Sarkofager

Alle foto der ikke annet er nevnt: Per-Erik Skramstad © Webkommunikasjon.no

Spektakulær sarkofag i Chiesa di Sant'Anna dei Lombardi (Napoli).

 

Sarkofag fra ca 1600 i San Giorgio dei Genovesi i Palermo.

 

Vakker etruskisk sarkofag, 350-300 f.Kr. Museum of Fine Arts (Boston). Ikke utstilt
Funnet i Vulci, 11 mil fra Roma.
Kvinne og mann under et tynt laken/teppe på en seng med puter.
Inskripsjonen forteller at dette er sarkofagen til Thanchvil Tarnai og hennes ektemann Larth Tetnies, sønn av Arnth Tetnies og Ramtha Vishnai.

 

Sarkofagen til Henrik II og hans hustru Kunigunde i Bamberg domkirke ble laget i tiden mellom 1499 og 1513 av Tilman Riemenschneider. Henrik II (ca. 973/978–1024) var siden 1002 konge av Tyskland (Østfrankerriket) og fra 1014 keiser av det tysk-romerske riket.  

 

Etruskisk sarkofag (ca. 150-140 f.Kr.) i British Museum

Av derivative work: Ophelia.summers (talk) - British_Museum_Etruscan_8.jpg by Gryffindor, CC BY-SA 3.0, Lenke («Sarcophagus of Seianti Hanunia Tlesnasa: The dead woman, her name inscribed on the base of her chest, was clearly a well-to-do lady. She reclines upon a mattress and pillow, holding an open-lidded mirror in her left hand and raising her right hand to adjust her mantle. She wears a tunic (chiton) with high girdle and a bordered cloa, and her jewellery comprises a tiara, earrings, necklace, bracelets and finger-rings. The skeleton from the sarcophagus was found to belong to a woman who was about fifty years old at the time of her death.»)

 

Kypriotisk sarkofag i kalksten fra 5. århundre f.Kr. Bevaringen av polykromien er unik. Ikonografien viser en blanding av greske, kypriotiske og orientalske elementer, ifølge Metropolitan Museum of Art i New York, hvor den står i galleri nr. 174 (ID-nummer 74.51.2453).

Foto: Metropolitan Museum of Art (Public Domain)

 

 

Detalj av den kypriotiske sarkofagen i Metropolitan Museum of Art i New York (se ovenfor).

Foto: Metropolitan Museum of Art (Public Domain)

 

Ett av de to Medusa-hodene på en sarkofag fra det 3. århundret e.Kr. Sarkofagen har form av et druetråkkerkar (lenos). Den står i det arkeologiske museet i Palermo.

 

Sarkofag. Madonna og Jesusbarnet. Nord-Italia, ca 1275-1300. Metropolitan Museum of Art i New York

 

Romersk marmorsarkofag fra det 2. århundre f.Kr. The Metropolitan Museum of Art (New York). Relieffene viser historien om hyrden Endymion, som månegudinnen Selene forelsket seg i.

Sicilia

Sarkofagen til kong Vilhelm II av Sicilia står i katedralen i Monreale like utenfor Palermo på Sicilia. Vilhelm II (italiensk: Guglielmo II di Sicilia; fransk Guillaume II; engelsk: William II) ble født i 1155 og døde 11. november 1189). Ifølge Ibn Jubair, som oppholdt seg på Sicilia i 1183–1185, var kong Wilhelm II omsvermet av muslimske kvinner og evnukker; han kunne lese og skrive arabisk og levde som "en muslimsk konge".

Normannerne var opprinnelig norske eller danske vikinger som først slo seg ned i Normandie (911) under kong Rollo for siden å erobre England (1066/1069), Sicilia, Malta etc. De kom til Sicilia omtrent år 1035, men det var først i 1091 at Roger I hadde klart å erobre hele øya.

 

Sarkofag fra 1567 i normannerkirken La Magione i Palermo.

 

Sarkofagen til Cecilia Aprile (død i 1495). Den er laget av Francesco Lauranas verksted. Nå står den i Galleria Regionale Palazzo Abatellis i Palermo.

Sarkofagene i Sant'Apollinare in Classe (Ravenna)

Sarkofagene i Sant'Apollinare in Classe (Ravenna) stammer fra det 5.–8. arhundre. Påfuglen symboliserer udødelighet og gjenoppstandelse i den kristne tradisjonen.

 

 

Detalj av sarkofag i Sant'Apollinare in Classe.

 

 

Detalj av sarkofag i Sant'Apollinare in Classe.

 

 

Detalj av sarkofag i Sant'Apollinare in Classe.

 

Påfugler på kortsiden av sarkofag.

 

 

Storbritannia

Mirakelet med sarkofagen til Sebbi, østsaksernes konge, gravlagt i 695 e.Kr.

Sebbi, østsaksernes konge (også kjent som Sæbbi of Essex, Saint Sebbi/Sebba), døde i 695 e.Kr. Han ble gravlagt i den gamle St. Paul-katedralen i London. I 1087 var det en brann i St. Pauls, men sarkofagen klarte seg. På midten av 1100-tallet ble knoklene hans flyttet over i en sarkofag av svart marmor. Denne tegnet Wenceslaus Hollar, og disse tegningene er bevart. Under den store brannen i London i 1666 ble graven ødelagt.

«De hadde laget en sarkofag av sten til hans begravelse, men da de skulle legge legemet i den, viste det seg at den var for kort. De hugget da ut stenen så langt de kunne og gjorde rommet i kisten to tommer lenger («made the coffin about two fingers longer»), men den var fremdeles for kort. De begynte da å drøfte hvordan de skulle få begravet ham, om de skulle finne en annen kiste eller bøye knærne slik at legemet ble kortere. Men nu hendte en merkelig ting, sikkert ved himmelens hjelp, som gjorde alt slikt overflødig. Ved sengen sto biskopen og kongens sønn og efterfølger Sigehard, som senere delte makten med broren Swæfred, dessuten en stor skare menn. Plutselig var sarkofagen stor nok; ban kunne til og med legge en pute bak kongens hode, og på fotsiden var det fire tommer mellom kisten og føttene. Kongen ble begravet i kirken som er viet hedningenes hellige apostel, han som hadde vakt hans lengsel efter det himmelske ved sin lære.»
(Beda: Anglernes kirkes historie, s. 155, oversatt av Else Schjøth)

 

 

Andre gravminner

Detalj av romersk sarkofag: To fulle (!) gutter vender tilbake etter festligheter til ære for vinguden Bakkus (lat. Bacchus), ifølge informasjonen i Ashmolean Museum of Art and Archeology i Oxford. Laget i Athen 140–150 e.Kr., restaurert på 1600-tallet.