Würzburg (Tyskland)
Domkirken
Gravminnet til Sebastian Echter von Mespelbrunn i domkirken i Würzburg, ferdigstilt i 1577. Det er beskrevet her: https://www.welt-der-wappen.de/Heraldik/Galerien/galerie125.htm
Teksten i midtfeltet lyder: "IVLIVS EP(ISCO)P(V)S ET DVX FRANCIAE CARISSIMO FRATRI SVO SEBASTIANO ECHTERO A MESPELBRON(N) VTRIVSQV(E) IVRIS DOCTORI POSVIT VT TIBI CARE MEVM FRATER TESTABOR AMOREM QVI RAPERIS FATVM IVNIOR ANTE MEVM HOC TVA COMPONAM QVOD NVNC LICET OSSA SEPVLCRO PERPETVAS ANIMO CONSTITVAMQ(VE) PRECES MORTE TVA DOLVI LACRYMAS FVDERE PARENTES TV SAPIENS DOCTVS RELLIGIOSVS ERAS SPES ERAT AVXILIO MIHI TE SED VANA FVTVRVM IMPERY DVM ME SARCINA BINA PREMIT O VTINAM PARITER POSSIS VT VIVERE MECVM TEMPRORA SINT VITAE DIMIDIATA MEAE"
På norsk blir det noe slikt som:
Julius, biskop og hertug av Frankrike, reiste denne minnesteinen til sin høyt elskede bror Sebastian Echter av Mespelbrunn, doktor i begge rettsvitenskaper, for å bevitne, kjære bror, min kjærlighet til deg. Du som ble revet bort av skjebnen, yngre enn jeg, før min tid — dette vil jeg gjøre for deg, så langt det nå er mulig: å legge dine ben til hvile i graven og fastsette evige bønner i mitt sinn. Ved din død sørget jeg, og foreldrene felte tårer. Du var klok, lærd og from; jeg hadde håpet å ha deg som min støtte, men mitt håp for rikets fremtid ble tomt, mens en dobbelt byrde trykker meg. Å, måtte du kunne leve sammen med meg, slik at vi kunne dele mitt livs dager.
Museum für Franken
Museum für Franken har blant annet en stor samling skulpturer av Tilman Riemenschneider.
Skulptur av en skøyeraktig barn med artig hodeplagg (tysk: Dreispitz). Ca 1765-68, nå i Museum für Franken i Würzburg. Dreispitz refererer til en type hatt som har tre kanter (spisser). Dreispitz var populær i Europa på 1700- og 1800-tallet, spesielt i Tyskland, Østerrike og Sveits. Den var særlig assosiert med hoffkulturen og ble ofte brukt som en del av uniformen til militære offiserer eller som en del av klesdrakten til adelen. Museum für Franken
Dobbeltsidig Madonna med Jesusbarnet. Tilman Riemenschneider, ca. 1515/20. Museum für Franken.
Adam og Eva i det såkalte Riemenschneider-rommet i Museum für Franken.
Tilman Riemenschneider, ca. 1515/20. Museum für Franken.
Lindetre, opprinnelig bemalt. Kristus-figuren er utformet for å henge høyt, og dets proporsjoner – med hodet bøyd nedover og den kompakte kroppen – er laget for å ses fra et lavere synspunkt. Utlån fra Würzburg Bürgerspital.
Tilman Riemenschneider. Museum für Franken
Riemenschneider-rommet i Museum für Franken, et rom fullt av Tilman Riemenschneiders skulpturer.
Fragment av en kvinnelig helgen, muligens den hellige Kunigunde (~978 - 1033/1039). Tilman Riemenschneider og verksted, ca. 1510/20
Lindetre (?), rester av eldre bemaling. Fra et gårdshus i Horhausen ved Haßfurt. Ut fra frisyre, klesdrakt og attributt dreier det seg om den hellige Kunigunde. Den hellige Kunigunde (ca. 978–1033/1039), datter av grev Sigfrid av Luxembourg og Hedvig den tyske, ble i 999 gift med hertug Henrik av Bayern, senere tysk konge (1002) og hellig romersk keiser (1014). Sammen fremmet de benediktinsk klosterliv og den cluniacensiske reform, grunnla bispedømmet Bamberg og oppførte domkirken der. Barnløs skjenket hun sin arv til kirken. Etter et løfte under sykdom grunnla hun i 1017 benediktinerinneklosteret Kaufungen, hvor hun trådte inn etter Henriks død i 1024. Hun levde der i bønn og omsorg for syke. Hun ble kanonisert av pave Innocent III i 1200. Hennes minnedag er 3. mars. Hun fremstilles som keiserinne eller nonne, og er skytshelgen for barn og gravide kvinner.
Museum für Franken.
Sørgende Maria. Tilman Riemenschneider, Museum für Franken.
Smertemannen. Museum für Franken.
Engel. Museum für Franken.
Marienkapelle
Marienkapelle.
Marienkapelle.
Detalj av gravminne i Marienkapelle i Würzburg fra begynnelsen av 1700-tallet.
Det er rikelig med dødninghoder på Schönbornkapelle (påbegynt i 1721), som som er tilknyttet St. Kilian-domkirken i Würzburg (det nordlige tverrskipet).
Dødninghode, hodeskalle, dødningskalle eller skjeletthode?
- Dødninghode (og dødningskalle) brukes som oftest om en visuell fremstilling av en hodeskalle.
- Hodeskalle kan være et kranium av et menneske eller et dyr.
- Skjeletthode ser mest ut til å være i bruk i kommersielle sammenhenger
- Dödskalle er det svenske ordet for dødninghode. Wikipedias svenske versjon har en definisjon som lyder slik: «Dödskallen är en symbol bestående av ett kranium, oftast ett mänskligt. Det vanligaste sättet att använda dödskallen är som en symbol för död eller dödlighet. Dödskallen är en av de ting som ingår i en "carput mortuum" som används inom frimureriet.»
- Kranium er det anatomiske uttrykket.