Martebo kyrka (Gotland)
Martebo kyrka på Gotland. Tårnet er det opprinnelige fra 1200-tallet, mens koret og skipet stammer fra 1300-tallet.
Kalkmalerier
Roosval behandler kalkmalerier svært stemoderlig, ganske enkelt fordi han ikke så dem. De vi ser i dag, ble tatt frem i forbindelse med restaureringen i 1971–1972.
Interiør i Martebo kirke.
Kalkmaleri: En merkelig løve er malt mellom Paulus og Bartholomeus.
Kalkmaleri fra 1300-tallet i et hvelv.
Kalkmaleri (malt på 1300-tallet) av Kristus over det østre korvinduet.
Kalkmaleri av drager i korets hvelv. Malt på 1300-tallet i forbindelse med korets og skipets bygging.
Fragment av veggmaleri på korets østre vegg. 1300-tallet, ifølge Lagerlöf. Maria og Jesus som gutt. Maleriet kom frem under restaureringen i 1971–1972.
Portaler
Om kunstneren bak portalfigurene og tilblivelsestiden de ble laget, skriver Johnny Roosval:
Dessa skulpturer med sina ofta livligt rörliga figurer, med sina överdrivet stora, uttrycksfullt rörliga ocb grimaserande huvud ha nära anförvanter i många andra gottländska portaler: å Hörsne långhus, Dalhems torn och (i avlägsnare frändskap) Gammelgarns långhus. Av Roosval ha de arkitekturer, vilka kännetecknas av dessa livligt berättande portaler sammanförts under en antagen mästare, med det latinska anonymnamnet Fabulator (=»Berättaren»). Figurernas stil och iscensättningen av de bibliska ämnena tyder - efter jämförelse med tyskt och franskt måleri och skulptur - på slutet av 1200-eller början av 1300-talet. De kontinentala formerna äro dock på ett egendomligt originellt sätt omformade för det ändamål de här fylla. Dessa förebildernas accepterande och omstilisering böra ha krävt tid, varför portalerna och därmed be.la den gotiska delen av byggnaden icke bör hava tillkommit tidigare· än i början av 1300-talet. (Johnny Roosval: Kyrkor i Lummelunda ting. I Sveriges kyrkor: Gottland [sic], Stockholm, 1914)
Hovedportalen: Kristus i Limbo, tjuvmjölkerska dras inn i helvetes gap. Jesus piskes. Korsfestelsen. Gravleggingen av Jesus
Korportalen: Jesus fremstilles i tempelet. Flukten til Egypt. Barnemordene i Betlehem.
Nordportalen: Kristi fødsel. Maria bebudelse. Maria og Elisabet
Hovedportalen (sørlige skipsportalen)
Hovedportalen (sørlige skipsportalen) er viet til Kristi lidelser, påskeliturgiens scener, men inneholder også Jesu dåp i Jordan.
Hovedportalens østre kapitelbånd: Portalfrise på Martebo kirke. Tjuvmjölkerskan (i form av den djevel med horn) er fortapt og sendes lukt inn i Helvete. Til venstre: Jesus i dødsriket; han redder døperen Johannes og Adam og Eva.
Se flere eksempler på motivet «helvetesmonsteret» her!
Vestre kapitelbånd på hovedportalen: Korsfestelsen til venstre. Føttene er festet til korset med én nagle. Til høyre ser du gravleggingen av Jesus.
Vestre kapitelbånd på hovedportalen: Korsfestelsen og Jesus gravlegges.
Vestre kapitelbånd på hovedportalen: Jesus piskes, korsfestes (Maria og Johannes på hver sin side av korset) og gravlegges (Jesus senkes ned i kisten av to menn; Maria og Johannes ser på det hele). Utenfor bildet til venstre: Jesus døpes i Jordan. Den skjegget mannen til venstre for Maria holder hånden opp for øyet (skygge for solen?), men det er uklart hvem dette skal forestille.
Korportalen (østsiden)
Korportalens østre kapitelbånd: Til venstre står en kvinne med offergaver og fremstillingen av Jesus i tempelet. Til høyre: Flukten til Egypt. Detalj av portal fra 1300-tallet på Martebo kyrka. Legg merke til restene av maling. Laget av stenmesteren Egypticus (også kalt Fabulator).
«Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.» (Matteus, 2,13-15)
Korportalens østre kapitelbånd: Jesus fremstilles i tempelet. «Som gode jøder fulgte Maria og Josef forskriftene i Moseloven, og evangeliet forteller at de tok med Jesus til templet førti dager etter hans fødsel.» (Katolsk.no)
Jesus fremstilles i tempelet: Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. For det står skrevet i Herrens lov: Alt førstefødt av hankjønn skal være viet Herren. De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver: et par turtelduer eller to dueunger. (Lukas 2,22-24)
Minnedag: 2. februar.
Bibelske motiver på gotlandske portaler
Adam og Eva (syndefallet): Gammelgarn
Barnemordet i Betlehem: Hablingbo, Lärbro, Lye, Martebo, Norrlanda, Stånga
Bebudelsen (Maria bebudelse): Lärbro, Martebo, Norrlanda, Stånga. Maria budskapsdag markeres 25. mars.
Bebudelsen til gjeterne: Norrlanda
De tre vise menn: Hablingbo, Lärbro, Lye, Norrlanda,
Flukten til Egypt: Martebo, Stånga
Gravleggingen av Jesus: Martebo,
Jesu fødsel: Lärbro, Lye, Stånga
Jesus fremstilles i tempelet: Martebo, Stånga
Kain og Abel: Gammelgarn, Hablingbo
Korsfestelsen: Martebo, Norrlanda
Kristi oppstandelse: Bro, Stånga
Kristus i Limbo: Martebo
Maria og Elisabet: Martebo, Lye, Norrlanda, Stånga
Marias kroning: Stånga
Vestre kapitelbånd på korportalen: Barnemordene i Betlehem. Legg merke til rester av grønnfarge, som viser at portalene var smykket med maling i middelalderen.
De tre vise menn og barnemordene i Betlehem (Matteus 2,2–16)
2 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. 5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.» 7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land. Herodes vil drepe barnet 13 Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» 14 Han stod da opp, tok barnet og moren og drog samme natt av sted til Egypt 15 og ble der til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. 16 Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende og gav ordre om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre; dette svarte til det han hadde fått vite av vismennene om tiden. (Bibelen 1978/85)
Nordportalen
Nordportalen skildrer Kristi fødselshistorie, advent- og julescener.
Vestre kapitelbånd på nordportalen: En gris.
Vestre kapitelbånd på nordportalen: Kristi fødsel: Jomfru Maria, Jesusbarnet og Josef i stallen.
Vestre kapitelbånd på nordportalen. Til venstre: Maria bebudelse. Maria løfter forbauset sin høyre hånd. I den venstre holder hun bønneboken. Til høyre: Maria og Elisabet.
Maria bebudelse: Da det led på den sjette måneden, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som hette Nasaret, til en jomfru som var trolovet med Josef, en mann av Davids ætt; hennes navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg på hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Det ble sagt at hun ikke kunne få barn, men nå er hun alt i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. (Lukas 1,26-38)
Østre kapitelbånd på nordportalen: En engel viser seg for noen gjetere og forkynner at Jesus er født.
Detalj av østre kapitelbånd på nordportalen: En gjeter får høre at Jesus er født.
Lukas 2, 8-20: «Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.»
Sørportalen
Østre kapitelbånd på sørportalen: Josef leder an under flukten til Egypt.
Østre kapitelbånd på sørportalen: Maria og Jesus på eselet under flukten til Egypt.
Korportalen: De tre vise menn kommer med gull, røkelse og myrra. En vandrer, en stanser og peker på Betlehemsstjernen, en står på kne med blottet hode foran Maria.
Den hellige Dionysius (Saint-Denis) av Paris (d. ca 258?), lett gjenkjennelig på sitt avhugde hode. Sankt Dionysos var en fransk biskop som ble halshogd i Paris. Han avbildes ofte som biskop med det halshogde hodet i sine hendene. Dionysos er en av de 14 nødhjelperne. Skulpturen «synes vara huggen av samma hand som kapitälbanden» (Roosval).
Korportalen innvendig
Sakristiportalen
Døpefonten
Døpefonten av brun kalkstein – en såkalt paradisfont – er fra andre halvdel av 1200-tallet (Roosval). Døpefonten (omtalt som «funten eller döpstenen» i 1687) ble flyttet til sitt nåværende sted i 1687 etter godkjenning fra «dhen högh Ehrwyrdige Biskopen».
Paradisfonter finner du i Dalhem kirke, Hejdeby kirke, Martebo kirke, Hall kirke, Vallstena kirke, Visby domkirke.
Fossil i døpefonten fra andre halvdel av 1200-tallet.
Se flere døpefonter på Gotland her!
Altertavlen
Detalj av altertavlen som viser Nattverden – det vanligste altertavlemotivet på Gotland.
Se flere bilder fra Martebo kirke
Dørbanker på døren inn til sakristiet.
Martebo kirke har et mystisk bønnekammer med inngang fra utsiden. Ingen vet med sikkerhet hva dette rommet ble brukt til. Det kan ha stått åpent for pilegrimer, det kan ha vært et sted folk kunne trekke seg tilbake, det kan ha vært et sted syke eller botgjørere kunne stå og følge gudstjenesten gjennom denne kløverformete åpningen (et såkalt hagioskop).
Kapitel på søyle.
Sakramentskap
Kilder