Barlingbo kyrka (Gotland)
Barlingbo kyrka (Gotland) ble bygd på 1200-tallet. Tårnet sto ferdig i 1280. Under gulvet har man funnet grunnmuren til en romansk stenkirke fra 1059.
Legg merke til skipets portal, som er for stor.
Døpefonten i Barlingbo
Døpefonten (ca. 1150-1170) kan muligens opprinnelig ha stått i St. Olofs kirke i Visby.
Det var vanskelig å få gode bilder av døpefonten da jeg var der, men dette er motivene: Den korsfestede Kristus med horisontalt utstrakte armer og eiendommelig oppovervendte fingre, kroppen har en elegant schwung (motsatt s), føttene parallelle, hvilende på en konsollplate. Dessuten: ørn, bebudelsesengel, løve, jomfru Maria, okse, Anna og Joakim (jomfru Marias foreldre) som omfavner hverandre og en engel med bok. På skaftet: et fuglehode, menneskehode med langt hår, monster, to dyrehoder som biter hverandre i kjeften. Ifølge Roosval er døpefonten i Barlingbo laget ca 1150–1170 av en engelsk-gotlandsk steinhuggerskole.
Se flere døpefonter på Gotland her!
Døpefonten og glassmaleriene i Barlingbo kirke regnes blant Sveriges fineste kunstskatter.
De fire evangelistenes navn er risset inn med runer i døpefonten.
Den korsfestede Kristus med oppovervendte hender og parallelle ben. Detalj av døpefont i Barlingbo kirke på Gotland. Slutten av 1100-tallet.
Anna og Joakim, jomfru Marias mor og far. Anna kalles også Anna selv tredje (ty. Anna selbdritt). Selbdritt er et gammelt uttrykk som betyr noe i retning av ‘en del av en gruppe på tre’. Anna ble som oftest fremstilt sammen med jomfru Maria og Jesusbarnet.
Okse med vinger, evangelistsymbolet for Lukas.
Tegning av oksen som holder en bok. Til høyre: Anna og Joakim.
Hode på skaftet av døpefonten.
Glassmalerier
Glassmalerier i koret. Det finnes eldre og mer interessante glassmalerier i de andre vinduene. Har dessverre ikke bilder av disse.
Krusifikset
Krusifikset i Barlingbo kirke er fra 1200-tallet. Carl R. af Ugglas har ca. 1240 som tilblivelsesår og mener at det er laget av «Tingstäde-mästaren» (Kyrkor i Endre ting), som også laget det forgylte krusifikset i Eskelhem kirke. Krusifikset i Barlingbo er «Mästarens förnämsta krucifix» (Roosval og Söderberg i Sveriges kyrkor: Gotland, Hejde setting, 1942).
Se flere krusifikser på Gotland her!
Ringkors på Gotland
Ringkors finner du i følgende kirker på Gotland: Alva, Ardre, Barlingbo, Björke (men korset som henger i triumfbuen er uten ring), Burs, Bäl, Eskelhem, Etelhem, Fide, Fröjel, Halla, Hamra, Hejnum, Klinte (med malte bibelmotiver på treplatene i ringkorset), Lau, Lokrume, När, Rone, Rute, Sanda, Sundre, Stånga , Öja
Koret
Koret - eller «sångrummet», som det ble kalt før i tiden – har unike kalkmalerier av seks helgener. De ble laget på 1300-tallet.
Kalkmaleri i den store nisjen i korets søndre vegg. Maleriet finnes ikke på bildet av denne nisjen i Efraim Lundmark: Kyrkor i Endre ting (1931), så det må ha kommet frem ved en senere restaurering, kanskje den i 1948?
Takmaleri i Barlingbo kirke. Til venstre ser du litt av krusifikset.
Ca 115 gotlandske kirkedører med smijernsdekorasjoner er kjent (fra midten av 1100-tallet til midten av 1300-tallet).
Efraim Lundmark: Kyrkor i Endre ting (1931). Inneholder beskrivelser av kirkene i Hejdeby, Endre, Ekeby, Barlingbo.
Kilder om Gotland
Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor.
Anders Andrén: Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok
Gotländsk Arkiv 2010 (Red. Ann-Marie Pettersson)
Sveriges kyrkor. En rekke fritt tilgjengelige digitaliserte utgivelser fra Samla – Riksantikvarieämbetets publikationer
Johnny Roosval og Erland Lagerlöf: Kyrkor på Gotland (Östergarn, Gammelgarn och Ardre samt Gunfiauns Kapell (PDF av boken i serien Sveriges kyrkor)
Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor.
Lagerlöf, Erland: Garde kyrka
En del av informasjonen om middelalderkirkene på Gotland er hentet fra informasjonsbrosjyrene som er til salgs i kirkene.
Gammelgarn - kyrka och bygd (Vägledning til Gotlands kyrkor 10. Skrevet av Torsten Svensson, Richard Wottle, Björn Håkansson, Evert Melefors, Charlotte Hedenstierna-Jonson)