Runestener og runeinnskrifter

Runesteiner var steiner til minne om en avdød. De ble ikke plassert ved graven til avdøde, men ved veikryss eller andre steder hvor mange kunne se dem. De fungerte altså som dødsannonser.

Ifølge Norsk arkeologisk leksikon (2005) antas skikken med å reise runesteiner å stamme fra senromerske hugne gravinnskrifter i områdene rundt Rhinen.

De eldste skandinaviske runesteiner er fra 300-tallet. Den største produksjonen av runesteiner skjer fra midten av 900-tallet til slutten av 1000-tallet.

Runesteiner kan ha fungert som arverettslige dokumenter, «hvor de som reiste steinen og viste til slektskapet med den avdøde, i og med dette også gjorde krav på arven» (Norsk arkeologisk leksikon).

Innskriften på runesteiner følger som oftest denne formelen: «X reiste denne steinen til minne om Y, [far sin, bror sin, mor sin etc.]». Noen ganger var et tillegg som beskrev avdøde eller kom med en kommentar: «Hun var hendigste mø på Hadeland» (Dynna-steinen).

I Norge har man funnet ca. 50 runesteiner. Bare i Uppland i Sverige finnes mer enn 1000!

 

Runestein i Historiska museet i Stockholm

«Unna lot reise denne sten etter sønnen Östen, som døde i sine dåpsklær. Gud hjelpe hans sjel.» Hugget av runemesteren Visäte. Halvparten av de 2500 runesteinene som finnes i Sverige, er fra Uppland.

Historiska museet, Stockholm.

 

Albertus Pictor Kalkmalerier Døpefonter Gotland Krusifikser Maria Runesteiner Dødsdansen Gravgaver Gravminner med dødningehoder Skipssetninger på Gotland De 14 nødhjelperne

 

 

Runesten fra Botkyrka i Sverige

Runesten fra Botkyrka i Sverige. Foto: Harald Faith-Ell (Public Domain)

Inskripsjonen lyder: «Sibbe og Tjarve reiste denne sten til minne om Torkel, deres far.»

Via Riksantikvarieämbetet. Tilhørende informasjon: Sö305 Söderby Foto: Harald Faith-Ell - 1930-07-05 RAÄ-nummer Botkyrka 481:1 (ursprunglig plats), Botkyrka 58:1 (nuvarande plats). Flicka med nallebjörn bredvid runstenen. Inskriften lyder: Sibbe och Tjarve lät resa denna sten efter Torkel, sin fader.

 

Runesten fra Nordre Dynna i Oppland, nå i Historisk museum i Oslo

Runesten fra Nordre Dynna i Oppland. «Gunnvor gjorde bro, Trydriks datter, etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste mø på Hadeland.» Dynna-steinen ble laget 1040–1050. Historisk museum i Oslo.

 

Runestein: Dynna-steinen

Detalj av Dynna-steinen.

 

runesten, Gotland

Runesten fra 1000-tallet. Funnet ved Sjonheims kyrka. Gotlands Museum i Visby.

"Rodvisl och Rodälv de läte resa stenarna efter (sina) tre söner. Denna efter Rodfos. Honom sveko valaker på utfärden. Gud hjälpe Rodfos själ. Gud svike dem som svek honom."

Gotlands Museum i Visby

Gotlands Museums hjemmeside

 

 

Runesten murt inn i veggen i Täby kyrka utenfor Stockholm

«Gudlög lot reise stenene etter sønnen Holme og etter seg selv. Han døde i Langbardaland.» Langbardaland var regionen Lombardia i Nord-Italia. Runesten fra 1000-tallet e.Kr. Opprinnelig har stenen stått ved Fittja, men den ble murt inn i Täby kirkes våpenhus etter at den ble ødelagt. Kirken i Täby ligger et par mil nord for Stockholm og er ellers mest kjent for takmaleriene til Albertus Pictor, spesielt motivet med døden som spiller sjakk.

 

Bildestein med runer. Öland i Sverige

Bildestein med runer. Öland i Sverige. Uten år. Nå i Historiska Museet i Stockholm.
"Ina fikk reist denne stein til minne om ektemannen Sveina."
Fargeleggingen er moderne, et forsøk på å visualisere hvorledes steinen opprinnelig kan ha sett ut.

 

Runestein fra Ed i Sverige, nå i Ashmolean Museum i Oxford

Runestein fra Ed i Sverige fra ca. 1100. Den ble laget til minne om far, mor og bror. Stenen står utstilt i Ashmolean Museum i Oxford.

Se Schleugerhard.com for oversettelse av runesteiner!

 

Runesten Rute kyrka Gotland

Detalj av runesten i Rute kirke på Gotland.

 

Runestein: Alstadsteinen

Alstadsteinen (Alstad på Toten), tidlig 1000-tall. «Engle reiste denne steinen, etter Torvald, sin sønn, som fant døden i Vitaholm, mellom Ulstaholm og Gardar.» Gardar var det gammelnorske navnet på Russland, men ifølge informasjonen på Kulturhistorisk Museum, menes her sannsynligvis Kiev.

 

Pappan och himmelriket: Historiska museet, Stockholm

Pappan och himmelriket: Informasjonen ved denne stenen sier at runene på baksiden av denne stenen forteller at Nicolaus fikk reist denne stenen etter faren Syhsa. Siden Nicolaus er et kristent navn, og en av figurene i tillegg har et kors i hånden, kan bildet være en visjon av farens inntreden i himmelen. (Runesten i Historiska museet, Stockholm. Uten år eller sted. 1000-tallet???)

 

 

Bildesten fra Sanda på Gotland

Bildesten fra Sanda på Gotland. Den ble brukt som gavl i en gravkiste. Øvre del av bildet kan vise et offer til Odin: En stående mann rekker et spyd til en sittende figur. Vandringsmennene i nedre del av bildet er sannsynligvis Odin, Tor og Frøy. Runeteksten lyder: «Rodvisl och Farbjörn och Gunbjörn.»
Uten år.

Historiska museet, Stockholm.

 

Runesten Halla kyrka, Gotland

Fragment av en runesten fra 1000-tallet som er murt inn i korveggen på Halla kirke på Gotland.

 

 

Runestein i Lärbro kirke, Gotland

Runestein i Lärbro kirke på Gotland.

 

 

Runestein fra 1300-tallet. Gravminne.

«Her ligger Gairvald i Bjärs og hans hustru.» Detalj av runesten fra 1300-tallet. Steinen står utenfor Västerhejde kirke på Gotland.

 

Runestein i Fårö kirke (Gotland)

Runestein som oppbevares i Fårö kirke.

 

Gravhelle med runer

Gravhelle med runer fra 1449: «Denna sten lät husfru Rudvi göra över sin man, Jakob i Mannagården, som blev skjuten ihjäl med en bössosten från Visborg, då konung Erik var belägrad på nämnda slott. Och då hade lidit från Guds födelse fjorton hundra år och ett år mindre än femtio år. Vi bedja, att Gud vare nådig mot hans själ och alla kristna själar. Amen.»

Stakkars Jakob ble drept av en kanonkule (bössosten) av stein. Bössosten er et lånord fra lavtysk (nedertysk) «byrsu-sten kanonkula (fsv. byssosten) av mit. büssesten; det förekommer i betydelsen 'kanonkula (av sten)' i källor från 1400- och 1500-talet» (Gotlands runinskrifter).

Om bakgrunnen for Jakobs død skriver Jansson og Wessen: «Den svenska belägringen av Visborg hade pågått från slutet av år 1448 till april 1449. Det är sålunda under de första månaderna av detta år, som den händelse har inträffat, som kostade bonden Jakob i Lye livet. Gravhällens inskrift vittnar om att gotlänningar ha deltagit på den svenska sidan i striden om Visborg.»

Ifølge Gotlands runinskrifter – granskade och tolkade av Sven B.F. Jansson och Elias Wessen (Stockholm, 1962) finnes det fem gravheller med interessante runer i Lye kirke. På et eller annet tidspunkt er de blitt flyttet inn i kirken fra sin opprinnelige plass på kirkegården.

 

 

Norrlanda kirke: Gravminne med tekst i runeskrift fra 1300-tallet

«Jakob och Rodlikn läto göra denna sten efter Aldvid, sin son.» Gravminne i Norrlanda kirke på Gotland med tekst i runeskrift fra 1300-tallet.

 

Til toppen av siden