Rute kyrka (Gotland)
Rute kirke ligger ca 50 km nord for Visby. Ifølge Strelow ble kirken innviet i 1050, «vartill ingen motsvarande del i nuvarande kyrkan kan påvisas» (S. Hedlund i Sveriges kyrkor).
Kirken ble bygget i fire etapper: Først koret i overgangsstil, deretter det unggotiske skipet, så tårnet fra 1260, og til slutt sakristiet, trolig fra 1600-tallet. Sokkelen er skråkantet overalt, brattere i koret. En klumpete bygd støttepilar stammer muligens fra 1600-tallet. Tårnhjelmen og skipets tak er dekket med tjærede bord, mens koret er tekket med tegl.
Rute kirkes bygningstrinn.
Skipets sørportal fra midten av 1200-tallet.
Tårnet fra ca. 1260.
Krusifikset
Krusifikset i Rute kirke er fra 1200-tallet. Det hang lenge på veggen, men ble plassert i triumfbuen (som det opprinnelig ble laget for) i 1950.
Se flere krusifikser på Gotland her
Se flere krusifikser fra flere land her
Krusifiks i Rute kirke på Gotland. I bakgrunnen kan du se litt av hvelvmaleriet i koret. «Desse valvmålningar synes ha tillkommit under 1200-talets senare hälft.»
Nærbilde av føttene.
Ringkors på Gotland
Ringkors finner du i følgende kirker på Gotland: Alva, Ardre, Barlingbo, Björke (men korset som henger i triumfbuen er uten ring), Burs, Bäl, Eskelhem, Etelhem, Fide, Fröjel, Halla, Hamra, Hejnum, Klinte (med malte bibelmotiver på treplatene i ringkorset), Lau, Lokrume, När, Rone, Rute, Sanda, Sundre, Stånga , Öja
Gravminner
Epitaf.
Maleri på epitaf.
Epitaf over Nils Börgeson (død 1648), laget av hustruen «Maren Jörgens Datter» i 1650.
«Sigtryggs(?) arvingar läto göra stenen över Audvald(?), sin broder, som dog i Finland…»
Detalj av runesten i Rute kirke på Gotland, visstnok den eneste runesten på Gotland som nevner Finland. Når det gjelder det eiendommelige korset og mulig datering, skriver Thorgunn Snædal i Gotlands runinskrifter 3 Rute socken G 319 – G 326:
«Hällen har konsthistoriskt daterats till 1200-talet. Korsformen har inga paralleller i det gotländska gravstensmaterialet. Märkligt nog förekommer denna korsform och korsformen pâ gravhällen G 322 på ett par engelska gravhällar från 1100-talet i Bakewell kyrka i Peak district, ett par mil söder om Sheffield. Något samband borde det finnas mellan dessa och hällarna i Rute.»
Kalkmalerier
Pasjonsmesterens bilder av den hellige Katarina av Alexandria (en av de 14 «nødhjelperne») står på skipets (langhusets) sørvegg. På Gotland finnes fremstillinger av den hellige Katarina i blant andre Norrlanda kirke og Rute kirke. På nordveggen er fragmenter av en pasjonsfrise bevart.
Katarina betrakter et martyrbål.
Døpefonten
Døpefonten er laget av kalkstein. Marmoreringen skyldes en senere maling. I bakgrunnen til høyre ser du gamle gravminner med runeskrift, som står oppstilt opp mot veggen.
Alteroppsats
Alteroppsatsen fra 1600-tallet har en fremstilling av Abraham og sønnen Isak.
Legg merke til Christian IVs monogram.
Barokke alteroppsatser av sandstein med Christian IVs monogram – en politisk manifestasjon av Gotlands danskhet – finnes i følgende kirker på Gotland:
Rute (uten år, men den er fra 1627-33; i 1681 ble den overført fra Visby slottskirke til Rute)
Hogrän (1634)
Fröjel kirke (1638)
Västergarn (1641)
Klinte (1643)
Hablingbo (1643)
Öja (1643)
Alteroppsatsene ble laget av steinhuggere i Burgsvik. Christian IVs monogram finnes dessuten på søylen i kirkerommet i Fleringe kirke.
Fire skippere bekostet i 1730 utsmykningen du ser en detalj av her.
Rute kirke har øyas største votivskip.
Detalj av seierskrusifikset (1200-tallet) i Rute kirke.
Se flere krusifikser på Gotland her!
Minnekors med hjerter i korsarmene. Fra 1400-tallet. Funnet i Rute, nå i Gotlands Museum i Visby.
Se bilder fra Gotlands Museum her