Gravskikker
Skipssetninger
Ifølge Gutasagan var det en kar ved navn Tjelvar som oppdaget Gotland. Han levde en eller annen gang mellom år 1100 og 500 f.kr. Her ble han begravet i denne skipssetningen, som er 18 meter lang og fem meter bred. Under restarering i 1938 fant man en liten kiste av steinheller med brente ben. På Gotland finnes det 350 skipssetninger. De mest kjente er ved Gnisvärd i Tofta, Rannarve i Klinte, Domarlunden i Lärbro og Gålrum i Alskog.
Veibeskrivelse (link til Google Maps her): Tjelvars grav ligger mellom Boge og Gothem. Det er skiltet avkjøring fra länsväg 146. Først kommer du til to fornborger (bygdeborger). Så fortsetter du innover skogsveien noen hundre meter til en parkeringsplass. De siste meterne må du gå.
Istrehågan gravfelt i Vestfold har to skipssetninger og tre runde steinsetninger. Sommeren 2020 var gravfeltet i medienes søkelys etter funn som tydet på at området var blitt brukt til voodoo-ritualer med ofring av en hane (som man hadde kappet hodet av).
Gravgaver
Gravgaver. Rekonstruert grav i Gotlands Museum.
Rolfåkersmannen var litt eldre enn 20 år da han døde ca 2500 f.Kr. Han ble funnet på en seng av østersskall med en øks nær hodet. Man vet ikke hva han døde av (muligens drukning), men like før han døde hadde han fått et hugg i beinet. Rolfåkersmannens skjelett finnes på Göteborgs stadsmuseum.
Sarkofager
Sarkofag i Chiesa di Sant'Anna dei Lombardi (Napoli).
Liljesteiner
Liljestein i Historiska Museet i Stockholm. Fra Västergötland er det bevart mer enn 300 liljesteiner. Sannsynligvis markerte steinhellene graver. De dateres til 1150-1250. Steinen på bildet kommer fra Lugnås kirke.
Mumier
Av den groteske sorten er kapusinernes gravskikker diverse steder på Sicilia. Den mest kjente katakomben er i Palermo. Mange av likene står oppstilt i nisjer i veggen, festet med ståltråd, som på dette bildet. Mumifiseringsprosessen har i varierende grad vært vellykket.
På Wondersofsicily.com kan du ser flere bilder fra katakombene i Palermo
Mumifisert katt i British Museum.
Mumie, Historisk museum i Oslo.
Runesteiner fra 1000-tallet
Runestein fra 1000-tallet. Funnet ved Sjonheims kyrka. Gotlands Museum i Visby.
"Rodvisl och Rodälv de läte resa stenarna efter (sina) tre söner. Denna efter Rodfos. Honom sveko valaker på utfärden. Gud hjälpe Rodfos själ. Gud svike dem som svek honom."
Runestein ca. 1100
Runestein fra Ed i Sverige fra ca. 1100. Den ble laget til minne om far, mor og bror.
Se Schleugerhard.com for oversettelse av runesteiner!
Alstadsteinen – runestein fra tidlig 1000-tall
Alstadsteinen (Alstad på Toten), tidlig 1000-tall. «Engle reiste denne steinen, etter Torvald, sin sønn, som fant døden i Vitaholm, mellom Ulstaholm og Gardar.» Gardar var det gammelnorske navnet på Russland, men ifølge informasjonen på Kulturhistorisk Museum, menes her sannsynligvis Kiev.
Pappan och himmelriket: Informasjonen ved denne stenen sier at runene på baksiden av denne stenen forteller at Nicolaus fikk reist denne stenen etter faren Syhsa. Siden Nicolaus er et kristent navn, og en av figurene i tillegg har et kors i hånden, kan bildet være en visjon av farens inntreden i himmelen. (Runesten i Historiska museet, Stockholm. Uten år eller sted. 1000-tallet???)
Bildesten fra Sanda på Gotland. Den ble brukt som gavl i en gravkiste. Øvre del av bildet kan vise et offer til Odin: En stående mann rekker et spyd til en sittende figur. Vandringsmennene i nedre del av bildet er sannsynligvis Odin, Tor og Frøy. Runeteksten lyder: «Rodvisl och Farbjörn och Gunbjörn.»
Uten år.
Historiska museet, Stockholm.
Gravhauger
The Viking Burial (Det Brente Skipet) 2017 version from Ragnar L. Børsheim on Vimeo.
Forskjellige typer gravsteiner / gravminner
På sørsiden av Hedalen stavkirke står et gravminne fra 1723. Det er risset inn et latinsk kors og følgende initialer og årstall: ABS 1723 OAS 1742.
«Here lies, in expectation of a joyful rising, the body of HANNAH, wife of James Welsh; who died 13th Octr. 1795, aged 40 years 10 mons. 12d.»
Gravstøtte fra 1795 på Trinity Churchyard i New York.
Jeg er ikke sikker på om dette gravminnet, som står på kirkegården i Cefalù på Sicilia, ville blitt godkjent på norske kirkegårder. Vi har i mange sammenhenger fjernet oss fra dødens uttrykk i vår kultur. På 1600-tallet var det helt vanlig med hodeskaller og knokler på gravminner og i andre sammenhenger.
Se bilder av gravminner med dødninghoder her
Gresk gravminne for Arkippos. Her sees han med de to tjenerne sine. Sannsynligvis fra Smyrna, 3.–2. århundre f.Kr. Ashmolean Museum, Oxford.
Gravminner av metall har eksistert til alle tider: støpejernsjernkors, jernplater, smijernskors og nå i det siste også gravstøtter i rustfritt (dvs. syrefast) stål. Bildet viser baksiden av et monument fra Gjenskinn gravminne.
Romerske gravminner
Romersk gravrelieff (30-10 f.Kr.), nå i British Museum. Relieffet fremstiller Lucius Antistius Sarculo og hans kone Antistia Plutia (en frigitt slave).
Se flere gravminner fra romertiden her!
Gravminne for en kvinne ved navn Vibia Drosis fra det flaviske dynastis periode (69-96). Hårstilen med slike korallknupper var typisk for denne perioden.
Se flere gravminner fra romertiden her!
Gravalter av marmor fra den flaviske eller trajanske perioden (ca 90-100 e.Kr.). Kvinnen er Cominia Tyche, og hårstilen hennes er typisk for denne tiden.
Inskripsjonen lyder slik i oversettelsen fra Metropolitan Museum of Art i New York: "To the spirits of the dead. To the most saintly Cominia Tyche, his most chaste and loving wife, [from] Lucius Annius Festus. [She] died at the age of twenty-seven years, eleven months, twenty-eight days. Also for himself and for his descendants."
Se flere gravminner fra romertiden her!
Gravmonument (600-700 e.Kr.)
Gravmonument (600-700 e.Kr.) bestående av to stener med bilde av hesteliknende dyr, seilskip og rutemønster. Larsarve, Eskelhem (på vestsiden av Gotland, mellom Visby og Klintehamn). Gravmonumentet står i Gotlands Museum.
Kolumbarium
Gravskrift i romersk kolumbarium utstilt i Ashmolean Museum i Oxford: Flavia Fausta (som ble 18 år) og Aulus Flavius Eros (som ble 25 år), begge frigitte slaver. 1-50 e.Kr.
Sent i det første århundret før Kristus oppsto en ny type - ofte underjordisk - gravminne i Roma: kolumbarium (fra latin 'columba' due). Urner med aske ble plassert i nisjer. Kolumbariumene kunne enten være eid av overklassefamilier eller foreninger som hjalp romere å spare til urne, plass i kolumbariet og gravskrift. Under midten av det andre århundre e.Kr. gikk denne gravskikken av moten i Roma.
Inskripsjonene var plassert under urnen i nisjen.
Se flere gravminner fra romertiden her!
En moderne variant på kirkegården i Cefalù.
«Quintus Munatidius Gallus, Spurius’ sønn, levde i 5 år og 45 dager.»
Marmorinskripsjon på kolumbarium i Roma. Ashmolean Museum i Oxford.
Detalj av romersk sarkofag: To fulle (!) gutter vender tilbake etter festligheter til ære for vinguden Bakkus (lat. Bacchus), ifølge informasjonen i Ashmolean Museum of Art and Archeology i Oxford. Laget i Athen 140–150 e.Kr., restaurert på 1600-tallet.
Se flere gravminner fra romertiden her!
Pottemakerens åker – gravsted for fremmede
I Matteusevangeliet 27, 3-8 fortelles det om et «gravsted for fremmede».
3 Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa: 4 Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil! 5 Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig. 6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger. 7 Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede. 8 Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
(Matteusevangeliet 27,3–8)
3 Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med de tretti sølvpengene 4 og sa: "Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden." "Hva angår det oss?" svarte de. "Det blir din sak." 5 Da kastet han pengene inn i templet, og gikk deretter bort og hengte seg. 6 Overprestene tok sølvpengene, men sa: "Det er ikke tillatt å la dem gå i templets kasse, for det er blodpenger." 7 De besluttet da at de skulle kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede. 8 Derfor blir den kalt Blodåkeren den dag i dag.
(Matteusevangeliet 1978/85-utgaven 27,3–8)
Trekiste, formet som et lite hus: Chads grav
I Anglernes kirkes historie, skrevet av den lærde presten Beda, fortelles det om et gravminne "like ved Sta. Marias kirke", bestående av "en trekiste, formet som et lite hus" Det er graven til biskop Chad som beskrives. Chad (født ca. 623) var blant annet biskop for mercianerne og folket på Lindsey. Han døde 2. mars 672 e.Kr.
Slik lyder beskrivelsen i Anglernes kirkes historie:
«Chads grav er en trekiste, formet som et lite hus med en åpning på siden, og de som besøker graven for å ære biskopen, kan stikke hånden inn gjennom åpningen og hente litt støv. Når dette legges i vann og blir gitt til syke mennesker eller dyr, blir de straks friske igjen og kan glede seg over sin helbredelse.»
Beda: Anglernes kirkes historie (Historia ecclesiastica gentis Anglorum) s. 146, oversatt av Else Schjøth (Thorleif Dahls kulturbibliotek)
Philippe Pots gravminne
Photo: Sailko (Wikipedia)
Philippe Pot (d. 1493) bestilte dette spektakulære gravkammer til sin begravelse i Saint-Jean-Baptiste-kapellet i Cîteaux Abbey, sør for Dijon i Frankrike. Under den franske revolusjon ble gravkammeret plyndret. Fra 1899 har det stått i Louvre-museet i Paris.
Richard von Greiffenklaus gravalter i Trier domkirke. Det er påfallende at Jesu føtter er parallelle, noe som var vanlig på de første krusifiksene. Ellers er det flagrende lendekledet er dekorativt element.
Gravminner med hodeskaller
Særlig på 1600-tallet ble hodeskaller et vanlig motiv på gravminner, men de opptrer også i et visst omfang på 1500- og 1700-tallet.
Detalj av gravminne på veggen i Marienkapelle i Würzburg. Årstallet 1708 er nevnt i teksten, så det er rimelig å anta at det stammer fra omtrent det året.
Se bilder av gravminner med dødninghoder her
Legen Hermann Schedels (1410-85) gravminne i sandstein og messing. (Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg)
Detalj av Hermann Schedels (1410-85) gravminne. De fordømte er på vei ned i helvete. (Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg)
Mausoleum
Teoderik den stores (454–526) mausoleum i Ravenna, kjent hos romerne som Flavius Theodoricus, var en østgotisk konge, som regjerte fra 474 til sin død. Han invaderte Italia og var konge der fra 493.
Se bilder av gravminner i Ravenna her!
Diverse
Gravplass med høye vakre bambusstaver med japansk kalligrafi på. Bildet er tatt av Turid Uldal – en av kunstnerne bak Gjenskinn gravminner – under en studietur til Japan og Korea sommeren 2015. Før Turid dro til Japan fikk hun høre at man aldri måtte sette spisepinnene rett opp og ned i risen, fordi dette betydde ulykke og død. Da hun så likheten med disse bambusstokkene på gravplassen, ble sammenhengen mellom disse og spisepinnene tydelig, og hun skjønte godt at det å ha spisepinnene stående i risen hadde litt for tydelige assossiasjoner til døden og gravplasser.