Vår Frelsers gravlund i Oslo

Relieff i gresset foran et gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Relieff i gresset foran et gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Jeg har et spesielt nært forhold til Vår Frelsers gravlund. På 80-tallet jobbet jeg som sommerhjelp der, og siden jeg bodde i Bjerregaards gate mellom St. Hanshaugen og «Frelser’n», tok jeg ofte veien gjennom kirkegården på vei ned mot Oslo sentrum. Min oldeonkel Ludvig Skramstad ligger begravet der, ikke så langt fra feltet hvor Pushwagner nå ligger. Familiegraven befinner seg imidlertid på den andre siden av gaten, på Gamle Aker kirkegård.

Det er fascinerende å lese teksten på gravstøttene og se de forskjellige utformingene gravstøttene har fått opp igjennom århundrene. På denne siden kan du se noen av gravminnene på Vår Frelsers gravlund.

Vår Frelsers gravlund ble innviet 17. juni 1808.

 

Kors av støpejern på Vår Frelsers gravlund

Kors av støpejern på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

 

Vår Frelsers gravlund

Vårstemning med tusenvis av skilla i skråningen parallelt med Ullevålsveien, rett overfor det gamle Rikshospitalet.

 

Epitaf på gravminne på Vår Frelsers gravlund

Epitaf på et større gravminne på Vår Frelsers gravlund: «Han fandt efter lang og samvittighedsfuld Gransken over Menneskets dybeste Interesser, at Veien til Sandheds Erkjendelse ikke er menneskelig Grublen, men Hjertets ydmyge Böielse for Gud.»

 

Gravminne på Vår Frelsers gravlund (Gamle Aker)

Gravminne på Vår Frelsers gravlund (Gamle Aker) med nisje og statuett som viser Santa Maria de Begoña.

 

Gravminne av støpejern på Vår Frelsers gravlund

Gravminne av støpejern på Vår Frelsers gravlund over Johanne Marte Elisabet Glad.

Epitafet lyder: «Paa dette helligtause Sted / til Hvile lagdes ned Johanne Marie Elisabet Glad, født Dallas. I Hamburg oprandt Livssolen paa hendes Firmament 1ste Marts 1764, og allerede den 19de Mai 1782 kaldte Ægteskabets roligere Glæder hende med sin med Frederik Glad ind på Livets alvorligere Skueplads, hvor Tæppet faldt og Evighedens Forhæng brast for hende den 5te November 1837. Herren skjænkede henne den Naade at vorde Moder til 13 Børn og Bedstemoder til 31 Børnebørn.»

Innledningen står utenfor bildet og over den ovale kransen.

 

 

Kun fire ord, men bak ordene en grenseløs sorg.

 

 

Professor Dr. M. Skjelderup

Detalj av gravminne reist til «Professor Dr. M. Skjelderup» av hans «Lærlinge» på Vår Frelsers gravlund.

Hans Aand skuede klart i det Forborgne,
Og fra det Blad, han aabnede i Naturens Bog,
vinker den endnu hans Lærlinge
Derfor
reiste de ham dette Minde.

 

 

Halfdan Kjerulfs monumentale gravminne

Halfdan Kjerulfs monumentale gravminne har et todelt lokk av støpejern. På midten av 1800-tallet var gravminner av støpejern åpenbart svært populære. I samme grav ligger også expeditionssekretær Peder Kjerulf (1781–1841), Betsy (også skrevet: Betzy) Lasson (1791–1873) og Welhavens altfor tidlig døde forlovede Ida Kjerulf (1817–1840), Halfdan Kjerulfs søster.

 

 

Vår Frelsers gravlund

Originalt gravminne: Én etasje til hver. Separate navneplater.

 

 

Vår Frelsers gravlund

Tredelt gravminne av jern med form som en silo. Det hadde vært interessant å høre diskusjonen som gikk forut for beslutningen om å velge et gravminne med en så aparte form.

 

 

Gravminne av tre på Vår Frelsers gravlund

Et spesielt gravminne av tre, med metall på sidene.

Mobilfoto: Gravgaver.no

 

Graven til Edvard Munch i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Graven til Edvard Munch i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

 

Graven til maleren, forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

«Aasta Hansteen var den første kvinna i Noreg som levde av kunsten, som tok talarstolen og som publiserte tekster på nynorsk. Ho nekta å føye seg etter si tids kvinneideal og flykta utanlands då kvinnekampen i Noreg vart for slapp.»

Les mer på Nasjonalmuseet.no: Aasta Hansteen – ein feministisk flyktning

 

Graven til forfatteren Olaf Bull i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Olaf Bull: Paa kirkegaarden

Kapellet blir luftet, og vildvin-røden
skjælver paa muren i kveldens vift;
med søndrede vinger mod aftengløden
staar duer af marmor paa rusten stift.

Der drømmer i græsset en ældgammel plade
baardet af visnende straa fra ivaar –
der skumrer et navn: Emerenze Christence,
og tallene klamrer om seksten aar.

Jeg stanser og gjætter, mens aftenskjæret
sænker forgjængelsens guld over alt:
«Blek har hun været, og blond har hun været,
og Lillen har hun tilvisse vært kaldt.»

Men se, – under efteraarsgyldne rakler
vidner fra jernet i gammeldags aand
en af opstandelsens trodsige fakler
holdt af en ukjendt, himmelsk haand!

* * *

Ja vel kan det være, naar levende hjerter
ikke kan glemme, men bygger en blaa
bævende, blændende himmel for Lillen –;
men eftersom hjerterne dør – hvad saa – –?

O Lillen, din evigheds elskere døde,
og selv blev de støv bag det strenge jærn;
kun mindebogstaverne, rustne og røde
staar om din haabede evighed værn!

Og ingen kan huske den blonde unge
Emerenze Christence i dødens favn,
og klokkernes malm skal forgjæves runge
gjennem et bly, ædelmodigt navn!

* * *

Men kunde der strømme fra navnestrimlen
bare en drøm om dit ansigtdrag,
skulde du stige paany til himlen
op af mit heftige hjertes slag!

Skulde jeg bli dig den gode hyrde
og bære dig op gjennem blaaningen ungt;
mit hjerte er tomt; ja det savner en byrde,
skjønt underlig nok – det fornemmes saa tungt.

Men Lillen – du gir mig jo bare det dunkle
under et brusende, gyldent haar,
og gravens bogstaver skal altid funkle
og noget, et menneske aldrig formaar!

* * *

Emerenze Christence – dit navn være lovet –!
Jeg lægger en blomst mellem hvert bogstav!
Jeg kan ikke naa dig; i fred har du sovet
hundreder aar i din daglige grav.

Jeg selv er et himmelløst navn, som svæver
hyllet i duft over gravenes jord;
mit minde er død i en kvinde, som lever;
mit navn, som var elsket, blev bare et ord!

Jeg sturer i skoge, hvor fuglene flokkes
og søger at synge sit haab i mit bryst –
mit barn Emerenze, vi begge to lokkes
af levende stemmer til livets lyst!

For ogsaa til dig er jeg vis paa der kommer
en irisk, som kvidrer i gravens rogn
i hundrede somre, fra sommer til sommer:
Emerenze Christence – vaagn, vaagn – – –

Paa kirkegaarden sto i Olaf Bulls debutbok Digte (1909)

 

 

Graven til forfatteren Sigurd Hoel i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Graven til forfatteren Sigurd Hoel i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

 

Detalj av monumentet til minne om Johan Sverdrup i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

 

Graven til Terje Brofos (bedre kjent som Hariton Pushwagner) på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Foto: Per-Erik Skramstad

Graven til Terje Brofos (bedre kjent som Hariton Pushwagner) på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Monumentet er en obelisk med Pushwagners rosa signatur gravert inn steinen. På obelisksøylen står skyskrapere fra bl.a. motivene Klaxton, Manhattan og Vertigo 23. Du finner graven på felt 22 (rad 9 grav 2), omtrent hundre meter fra Ullevålsveien og Oslo Katedralskole.

 

Graven til Ari Behn på Vår Frelsers gravlund i Oslo.  Foto: Per-Erik Skramstad

Graven til Ari Behn på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

 

 

Udskiftningsformand

Her ligger «Udskiftningsformand» Morten Holst begravet. Gravminne av støpejern på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Se flere stillingstitler på gamle gravminner her …

 

Oppretting av gravstøtter på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Året er 1985. Foto: Espen Bratlie / NTB Scanpix ©

 

 

Kirker, kirkegårder og gravminner i Norge

Vår Frelsers gravlund Eidsvoll kirkegård Enebakk kirkegård Skedsmo kirkegård Lørenskog kirke og kirkegård Fet kirkegård Krist kirkegård Nes kirke Demonveggen (Sauherad) Sauherad kirke Seljord kirkegård Tanum kirke Kviteseid gamle kirke