Gotlandske kirker fra middelalderen

Etelhem kirke (Gotland)

Etelhem kirke (Gotland)

Sørsiden av Etelhems kirke. Det kraftige tårnet er kirkens eldste del; det stammer fra begynnelsen av 1200-tallet. Koret og skipet stammer fra ca. 1300. Opprinnelig sto det en liten romansk kirke her (benevnes som «kärnkyrkan»). Tårnets nordportal kan stamme fra denne.

Etelhem kirke ble senest restaurert i 1957-58. En tidligere restaurering ble utført i 1879- 83.

 

Østveggen. Kalkmalerier fra 1400-tallet (apostelserie). Alteroppsats fra 1690. Skjult bak alteroppsatsen er glassmalerier.

Likene i kirkegulvet

På midten av 1700-tallet var gulvet i svært dårlig forfatning på grunn av alle gravene under kirkegulvet. I forbindelse med en visitasjon i 1765 ble det bemerket «att sedan uti Etelhem det bruket inkommit att, i anseende till den nedriga och sanka Jordmånen uppå Kyrkogården låta begrafwa Sina döda inne uti kyrkan, så har denna Sedwana blifwit så allmän, att nu mera ingen will låta begrafwa sina döda uppå kyrkogården; hwarutaf händer ei allenast att kyrkan uppfylles med lik, utan ock golfwet, som så ofta måste rubbas tager därigenom ansenl. skada.» (Sveriges kyrkor, Gotland, bd. V, hefte 1, s. 119 og 120)

 

→ Krusifiks

→ Kalkmalerier

→ Portaler

→ Døpefonten

→ Gravminner

→ Alteroppsatsen

→ Glassmalerier

 

 

Krusifiks

Ringkors Etelhem kirke (Gotland)

Krusifikset, et ringkors, på sin opprinnelige plass i triumfbuen.

 

Ringkors på Gotland

Ringkors finner du i følgende kirker på Gotland: Alva, Ardre, Barlingbo, Björke (men korset som henger i triumfbuen er uten ring), Burs, Bäl, Eskelhem, Etelhem, Fide, Fröjel, Halla, Hamra, Hejnum, Klinte (med malte bibelmotiver på treplatene i ringkorset), Lau, Lokrume, När, Rone, Rute, Sanda, Sundre, Stånga , Öja

 

Krusifiks Etelhem kirke (Gotland)

Ringkorset i triumfbuen.

 

Krusifiks Etelhem kirke

Krusifikset har tre nagler.

Kalkmalerier

Kalkmaleriene i Etelhem kirke stammer fra to forskjellige perioder: begynnelsen av 1300-tallet og midten av 1400-tallet (pasjonsfrisen).

Innvielseskorsene ble sannsynligvis malt i da den gotiske kirken ble innviet ca. 1300. Sju av innvielseskorsene er bevart.

Veggdekorasjonene ble overkalket på 1740-tallet, men ble tatt frem og konservert av kunstneren Erik Olsson i forbindelse med restaureringen i 1957-58.

 

Løve. Kalkmaleri fra 1300-tallet.

 

Pasjonsfrisen (fra midten av 1400-tallet) i Etelhem kirke er temmelig medtatt.

Pasjonsmesterens kalkmalerier inneholder tre scener fra Det gamle testamente.

 

Pasjonsfriser i kirker på Gotland

Kalkmaleriene av den såkalte pasjonsmesteren ble laget i andre halvdel av 1400-tallet. I middelalderkirker på Gotland sto pasjonsfrisen på nordveggen, mens fremstillinger av scener fra Jesu barndom sto på sørveggen.

Ala, Anga, Boge, Bro, Ekeby, Endre, Etelhem, Fide, Gammelgarn, Ganthem, Gerum, Hamra, Källunge, Linde, Lojsta, Lummelunda, Lye (fragment), Mästerby, Norrlanda, Näs, Rone, Rute, Stenkumla, Sundre, Väskinde, Väte, Öja.

Pasjonsmesteren malte også helgen- og apostelbilder, se f.eks. Lye, Väte.

 

Portaler

Korets sørportal med vimperg og kolonetter (pyntesøyle uten bærende funksjon).

 

Korportalens tympanon.

 

Bladornamentikk på korets sørportal.

 

Det vestre kapitelbånd (korets sørportal).

 

Tårnets nordportal kan stamme fra den opprinnelige romanske kirken. Løveskulpturen, som nå er murt inn i skipets vestvegg, var sannsynligvis en del av denne portalen.

Døren ble sannsynligvis laget i forbindelse med restaureringen i 1879-83.

 

En skulptur fra 1100-tallet som fremstiller en løve er murt inn i skipets vestvegg. Den var sannsynligvis en del av tårnets nordportal.

 

Løveskulptur i muren

Løveskulpturen etter en tegning av O. Sörling. Fra Sveriges kyrkor. Konsthistorisk inventarium (utg. av Sigurd Curman og Armin Tuulse). Gotland. Bd. V, hefte 1. Garde ting, södra delen (Lye og Etelhem). Av Erland Lagerlöf.

Døpefonten

Døpefonten i Etelhem kirke (Hegvald)

Døpefonten i Etelhem kirke er laget av Hegvald på andre halvdel av 1100-tallet. Den har stått i den opprinnelige romanske kirken, muligens til og med i en trekirke før dette.

På kummen fremstilles Kristi lidelseshistorie; på skaftet fremstillet scener fra Samson-historien i Det gamle testamente: Samsons hår skjæres av, Samson føres blind til Gaza, Samson styrker, Samson river ned filisternes tempel ved å ødelegge midtsøylen – og Samsons begravelse.

På kummen litt til venstre for midten ses korsfestelsen.

 

Døpefonter av Hegvald (1100-tallet) i kirker på Gotland

Etelhem

Halla

Ganthem

När

Sjonhem

Stånga

Dessuten: Viklau (en steinmester som Roosval kaller Hegwaldr Posthumus).

 

Døpefonten står bakerst i skipet, omtrent ved inngangspartiet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Se flere døpefonter på Gotland her!

 

Se flere døpefonter fra forskjellige land her!

 

Alteroppsatsen

Alteroppsatsen fra 1690 ble laget i Burgsvik. Hovedmotivet er nattverden.

 

 

 

Glassmalerier

 

 

Middelalderske glassmalerier på Gotland

Middelalderske glassmalerier finner du i følgende kirker på Gotland: Ardre, Barlingbo, Etelhem, Gerum, Hejde, Hörsne, Lau, Rone, Silte, Sjonhem,

 

 

Søyle

Det nesten kvadratiske skipet har en midtsøyle

 

Midtsøylens nedre del.

 

Prekestol

Prekestolen stammer fra 1648 og er muligens laget av Jochim Sterling (også skrevet Jochum Störling).

Gotlandske prekestoler som er attribuert Jochim Sterling (Jochum Störling)

Halla, Levide, Vamlingbo, Etelhem, Endre, Garde, Gammelgarn og Kräklingbo.

 

Interiør

Etelhem kirkes skip er nesten kvadratisk. Det har en søyle i midten.

«Nuvarande kor och långhus äro uppförda under en period, möjligen med viss tidsskillnad. Den stora, vida avlastningsbågen mellan de två byggnadsdelarnas vindar tyder på att de uppförts samtidigt. Deras arkitektur ansluter sig till stilidealen omkr. 1300 med bl. a. mästaren Lafrans Botvidarsun som förebild inte minst i de dekorativa detaljerna. Särskilt märkbart är detta i ornamentiken på korportalen och i långhusets konsoler. Ornamentstilen är dock här betydligt fylligare än t. ex. i Hellvi kyrka (SvK, Go. II, fig. 180), och det kan förmodas att det i Etelhem kan vara fråga om en yngre mästare, som fört denna unggotiska utveckling vidare.» (Sveriges kyrkor, Gotland, bd. V, hefte 1, s. 123 og 124)

 

 

→ Krusifiks

→ Kalkmalerier

→ Portaler

→ Døpefonten

→ Alteroppsatsen

→ Glassmalerier

 

Kilder

Sveriges kyrkor. Konsthistorisk inventarium (utg. av Sigurd Curman og Armin Tuulse). Gotland. Bd. V, hefte 1. Garde ting, södra delen (Lye og Etelhem). Av Erland Lagerlöf.

 

 

 

Gotland Gotlands Museum Akebäck kyrka Ala kyrka Alskog kyrka Alva kyrka Anga kyrka Ardre kyrka Bara ruin Barlingbo kyrka Björke kyrka Boge kyrka Bunge kyrka Burs kyrka Buttle kyrka Bäl kyrka Dalhem kyrka Eke kyrka Ekeby kyrka Eksta kyrka Elinghems ödekyrka Endre kyrka Eskelhems kyrka Etelhem kyrka Fardhem kyrka Fide kyrka Fleringe kyrka Fole kyrka Follingbo kyrka Fröjel kyrka Gammelgarn kyrka Ganns ödekyrka Ganthem kyrka Garde kyrka Gerum kyrka Gothem kyrka Grötlingbo kyrka Guldrupe kyrka Gunnfjauns kapell Hablingbo kyrka Hall kyrka Halla kyrka Hamra kyrka Havdhem kyrka Hejdeby kyrka Hejnum kyrka Hejde kyrka Hemse kyrka Hörsne kyrka Klinte kyrka Kräklingbo kyrka Källunge kyrka Lau kyrka Levide kyrka Linde kyrka Lojsta kyrka Lokrume kyrka Lye kyrka Lummelunda kyrka Lärbro kyrka Martebo kyrka Mästerby kyrka Norrlanda kyrka När kyrka Näs kyrka Othem kyrka Roma Rone kyrka Rute kyrka Sanda kyrka Silte kyrka Sjonhem kyrka Sproge kyrka Stenkumla kyrka Stenkyrka kyrka Stånga kyrka Sundre kyrka & kastal Tingstäde kyrka Tofta kyrka Träkumla kyrka Vall kyrka Vallstena kyrka Vamlingbo kyrka Viklau kyrka Vänge kyrka Väskinde kyrka Västergarn kyrka Västerhejde kyrka Väte kyrka Öja kyrka Östergarn kyrka Sankta Karins kirkeruin Portaler Rauker Gålrums gravfält Torsburgen Kastaler Døpefonter Tjuvmjölkerskan