Garde kyrka (Gotland)
Garde kirke ligger på østsiden av Gotland, ikke langt fra Alskog, Lau og Ljugarn. Dendrokronologiske dateringer viser at den gamle trekirken ble erstattet av en stor, romansk steinkirke på 1130-tallet. Av denne kirken gjenstår kun skipet og den nederste del av tårnet.
Strelow angir 1086 som Garde kirkes byggeår:
→ Kalkmalerier fra 1100-tallet i russisk-bysantinsk stil
→ Døpefont av Byzantios fra 1100-tallet
→ Sakramentskap fra 1300-tallet
→ Senere malerier i tak og på vegger
Tidslinje
Slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet: En del døde begraves i sine hverdagsklær. Mennene på sørsiden og kvinnene på nordsiden.
1130-tallet: den gamle trekirken blir erstattet av en stor, romansk steinkirke
Ca. 1200: Triumfkrusifikset lages.
Ca 1310: Det gamle koret rives og erstattes av et stort, rektangulært gotisk kor med en praktportal på sørsiden. Samtidig oppføres de fire inngangsportene.
Kirken har, som mange andre middelalderkirker på Gotland, form som en snegl, noe som vitner om at en planlagt utvidelse av kirken plutselig stoppet opp. Kirker med denne litt komiske formen kalles for kløvsadelkirker. De ser ut som snegler.
Kalkmalerier
Anders Andrén hevder i boken Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok at kalkmaleriene i buen mellom tårnet og skipet er malt av malere fra nordvestre Russland. Stilen er russisk-bysantinsk. Gotland hadde gode handelsforbindelser med Novgorod på denne tiden, og det fantes til og med en kirke i Visby for russiske kjøpmenn.
Forskeren Anthony Cutler har analysert den bysantiskinfluerte kunsten på Gotland og funnet paralleller i Russland, Hellas og på Sicilia.
Under restaureringen i 1968 forsøkte man å få frem kalkmalerier på skipets vegger, men det viste seg dessverre at disse var i svært dårlig stand.
Maleriene i tårnbuen (1100-tallet) fremstiller to mannlige helgener (muligens St. Florus og St. Laurus eller St Kosmas og St. Damianos). Ifølge Lagerlöf/Svahnström er det sannsynlig at tårnbuemaleriene er utført av en innkalt russisk (eller gresk?) kunstner. Liknende malerier finnes i Källunge kirke.
Ukjent helgen.
Den tronende Kristus er malt i en nisje i korets søndre mur på 1300-tallet.
Det finnes fem opprinnelige nisjer i koret.
Kalkmaleri av verdens Frelser i en nisje i koret.
Innsiden av skipets søndre portal med bevarte kalkmalerier fra 1200-tallet.
Ifølge Svahnström er båten hentet fra en av de to mirakuløse fiskefangstene i Bibelen:
Lukas 5,1-11: En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. 2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. 3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. 4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» 5 «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» 6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. 7 De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. 8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. (2011-utgaven)
Johannes 21,1-14: Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: 2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. 3 Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. 4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5 «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6 «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7 Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8 De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9 Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10 «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde. (2011-utgaven)
De romanske kalkmaleriene i Garde er blitt sammenliknet med malerier i Källunge og Havdhem, og Svahnström tror at det kan være samme mester som står bak alle disse.
Maleriene i tårnbuen er fra 1100-tallet.
Detalj av maleriet i tårnbuen.
Se bilder av kalkmalerier fra middelalderen her!
Døpefonten
Døpefonten (andre halvdel av 1100-tallet) tilskrives den anonyme steinmesteren Byzantios. Den har en åttekantet kum (sv. cuppa). Mellom hvert relieff på kummen er det kolonetter (små pyntesøyler) med enkle kapiteler. Skaft og fot er laget av samme stein.
Døpefonter av Byzantios (1100-tallet) finner du i følgende kirker på Gotland: Atlingbo, Eskelhem, Garde, Guldrupe, Hejde, Mästerby og Sanda.
Guds lam (Agnus Dei) - et lam med en seiersfane (korsstav med fane og korsglorie) - er bonderepublikken Gotlands segl. Motivet finnes på døpefonter fra Bysantios-gruppen i Vamlingbo, Atlingbo og Garde. Disse døpefontene, som alle har kraftige kolonetter i arkadinnrammingen av bildene, hører til de eldste Byzantios-fontene, ifølge Roosval.
Lammet er det mest entydige dyresymbolet for Kristus. Motivet finnes blant annet på et kapitel i nordportalen på Lau kirke.
Griffen symboliserer Kristi to naturer: Løven viser hans menneskelige natur, og ørnen hans guddommelige.
Detalj av sidepanel med en griff på døpefontens kum.
Detalj av sidepanel med avbildning av livets tre.
Detalj av sidepanel som viser en ukjent helgen foran et steinalter med kalk og kors.
Løve.
Detalj av sidepanel som viser en hjort som biter på en grein. Om dette motivet skriver Roosval at det trolig skal «symbolisera längtan efter Guds ord».
Til venstre: et bukkehode. I midten symbolet for evangelisten Markus
Til venstre: et kvinnehode. I midten: Matteus-engelen med et språkbånd. Til høyre: et bukkehode.
På døpefontens skaft er det hoder av mennesker og dyr samt relieffer.
Døpefonten (andre halvdel av 1100-tallet) tilskrives den anonyme steinmesteren Byzantios.
Triumfkrusifikset fra samme tid sees i korbuen.
Krusifiks
Under restaureringen i 1968 ble en tornekrone av rep erstattet med en høy kongekrone; krusifikset i Lokrume var forbilde for denne. Ifølge Roosval er krusifikset et «högtstående arbete från tiden omkr 1200 och har sin närmaste motsvarighet i det nyss nämnda Lokrumekrucifixet». Det ble laget til den romanske kirken, som hadde en mye lavere triumfbue.
Gravminner
Detalj av gravhelle med dødningehode.
Gravhellen av sandsten er over prosten Niels Lauritsen Wall, som døde i 1661.
Sakramentskap
Sakramentskapet befinner seg i en av de fem nisjene i koret. Den innvendige malingen er opprinnelig fra korets tilblivelse, dvs. ca. 1310, og viser Kristus med kalk og nattverdsbrød – og nedenfor er det en en bevinget løve med planteornamentikk som kommer ut av munnen.
Kristus med kalk og nattverdsbrød.
Løve med vinger. Ut av munnen vokser det grener.
Portaler
Den tronende Kristus på korportalens vimperg. 1300-tallet.
Kapitelbånd med vekstornamentikk.
Ifølge Svahnström har mesteparten av portalen vært malt. Det finnes spor av grønnfarge.
Kapitelbånd med vekstornamentikk.
Senere malerier i tak og på vegger
Takmalerier anno 1749.
Detalj av epitaf over Pofvel Nielsøn (død 1670).
- Altertavlen av sandstein ble anskaffet i 1689.
- Prekestolen er fra 1662, men ble malt først i 1699.
- I korets nordvegg henger to epitafier av tre: over henholdsvis sogneprest Pofvel Nilsøn og prost Niels Lauritzsøn.
Kløvsadelkirker på Gotland
De såkalte kløvsadelkirkene har et skip som er lavere enn koret og tårnet.
Kilder om Gotland
Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor.
Anders Andrén: Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok
Gotländsk Arkiv 2010 (Red. Ann-Marie Pettersson)
Sveriges kyrkor. En rekke fritt tilgjengelige digitaliserte utgivelser fra Samla – Riksantikvarieämbetets publikationer
Johnny Roosval og Erland Lagerlöf: Kyrkor på Gotland (Östergarn, Gammelgarn och Ardre samt Gunfiauns Kapell (PDF av boken i serien Sveriges kyrkor)
Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor.
Lagerlöf, Erland: Garde kyrka
En del av informasjonen om middelalderkirkene på Gotland er hentet fra informasjonsbrosjyrene som er til salgs i kirkene.
Gammelgarn - kyrka och bygd (Vägledning til Gotlands kyrkor 10. Skrevet av Torsten Svensson, Richard Wottle, Björn Håkansson, Evert Melefors, Charlotte Hedenstierna-Jonson)
