Gravminner fra 1100-tallet
En lang og smal gravstein, nå plassert inne i Tofta kirke på Gotland. Den har relieff og runeskrift og er datert til ca. 1166. Den døde i profil hever hendene mot St. Bartholomeus, som velsignende strekker ut sin hånd mot ham. Runeinnskriften lyder: «Fridgair och Alvadr och Rodhaidr läto göra dett(a) stenvalv efter Rodhorm sin fad(er). Bedje(n för) hans själ. Sanktus Bartolimeus … gifve (?) misskund åt Rodh(or)ms själ … Sakse ristade runorna.» (Oversettelse i kapittelet om Tofta kirke i Sveriges kyrkor: Gotland. Bd. III, Hejde setting (1942))
En gravstein med liknende ikonografi finnes i Valleberga kirke i Skåne.
Om denne gravsteinen skriver Evert Lindkvist i Gotlands romanska stenskulptur (2015): «Ikonografin kan jämföras med gravstenen i Dalhem, men stilmässigt är den inte like utarbetad som denna. Reliefen är jämförelsevis grund och dräkten är enkel med släta veck som endast markeras med närmast ristade linjer […] Den inskrift som omger bildstenen på samma sätt som i Dalhem, är i Tofta avfattad med runor, medan Dalhem har en latinsk inskrift med majuskler.»
Det merkelige gravmonumentet i Botkyrka
Dette gravminnet (fra ca 1130?) ser ut som en sarkofag, men er massiv sandstein uten hulrom. Monumentet har ligget over en grav i Botkyrka. Det er formet som en romansk kirke. På kortveggen som ikke er synlig, er det en apsis.
Gravminnet prydes av rankeornamentikk på takryggen og figurmotiver på langsidene, samt inskripsjoner med runer og majuskler på fornsvensk og latin. Botkyrka-monumentet regnes som det mest praktfulle gravmonumentet innen Sveriges romanske kunst. Monumentet befinner seg nå på Historiska museet i Stockholm.
Kilder: historiska.se og svenskarunstenar.net
Kirkeprovins, elite og gravminne
På 1100-tallet fikk Norden sin egen kirkelige overbygning. Lund ble erkebispedømme i 1103/1104 og omfattet både Danmark og Norge. I 1153 (eller 1152) ble Nidaros erkebispedømme for hele Norge. I 1164 ble også Sverige skilt ut fra Lund, med Uppsala som erkesete. Kirkeorganisasjonen ble fastere, og synlige gravminner ble en viktig del av kirkerommet og kirkegården.
Gravminnene fra denne tiden er få og kostbare, og de er knyttet til et lite sosialt sjikt, jf. eksemplene fra Tofta og Botkyrka. Med over 600 kjente gravmonumenter fra 1100- og 1200-tallet skiller Västergötland seg klart fra resten av Sverige. Arkeologen Anna Nyqvist Thorsson (2021) leser monumentene som mer enn statusmarkører og minner om de døde. For gamle aristokratiske slekter var de et middel til å holde på innflytelse. For nye, framvoksende grupper var de en måte å bygge posisjon og styrke samhold på. Gravminnet uttrykte altså ikke bare sorg og fromhet, men også makt og tilhørighet.
Kilder
- Lokalhistoriewiki: «Bispedømme». lokalhistoriewiki.no
- Imsen, Steinar: «Nidarosnettverket», Collegium Medievale. ojs.novus.no (PDF)
- «Et fysisk objekt fra kardinal Nicolaus Brekespears legat til Norden 1152–54». bibliotekanauki.pl (PDF)
- Nyqvist Thorsson, Anna (2021): När andra ser. Gravmonument, social praktik och aktörskollektiv under 1100- och 1200-talen i Vänerlandskapet. Doktoravhandling, Göteborgs universitet. hdl.handle.net/2077/68116