Sanda kirke (Gotland)

Sanda kyrka (Gotland)

Sanda kirke er bygget med fint hogde steiner fra en tidligere kirke, som ifølge Strelow ble innviet i 1058.

«Det myckna huggstensmaterialet i nuvarande tornet bevisar, att 1000-tals-kyrkan hade ett torn, liksom ännu Källunge (Bd II, fig. 292) och Garde. Kärnkyrkan måste anses ha stått kvar med sina yttermurar ända till omkr. 1270, då det gotiska långhuset uppfördes.» («Sanda kyrka» av Johnny Roosval og Folke Sällström. I Sveriges kyrkor, bd. 3, Hejde setting.)

 

Tegning av Sanda kirke laget av Georg Wallin før 1760.

 

Strelow: Sanda kyrka (Gotland) innviet i 1058

 

→ Kapiteler

→ Døpefont

→ Kalkmalerier

→ Krusifiks fra 1200-tallet

→ Alteroppsats fra 1664

 

Korportal Sanda kyrka (Gotland)

Korportalen Sanda kyrka (Gotland).

 

Gjenmurt portal.

 

Relieffer i fasaden

Relieffer fra den opprinnelige kirken er murt inn i fasaden litt hulter til bulter.

Kapiteler

Kapitel i Sanda kirke på Gotland

Spiralformete vinranker leder opp til det vakre kapitelet i Sanda kirke. Ørnen som biter og griper i vulsten, finnes også på kapitelet i Tingstäde kirke.

 

Kapitel i Sanda kirke på Gotland

Kapitel, muligens fra slutten av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet. Detalj som viser en lettere forskrekket mann mens han griper om vulsten. Tingstäde kirke har et kapitel som er nesten likt; det må være laget av samme steinhugger.

 

Den samme ørnen finnes på kapitelet i Tingstäde kirke.

 

Døpefonten i Sanda kirke

Døpefont Sanda kyrka, Gotland

Døpefonten er laget av Byzantios’ verksted på 1100-tallet. Her sees et rovdyr (løve?) som kaster et bytte opp i været.

Døpefonter av Byzantios (1100-tallet) finner du i følgende kirker på Gotland: Atlingbo, Eskelhem, Garde, Guldrupe, Hejde og Sanda.

 

 

Frembæringen i templet: «Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. For det står skrevet i Herrens lov: Alt førstefødt av hankjønn skal være viet Herren. De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver: et par turtelduer eller to dueunger.» Lukas 2,22-24

 

Bebudelsen: Maria holder en tråd. Ifølge et apokryfisk evangelium spant hun en purpurrull da engelen kom.

 

Griff (krysning mellom en løve og en ørn).

 

Samson på løvens rygg.

Dom 14, 5-6: «Så gikk Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de kom til vingårdene utenfor byen, fór en ung løve brølende imot ham. 6 Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Han tok løven og rev den i stykker med bare nevene, som om det skulle ha vært et kje.» (1978/85)

 

Korsfestelsen. Steinen er meget slitt, men det må være Maria og Johannes som står på hver side av korset.

 

Aspisrytteren: Synden (aspis) rir bort med synderen

Aspisrytteren. I middelalderens symbolske zoologi ble dragen (som symboliserer synden) kalt aspis. Motivet viser aspis som galopperer bort med synderen.

 

Se flere døpefonter på Gotland her

Se flere døpefonter her

 

Kalkmalerier

I Sanda kirkes tårnrom finnes en fremstilling av «tjuvmjölkerskan». Den viser to djevler som bærer en kvinne mot et tårn som har et helvetesmonster som inngang. Kvinnen sover kanskje, eller kanskje hun er død. Hvis hun lever, ser hun ut til å gå en sikker død i møte. Hun holder en smørkjerne i armene. En liten djevel rir på henne. Helvetesmonsterets gap var kjent fra moraliserende skuepill i middelalderen og finnes i utallige fremstillinger, blant annet fremstillinger som viser Kristus når han får Adam og Eva ut av helvete (Kristus i Limbo). Man kan også se et fragment av et tekstbånd med uleselig tekst. Nederst til høyre sees fragmentet av en djevelskikkelse.

 

Se flere eksempler på fremstillinger av helvete som et gapende monster (og Kristus i Limbo)

Kirker på Gotland med kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»

I følgende kirker på Gotland finnes kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»: Bäl, Endre, Ganthem, Norrlanda, Näs, Sanda, Silte, Öja. Verkstedet som kalles «Passionsmästaren» står sannsynligvis bak alle tyvmelkerbildene unntatt de i Öja, Silte – og muligens Sanda. Pasjonsmesteren var virksom i andre halvdel av 1400-tallet.

Kalkmaleriene av «tjuvmjölkerskan» i Alskog og Vamlingbo er gått tapt.

Det finnes liknende melketyvbilder i Uppland, Södermanland og Skåne. I Norden finnes det kun ett bilde av en mann som tyvmelker, og det er fra Danmark. I Norge finnes et eksempel i Enebakk kirke.

 

 

 

Havfrue

Havfrue forsøker å få et skip til å forlise. Kalkmaleri på nordveggen.

 

 

«De fragmentariskt behållna, genom omdömeslös framskrapning skadade målningarna s. om triumfbågen i långhuset framställa bl. a. Gärningarnas vågskål. Omkring den vänstra vågskålen ses djävlar, säkerligen sysselsatta med att ytterligare tynga ned vikten av de onda gärningarna, liksom i den stora väggmålningen i Vamlingbo med liknande ämne. De ha utförts omkr. 1280.» («Sanda kyrka» av Johnny Roosval og Folke Sällström. I Sveriges kyrkor, bd. 3, Hejde setting.)

 

 

Jesus står opp fra de døde. Til høyre motivet Kristus i Limbo, her uten helvetesmonster.

 

Kalkmaleri fra 1699 som under restaurering på femtitallet ble flyttet fra skipets østvegg, hvor det delvis dekket over maleriet av sjeleveiingen.

Krusifiks fra 1200-tallet

Krusifiks Sanda kyrka i triumfbuen

Krusifikset i triumfbuen er fra 1200-tallet.

 

Krusifiks fra 1200-tallet i Sanda kyrka

Krusifiks fra 1200-tallet i Sanda kyrka

Alteroppsatsen fra 1664

Alteroppsatsen fra 1664 er laget av gotlandsk sandstein.

 

 

 

 

Konsoll.

 

Øverst: En stående mann rekker et spyd til en sittende mann (Odin?). Muligens er det et offer.
Vandringsmennene nede til venstre er muligens Odin, Tor og Frøy.
Runeteksten lyder: «Rodvisl og Farbjørn og Gunbjørn.»
Bildesten fra Sanda på Gotland, nå utstilt på Historisk Museum i Stockholm. Den ble tidligere brukt som en del av et gravminne.

Bildestein, Gotlands Museum

Spektakulær bildesten (400-600 e.Kr.) med virvelhjul, skip og tre. Sanda kyrka, Gotland. Nå i Gotlands Museum i Visby.

Gotlands Museum i Visby

Gotlands Museums hjemmeside

 

«Ramarna äro kvar, men tavlorna sönderpickade av fåglar»

Skyggemaleri rundt det fjernede epitafiumet. I «Sanda kyrka» av Johnny Roosval og Folke Sällström kan vi lese: «Tavlor synes ha funnits. I vis.prot. 1737 se vi, att den konstintresserade prosten, sedan superintendenten Jöran Wallin såsom præsul frågat, ‘om inga tavlor äro här?’ svarade: ‘Ramarna äro kvar, men tavlorna sönderpickade av fåglar’.» Men hvorfor skulle fugler hakke i stykker bilder?

Kirkeklokke med runer (1493)

En av Gotlands to kirkeklokker med runer. Den er støpt av Ingemar og Olof, to «svenske män» i 1493.

 

 

Besøkt 26.7.2019