Spanskesyken i Norge (og Sverige)
Edvard Munch: Selvportrett i spanskesyken (1919) (Foto: Børre Høstland/CC-BY-NC)
Norge ble rammet av spanskesyken (den spanske Syge) i juni 1918. Sannsynligvis kom smitten fra Storbritannia. Bølge nummer to kom høsten 1918, og dette var den alvorligste. En mindre bølge kom vinteren 1918-1919. Omtrent 13.000–15.000 nordmenn mistet livet, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.
I april ble (sannsynligvis) det første tilfellet av spanskesyken registrert i Norge. Det er usikkert hvor mange som ble syke: «Det mest siterte globale anslaget antyder at minst 30 prosent av en befolkning på 1,8 milliarder ble syke, og at mellom 50 og 100 millioner av disse døde (Johnson og Mueller 2002). I Norge kan halvparten av en befolkning på 2,6 millioner ha vært smittet, og av disse døde 15 000 (Mamelund 1998a). Dette gir en letalitet på litt over 1 prosent.» (Statistisk sentralbyrå)
Yngvar Nilsen, død av spanskesyken. Fra familiens fotoalbum.
Mennesker i 20–40-årsalderen ble spesielt hardt rammet. De høyeste dødsratene hadde menn i alderen 25–29 år.
Gustav Vigeland gjorde alt han kunne for å unngå å bli rammet av spanskesyken. I sin store Vigeland-biografi skriver Tone Wikborg: «Når han måtte ut, gikk han midt i gaten, så langt fra folk som mulig. Med den ene hånden holdt han et lommetørkle for munnen, mens den andre hadde et fast grep om en stokk med stålspiss som han stakk truende frem når noen forsøkte å nærme seg.» Sommeren 1918 stakk han av fra byen og oppholdt seg i to måneder på hytta i Varteig ved Glomma i Østfold. Det skal ha falt ham vanskelig ikke å arbeide, men han brukte tiden til å skrive sine erindringer fra barndommen og ungdomsårene. Da han vendte tilbake til byen, fikk han resept av sin lege på portvin og en blanding av kamfer og konjakk. Like før julen i 1918 fikk sannsynligvis Vigeland spanskesyken, noe som gjorde ham ute av stand til å arbeide helt til mars/april 1919.
Forskningspodden: Spanskesyken - verre enn sitt rykte
Pandemien som rammet verden for hundre år siden, kostet flere mennesker livet enn to verdenskriger. Bli med på et historisk dypdykk i spanskesyken.
Se artikkelen Spanskesyken i Norge 1918 – 19 i Tidsskrift for Den norske legeforening
Munnbind eller ikke munnbind? Dette stridstemaet var like hett i 1918 som det er i dag. Mange nektet å bruke munnbind under spanskesyken. Under koronapandemien strides de lærde om effekten av minnbind. Bildet er hentet fra en avis i Oregon (ca. 1918) og viser en lege som demonstrerer hvordan munnbind skal brukes.
Her kan du følge spanskesyken slik den spredte seg i Norge (og litt Sverige). Merk at denne siden er under arbeid, så mer vil legges til de nærmeste månedene.
Politimenn med munnbind. Bildet er fra Seattle.
MAI 2018
28. mai 1919 - den første meldingen i norske aviser om «en mystisk sykdom»
JUNI 1918
3. juni 1918 Morgenavisen: «En art snuefeber, som forløber ufarlig»
«I de fleste Tilfælder varer Sygdommen ikke mer enn 3 Dage»
4. juni 1918: Bergens Annonce-Tidende: «Sygdommen kommer aldeles pludselig og griper om sig med stor Intensitet»
4. juni 1918. Dagens Nyheter
JULI 1918: Bølge nummer 1
Ifølge Svenn-Erik Mamelund (Spanskesyken i Norge 1918-1920. Diffusjon og demografiske konsekvenser) oppsto spanskesyken i Norge i fire klart definerte bølger: sommerepidemien juli-september 1918, høstepidemien oktober-desember 1918, vinterepidemien januar-mars 1919 og vinterepidemien 1920 (med en topp i mars).
Dødeligheten steg kraftig over hele verden under høstepidemien i 1918. Dette kan skyldes at viruset muterte.
Spanskesyken på Svalbard
Longyearbyen kirkegård, hvor Svalbards ofre for spanskesyken ble gravlagt. Foto: Amatorfotografen.no
8. juli 1918 skriver ingeniør Sigurd Westby i dagboken sin: «Spanskesyken herjer i Norge nu. Vi har endel 'forkjølelser', som vel kanskje er forløpere for en angrep her også.» 27. juli skrev han: «Men nå begynder Spansken å melde seg for alvor, foreløbig 12 sykmeldte.» Dagen etter var det 14 nye sykemeldinger. Neste dag var det bare et par og tjue mann i gruven, 50 mann måtte til legen om kvelden. 8. august kommer det første offeret for spanskesyken på Svalbard. Det var den 19 år gamle gruvearbeideren Hedman Karlsen fra Mo i Rana. Informasjonen her er hentet fra en artikkel av Tore Sørensen om spanskesyken på Svalbard.
Les mer om spanskesyken på Svalbard på Polarhistorie.no
9. juli 1918: Aftenposten beroliger: «Varmen og de mange udmerkede recepter synes virkelig at have hjulpet.»
«Varmen og de mange udmerkede recepter synes virkelig at have hjulpet. Overalt fremhever man også at sygdommen er meget let.» (Aftenposten, 9.7.1918)
18.7.1918: «Konjak ansaaes for det eneste profylaktiske Middel overfor Sygdommen [spanskesyken]»
«Den spanske Syge kom og med den et for mange særdeles behageligt Budskap om, at eftersom Konjak ansaaes for det eneste profylaktiske Middel overfor Sygdommen, kunde denne Vædske atter rekvireres af Lægerne paa almindeligt Recept uden de ellers påbudte ministerielle Attester.» (Bergens Aftenblad, 18.7.1918)
Oppfinneren Edward T. Duncan laget et munnbind for røykere som ble presentert i mainummeret av Popular Science i 1919: “When you draw on your cigarette, all the little germs hovering around take advantage of the chance and try to get in. But when they have gone through the fire of your cigarette they become purified, and are quite harmless by the time they get to your lungs.”
AUGUST 1918
SEPTEMBER 1918
10. september 1918. Trondhjems Adresseavis: «Men da jeg har mine betænkeligheter ved at la 7000 barn gaa ledige, finder jeg det rigtigste at holde undervisningen gaaende længst mulig.»
10. september 1918: Skoleinspektøren i Trondheim om en eventuell stengning av skolene i byen: «Men da jeg har mine betænkeligheter ved at la 7000 barn gaa ledige, finder jeg det rigtigste at holde undervisningen gaaende længst mulig.»
13.9.1918. Trondhjems Adresseavis: Den spanske syke tiltar. Maa ogsaa folkeskolerne lukke?
Trondhjems Adresseavis melder 13.9.1918 om fortsatt økning i antall smittede: «Ved jernbanens trafikavdeling ligger 40-50 mand syk og trafiken holdes nu vedlike ved leiet hjælp på overtidsarbeide Postkontoret har ogsaa idag 40 procent av arbeidsstyrken sykmeldt. […] Paa telefoncentralen er der 18 syke. […] Nu er ogsaa lærerpersonalet angrepet. Ved Bispehaugen skole var idag 12 lærere og lærerinder fraværende […] Ved byfogdkontoret er der iformiddag anmeldt 6 nye dødsfald.»
«Mange borgere» i Trondheim ber helserådet om å gripe regulerende inn av «hensynet til almenvellet» og stenge kinoene: «Det lar sig neppe negte at disse lokaler er arnesteder for smitten.»
28. september 1918. Avisen (Oslo): Slakter Christensen og moren dør av lungebetennelse etter «den spanske»
OKTOBER 2018: Spanskesyken blusser opp igjen og vi får bølge nummer to
Under høstepidemien i oktober-desember 1918 steg dødeligheten kraftig over hele verden. Dette kan skyldes at viruset muterte.
1. oktober 1918. Dagens Nyheter: Spanska sjukan värre än koleraepidemien 1850. Tråndboddheten har kraftigt befordrat smittans spridning.
5.10.1918: Moss Socialdemokrat melder at spanskekongen har fått spanskesyken
9. oktober 1918. Aftenposten: «Flere almenkjendte mænd er falt som sygdommens offer»
«Relativt er ganske vist ved den siste opblussen af sygdommen tilfældene av lungebetændelse som den spanskes eftersygdom flere end i juli.»
Bildet viser den første bølgen i juli og de første antydninger til den andre bølgen, som ble dobbelt så ille som den første. Tallene i diagrammet er hentet fra artikkelen i Aftenposten ovenfor (9.10.1918). Etter en eksplosiv økning i juli dabber det av på sensommeren og tidlig høst, for så å få en oppblussing i oktober igjen. Uke 39 i denne grafen viser starten på bølgen som ble dobbelt så ille som bølgen i juli.
16.10.1918: Sergej Rakhmaninov i Horten
Oscar Saastad, Hortens cigarspesialist og impressario hadde lykkes å få den verdensberømte pianisten Sergej Rakhmaninov til å holde en konsert i Avholdslokalet i Horten. Uheldigvis var det i oktober 1918, den måneden da spanskesyken herjet på sitt verste i Horten. Dagen han skulle spille, meldte avisene om 35 døde og 140 syke i Horten, de fleste av dem marinegutter om bord i losjiskipet «Kong Sverre» på Indre havn. Marinens musikkskole ble tatt i bruk som epidemilasarett. Panikk for smitte spredde seg i byen. Folk holdt seg redselsslagne innendørs, Rakhmaninov måtte spille for så å si tom sal. Saastad, som hadde kontraktsavtalt et høyt honorar, tapte mer enn han hadde råd til.
Hentet fra Borreminner 2004: Om 100 år er allting glemt av redaktør Hans-Christian Oset. (Via Elisabeth Andersen)
17. oktober 1918. 1ste Mai: 7 av en familie på Hamar døde av spanskesyken. Eneste gjenlevende, en pike, har nå fått sykdommen
18.10.1918. Dødsannonse i Morgenavisen: «Døde av lungebetennelse etter den spanske syke»
18.10.1918: Sundhedskommissionen maner til Forsiktighed (Morgenposten)
Sunnhetskommisjonen anbefaler en «Tegnell-strategi»: «Kommissionen antager, at der i en stor By som Kristiania med et Samkvem som er uundgaaeligt ikke ved lukning […] vil opnaaes at hindre Sygdommens Udbredelse i nævneværdig Grad og at det ikke vil kunne opveie alle de Ulemper og Forstyrrelser som deraf følger. Derimod vil Kommissionen henstille til Publikum ikke frivillig at udsætte sig for Smitte mere end nødvendig.»
24.10.1918: «Den store Mangel paa Ligkister»
«Jeg læste nylig med Gru i en herværende Avis, at de Familier, som var saa uheldige at miste sine Kjære paa Grund af Epidemien, i mange Tilfælde maatte lade Liget ligge i lang Tid før de kunde faa det begravet. Skylden herfor skulde i første Række tilskrives den store Mangel paa Ligkister.» (Morgenavisen, 24.10.1918)
24.10.1918
Dagbladet stilte seg kritisk til de manglende tiltak i Kristiania. Det er interessant å se parallellene mellom datidens og nåtidens argumentasjon for og imot nedstengning av viktige samfunnsinstitusjoner. Å lese Sundhetskommissionens begrunnelse for ikke å stenge skoler, kinoer og forlystelsessteder etc. er omtrent som å høre Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell og eksstatsepidemiolog Johan Giesecke i dag.
24.10.1918. Dagbladet: Hypokonderen
Humoristiske minidikt om hypokonderens angst for «den spanske» (Dagbladet 24.10.1918).
25.10.1918: «Særlig har skoleungdom, som ofte overanstrenger sig med læsning, let for at faa sit nervesystem i uorden»
En av Stockholms mest fremstående nerveleger at man minsker eksamenskravene så lenge spanskesyken herjer.
29. oktober 1918. Dagbladet: Helside om spanskesyken
Dagbladet hadde 29. oktober 1918 en helside om spanskesyken. Legg merke til faksimilen med dødsannonser i Bergens Tidende. Nedenfor gjengis enkelte utdrag av teksten:
«Men hvorfor har ikke sundhetsautoritetene itide skredet ind mot denne forfærdelige farsot, hvis ofre nu vosker [sic.] fra dag til dag?»
En samtale med medicinaldirektøren i Dagbladet 29. oktober 1918: «– Er det noget i det ord som nu gaar mand og mand imellem, at de som dør av den spanske blir sorte i ansigtet og at denne sygdom derfor skulde ha visse berøringspunkter med kolera? – Nei aldeles ikke. Det er bare tøv. At enkelte lik kan faa bloduttrædelser hist og her er intet somhelst eget for denne sygdom.»
29. oktober 1918. Dagbladet: Reklame for Beskyttermasken Perfekt
31. oktober 1918: Dødsannonser i kjølvannet av pandemien
Dødsannonser i kjøvannet av spanskesyken. Fra Aftenposten 31.10.1918.
Se flere dødsannonser fra gamle dager her …
31.10.1918. Morgenbladet: Den norske Handelsbank gir lægeforeningen 20 000 kroner til kamp mot den spanske syke
31. oktober 1918. Dagbladet kjemper for hardere tiltak mot «den spanske»
31. oktober 1918. Dagbladet: K.N.A. oppfordrer sine medlemmer til å stille sine biler og bensin til legenes disposisjon
31. oktober 1918. Daggry: Naturlege O. Olvik om spanskesyken og dens behandling
NOVEMBER 1918
15. november 1918. Aftenposten: Reklame for Pyrodont mot spanskesyken
DESEMBER 1918
4. desember 1918. Hamsun: «Vi for vor Part har ikke hat Spanskesyken»
I et brev datert 4. desember 1918 skriver Knut Hamsun til redaktør Ola Christofersen: «Det er vel gjærne dette Hundeveir i hele Eftersommer og Høst som har voldt os disse Elendigheter. Hver har sit, vi er mere eller mindre ødelagte alle. Vi for vor Part har ikke hat Spanskesyken, men nok av Forkjølelse og slikt. Og allikevel er ikke dette værdt at nævne når vi ser hen til Begivenheterne ute i Verden.»
Og i et brev til Bjørn Bjørnson datert 19.1.1919 skriver Hamsun: «Kjære Bjørnson, jeg er for Tiden saa ynkelig nedfor av Influensa, spansk Syke eller hvad det er at jeg bare ligger her og orker ingen Verdens Ting.»
JANUAR 1919
6.1.1919. Social-Demokraten: Sindssygdom som følge av den spanske
Social-Demokraten melder 6. januar 1919 at spanskesyken «har i det sidste begyndt at anta en uhyggelig form her i Stavanger, idet flere personer er blit sindssyke som følge av sygdommen [sic.]. Enkelte av de syke er indlagt paa sindsykeasyl, mens andre behandles hjemme.»
12.1.1919. Tidens Tegn: «En mand, som hadde mistet hustru og barn fik et anfald av sindsforvirring og herunder hugget av sig den ene haand.»
Notis i Tidens Tegn om «den lille bygd Frafjord, av hvis befolkning paa 168 mennesker 150 har været angrepne af sygdommen». Og: «En uhyggelig følge av spanskesyken oplevet man derinde igaar, idet en mand, som hadde mistet hustru og barn fik et anfald av sindsforvirring og herunder hugget av sig den ene haand.»
12.1.1919. The Sunday Oregonian: Wear a Mask
Oppfordring til alle om å bruke munnbind: Stamp Out the Spanish Influenza or "Flu" Plague in Portland By Wearing a Mask. The Sunday Oregonian, 12. januar 1919 (s. 23).
20.1.1919: Reklame for sigaretter uten tobakk som visstnok skulle desinfisere luftveiene
Tobakkfrie sigaretter som desinfiserer luftveiene? Annonse i The Morning Oregonian 20. januar 1919.
21.1.1919. Express Nyhets- og Annonceblad (Kristiansund): Doktor Johan Scharffenberg uttaler at «publikums rop etter konjakk mot den spanske syke skyldes overtro og uvitenhet»
Doktor Johan Scharffenberg uttaler at «publikums rop etter konjakk mot den spanske syke skyldes overtro og uvitenhet, og de læger, som har deltat i skriket har liten ære av sin optræden». Scharffenberg var for øvrig en ihuga motstander av alkohol, «denne nervegift som gjør mennesker til dyr».
27.1.1919. Aftenposten: Reklame for massasje fordi «spanskesyken foraarsaker slappe ansiktstræk».
Reklame i Aftenposten for massasje fordi «spanskesyken foraarsaker slappe ansiktstræk».
FEBRUAR 1919
18. februar 1919. Dagbladet: «Et helbredende serum fundet mot den spanske. Eksperimentene ved statens seruminstitut har ført til et glædelig resultat.»
«Noget bestemt er det imidlertid endnu for tidlig aa uttale om serummets helbredende virkning […] man har godt haap.»
24.2.1919. Nationen: Spanskesyken raser fremdeles i Hardanger og Søndhordland
26.2.1919. Social-Demokraten: Den spanske blusser op i Stockholm
MAI 1919
28. mai 1919. Helgelands Fremtid: Den andre bølgen i India
DESEMBER 1919
Aftenposten, 23. desember 1919. Konjakk ble i starten av pandemien ansett for å virke profylaktisk mot spanskesyken.
Hvordan døde spanskesyken ut?
Muligens gikk viruset over til å sirkulere som sesonginfluensa sammen med andre virus.
Mer om spanskesyken
Viruset som drepte 50 millionar (NRK): Ein dødeleg blindpassasjer vart med soldatane heim frå krigen i 1918: spanskesjuka. Ein tredel av befolkninga i verda vart råka av den fryktelege sjukdomen. Kan vi unngå liknande pandemiar? Britisk dokumentar frå 2018. Tilgjengelig (kun i Norge) til: 30. november 2021 kl. 23:59
Kilder
Svenn-Erik Mamelund: Spanskesyken i Norge 1918-1920. Diffusjon og demografiske konsekvenser (PDF)
Spanskesyken i Norge 1918 – 19 (artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening)
Aftenposten, Dagbladet, Bergens Tidende, Daggry, Avisen, Trondhjems Adresseavis
Spanskesyken i Kristiania (Oslo Byarkiv)
Historic Oregon Newspapers: On this site you can search and access complete content for historic Oregon newspapers that have been digitized as part of the Oregon Digital Newspaper Program (ODNP). This full-text searchable database contains over 1,300,000 pages from Oregon newspapers dated 1846 - 2020
Knut Hamsuns brev (1915–1924), utgitt av Harald S. Næss. Oslo, 1997.
Les mer
Nye ord som har oppstått under koronapandemien