson i forbindelse med restaureringen i 1957-58.
Løve. Kalkmaleri fra 1300-tallet.
Pasjonsfrisen (fra midten av 1400-tallet) i Etelhem kirke er temmelig medtatt.
Pasjonsmesterens kalkmalerier inneholder tre scener fra Det gamle testamente.
Pasjonsfriser i kirker på Gotland
Kalkmaleriene av den såkalte pasjonsmesteren ble laget i andre halvdel av 1400-tallet. I middelalderkirker på Gotland sto pasjonsfrisen på nordveggen, mens fremstillinger av scener fra Jesu barndom sto på sørveggen.
Anga, Boge, Bro, Ekeby, Endre, Etelhem, Fide, Gammelgarn, Ganthem, Gerum, Hamra, Källunge, Linde, Lojsta, Lummelunda, Lye (fragment), Mästerby, Norrlanda, Näs, Rone, Rute, Stenkumla, Sundre, Väskinde, Väte, Öja.
Pasjonsmesteren malte også helgen- og apostelbilder, se f.eks.Lye, Väte.
Portaler
Korets sørportal med vimperg og kolonetter (pyntesøyle uten bærende funksjon).
Korportalens tympanon.
Bladornamentikk på korets sørportal.
Det vestre kapitelbånd (korets sørportal).
Tårnets nordportal kan stamme fra den opprinnelige romanske kirken. Løveskulpturen, som nå er murt inn i skipets vestvegg, var sannsynligvis en del av denne portalen.
Døren ble sannsynligvis laget i forbindelse med restaureringen i 1879-83.
En skulptur fra 1100-tallet som fremstiller en løve er murt inn i skipets vestvegg. Den var sannsynligvis en del av tårnets nordportal.
Løveskulpturen etter en tegning av O. Sörling. Fra Sveriges kyrkor. Konsthistorisk inventarium (utg. av Sigurd Curman og Armin Tuulse). Gotland. Bd. V, hefte 1. Garde ting, södra delen (Lye og Etelhem). Av Erland Lagerlöf.
Døpefonten
Døpefonten i Etelhem kirke er laget av Hegvald på andre halvdel av 1100-tallet. Den har stått i den opprinnelige romanske kirken, muligens til og med i en trekirke før dette.
På kummen fremstilles Kristi lidelseshistorie; på skaftet fremstillet scener fra Samson-historien i Det gamle testamente: Samsons hår skjæres av, Samson føres blind til Gaza, Samson styrker, Samson river ned filisternes tempel ved å ødelegge midtsøylen – og Samsons begravelse.
På kummen litt til venstre for midten ses korsfestelsen.
Døpefonter av Hegvald (1100-tallet) i kirker på Gotland
Dessuten: Viklau (en steinmester som Roosval kaller Hegwaldr Posthumus).
Døpefonten står bakerst i skipet, omtrent ved inngangspartiet.
Se flere døpefonter på Gotland her!
Se flere døpefonter fra forskjellige land her!
Alteroppsatsen
Alteroppsatsen fra 1690 ble laget i Burgsvik. Hovedmotivet er nattverden.
Glassmalerier
Søyle
Det nesten kvadratiske skipet har en midtsøyle
Midtsøylens nedre del.
Prekestol
Prekestolen stammer fra 1648 og er muligens laget av Jochim Sterling (også skrevet Jochum Störling).
Gotlandske prekestoler som er attribuert Jochim Sterling (Jochum Störling)
Halla, Levide, Vamlingbo, Etelhem, Endre, Garde, Gammelgarn og Kräklingbo.
Interiør
Etelhem kirkes skip er nesten kvadratisk. Det har en søyle i midten.
«Nuvarande kor och långhus äro uppförda under en period, möjligen med viss tidsskillnad. Den stora, vida avlastningsbågen mellan de två byggnadsdelarnas vindar tyder på att de uppförts samtidigt. Deras arkitektur ansluter sig till stilidealen omkr. 1300 med bl. a. mästaren Lafrans Botvidarsun som förebild inte minst i de dekorativa detaljerna. Särskilt märkbart är detta i ornamentiken på korportalen och i långhusets konsoler. Ornamentstilen är dock här betydligt fylligare än t. ex. i Hellvi kyrka (SvK, Go. II, fig. 180), och det kan förmodas att det i Etelhem kan vara fråga om en yngre mästare, som fört denna unggotiska utveckling vidare.» (Sveriges kyrkor, Gotland, bd. V, hefte 1, s. 123 og 124)
Kilder
Sveriges kyrkor. Konsthistorisk inventarium (utg. av Sigurd Curman og Armin Tuulse). Gotland. Bd. V, hefte 1. Garde ting, södra delen (Lye og Etelhem). Av Erland Lagerlöf.