Spanskesyken i Norge (og Sverige)

Edvard Munch: Selvportrett i spanskesyken (1919) (CC-BY-NC)

Edvard Munch: Selvportrett i spanskesyken (1919) (Foto: Børre Høstland/CC-BY-NC)

Norge ble rammet av spanskesyken (den spanske Syge) i juni 1918. Sannsynligvis kom smitten fra Storbritannia. Bølge nummer to kom høsten 1918, og dette var den alvorligste. En mindre bølge kom vinteren 1918-1919. Omtrent 13.000–15.000 nordmenn mistet livet, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.

I april ble (sannsynligvis) det første tilfellet av spanskesyken registrert i Norge. Det er usikkert hvor mange som ble syke: «Det mest siterte globale anslaget antyder at minst 30 prosent av en befolkning på 1,8 milliarder ble syke, og at mellom 50 og 100 millioner av disse døde (Johnson og Mueller 2002). I Norge kan halvparten av en befolkning på 2,6 millioner ha vært smittet, og av disse døde 15 000 (Mamelund 1998a). Dette gir en letalitet på litt over 1 prosent.» (Statistisk sentralbyrå)

Yngvar Nilsen, død av spanskesyken

Yngvar Nilsen, død av spanskesyken. Fra familiens fotoalbum.

Mennesker i 20–40-årsalderen ble spesielt hardt rammet. De høyeste dødsratene hadde menn i alderen 25–29 år.

Forskningspodden: Spanskesyken - verre enn sitt rykte

Pandemien som rammet verden for hundre år siden, kostet flere mennesker livet enn to verdenskriger. Bli med på et historisk dypdykk i spanskesyken.

forskning.no · Forskningspodden #9: Spanskesyken - verre enn sitt rykte

 

Se artikkelen Spanskesyken i Norge 1918 – 19 i Tidsskrift for Den norske legeforening

 

Munnbind eller ikke munnbind?

Munnbind eller ikke munnbind? Dette stridstemaet var like hett i 1918 som det er i dag. Mange nektet å bruke munnbind under spanskesyken. Under koronapandemien strides de lærde om effekten av minnbind. Bildet er hentet fra en avis i Oregon (ca. 1918) og viser en lege som demonstrerer hvordan munnbind skal brukes.

 

Her kan du følge spanskesyken slik den spredte seg i Norge (og litt Sverige). Merk at denne siden er under arbeid, så mer vil legges til de nærmeste månedene.

 

Mai 1918 Juni 1918 Juli 1918 August 1918 September 1918 Oktober 1918 November 1918 Desember 1918 Januar 1919 Februar 1919 Mars 1919 April 1919 Mai 1919 Desember 1919 Kilder

 

Politimenn med munnbind

Politimenn med munnbind. Bildet er fra Seattle.

MAI 2018

28. mai 1919 - den første meldingen i norske aviser om «en mystisk sykdom»

avisutklipp Bergens Annonce-Tidende

JUNI 1918

3. juni 1918 Morgenavisen: «En art snuefeber, som forløber ufarlig»

Avisnotis om spanskesyken

«I de fleste Tilfælder varer Sygdommen ikke mer enn 3 Dage»

4. juni 1918: Bergens Annonce-Tidende: «Sygdommen kommer aldeles pludselig og griper om sig med stor Intensitet»

Avisnotis om spanskesyken

4. juni 1918. Dagens Nyheter

Avisnotis om spanskesyken

 

JULI 1918: Bølge nummer 1

Ifølge Svenn-Erik Mamelund (Spanskesyken i Norge 1918-1920. Diffusjon og demografiske konsekvenser) oppsto spanskesyken i Norge i fire klart definerte bølger: sommerepidemien juli-september 1918, høstepidemien oktober-desember 1918, vinterepidemien januar-mars 1919 og vinterepidemien 1920 (med en topp i mars).

Dødeligheten steg kraftig over hele verden under høstepidemien i 1918. Dette kan skyldes at viruset muterte.

Spanskesyken på Svalbard

Longyearbyen kirkegård

Longyearbyen kirkegård, hvor Svalbards ofre for spanskesyken ble gravlagt. Foto: Amatorfotografen.no

8. juli 1918 skriver ingeniør Sigurd Westby i dagboken sin: «Spanskesyken herjer i Norge nu. Vi har endel 'forkjølelser', som vel kanskje er forløpere for en angrep her også.» 27. juli skrev han: «Men nå begynder Spansken å melde seg for alvor, foreløbig 12 sykmeldte.» Dagen etter var det 14 nye sykemeldinger. Neste dag var det bare et par og tjue mann i gruven, 50 mann måtte til legen om kvelden. 8. august kommer det første offeret for spanskesyken på Svalbard. Det var den 19 år gamle gruvearbeideren Hedman Karlsen fra Mo i Rana. Informasjonen her er hentet fra en artikkel av Tore Sørensen om spanskesyken på Svalbard.

Les mer om spanskesyken på Svalbard på Polarhistorie.no

9. juli 1918: Aftenposten beroliger: «Varmen og de mange udmerkede recepter synes virkelig at have hjulpet.»

Avisnotis om spanskesyken

«Varmen og de mange udmerkede recepter synes virkelig at have hjulpet. Overalt fremhever man også at sygdommen er meget let.» (Aftenposten, 9.7.1918)

18.7.1918: «Konjak ansaaes for det eneste profylaktiske Middel overfor Sygdommen [spanskesyken]»

Avisnotis om spanskesyken

«Den spanske Syge kom og med den et for mange særdeles behageligt Budskap om, at eftersom Konjak ansaaes for det eneste profylaktiske Middel overfor Sygdommen, kunde denne Vædske atter rekvireres af Lægerne paa almindeligt Recept uden de ellers påbudte ministerielle Attester.» (Bergens Aftenblad, 18.7.1918)

 

Til toppen av siden

 

munnbind for røykere under spanskesyken 1919

Oppfinneren Edward T. Duncan laget et munnbind for røykere som ble presentert i mainummeret av Popular Science i 1919: “When you draw on your cigarette, all the little germs hovering around take advantage of the chance and try to get in. But when they have gone through the fire of your cigarette they become purified, and are quite harmless by the time they get to your lungs.”

AUGUST 1918

Mai 1918 Juni 1918 Juli 1918 August 1918 September 1918 Oktober 1918 November 1918 Desember 1918 Januar 1919 Februar 1919 Mars 1919 April 1919 Mai 1919 Desember 1919 Kilder

 

SEPTEMBER 1918

10. september 1918. Trondhjems Adresseavis: «Men da jeg har mine betænkeligheter ved at la 7000 barn gaa ledige, finder jeg det rigtigste at holde undervisningen gaaende længst mulig.»

10. september 1918: Skoleinspektøren i Trondheim om en eventuell stengning av skolene i byen: «Men da jeg har mine betænkeligheter ved at la 7000 barn gaa ledige, finder jeg det rigtigste at holde undervisningen gaaende længst mulig.»

13.9.1918. Trondhjems Adresseavis: Den spanske syke tiltar. Maa ogsaa folkeskolerne lukke?

Trondhjems Adresseavis melder 13.9.1918 om fortsatt økning i antall smittede: «Ved jernbanens trafikavdeling ligger 40-50 mand syk og trafiken holdes nu vedlike ved leiet hjælp på overtidsarbeide Postkontoret har ogsaa idag 40 procent av arbeidsstyrken sykmeldt. […] Paa telefoncentralen er der 18 syke. […] Nu er ogsaa lærerpersonalet angrepet. Ved Bispehaugen skole var idag 12 lærere og lærerinder fraværende […] Ved byfogdkontoret er der iformiddag anmeldt 6 nye dødsfald.»

«Mange borgere» i Trondheim ber helserådet om å gripe regulerende inn av «hensynet til almenvellet» og stenge kinoene: «Det lar sig neppe negte at disse lokaler er arnesteder for smitten.»

 

28. september 1918. Avisen (Oslo): Slakter Christensen og moren dør av lungebetennelse etter «den spanske»

 

Mai 1918 Juni 1918 Juli 1918 August 1918 September 1918 Oktober 1918 November 1918 Desember 1918 Januar 1919 Februar 1919 Mars 1919 April 1919 Mai 1919 Desember 1919 Kilder

Til toppen av siden

 

OKTOBER 2018: Spanskesyken blusser opp igjen og vi får bølge nummer to

Under høstepidemien i oktober-desember 1918 steg dødeligheten kraftig over hele verden. Dette kan skyldes at viruset muterte.

1. oktober 1918. Dagens Nyheter: Spanska sjukan värre än koleraepidemien 1850. Tråndboddheten har kraftigt befordrat smittans spridning.

Avisnotis om spanskesyken

 

5.10.1918: Moss Socialdemokrat melder at spanskekongen har fått spanskesyken

Avisnotis om spanskesyken

 

9. oktober 1918. Aftenposten: «Flere almenkjendte mænd er falt som sygdommens offer»

Avisnotis om spanskesyken

«Relativt er ganske vist ved den siste opblussen af sygdommen tilfældene av lungebetændelse som den spanskes eftersygdom flere end i juli.»

 

Bildet viser den første bølgen i juli og de første antydninger til den andre bølgen, som ble dobbelt så ille som den første. Tallene i diagrammet er hentet fra artikkelen i Aftenposten ovenfor (9.10.1918). Etter en eksplosiv økning i juli dabber det av på sensommeren og tidlig høst, for så å få en oppblussing i oktober igjen. Uke 39 i denne grafen viser starten på bølgen som ble dobbelt så ille som bølgen i juli.

16.10.1918: Sergej Rakhmaninov i Horten

Oscar Saastad, Hortens cigarspesialist og impressario hadde lykkes å få den verdensberømte pianisten Sergej Rakhmaninov til å holde en konsert i Avholdslokalet i Horten. Uheldigvis var det i oktober 1918, den måneden da spanskesyken herjet på sitt verste i Horten. Dagen han skulle spille, meldte avisene om 35 døde og 140 syke i Horten, de fleste av dem marinegutter om bord i losjiskipet «Kong Sverre» på Indre havn. Marinens musikkskole ble tatt i bruk som epidemilasarett. Panikk for smitte spredde seg i byen. Folk holdt seg redselsslagne innendørs, Rakhmaninov måtte spille for så å si tom sal. Saastad, som hadde kontraktsavtalt et høyt honorar, tapte mer enn han hadde råd til.

Hentet fra Borreminner 2004: Om 100 år er allting glemt av redaktør Hans-Christian Oset. (Via Elisabeth Andersen)

 

17. oktober 1918. 1ste Mai: 7 av en familie på Hamar døde av spanskesyken. Eneste gjenlevende, en pike, har nå fått sykdommen

18.10.1918. Dødsannonse i Morgenavisen: «Døde av lungebetennelse etter den spanske syke»

dødsannonse

 

18.10.1918: Sundhedskommissionen maner til Forsiktighed (Morgenposten)

Avisnotis om spanskesyken

Sunnhetskommisjonen anbefaler en «Tegnell-strategi»: «Kommissionen antager, at der i en stor By som Kristiania med et Samkvem som er uundgaaeligt ikke ved lukning […] vil opnaaes at hindre Sygdommens Udbredelse i nævneværdig Grad og at det ikke vil kunne opveie alle de Ulemper og Forstyrrelser som deraf følger. Derimod vil Kommissionen henstille til Publikum ikke frivillig at udsætte sig for Smitte mere end nødvendig.»

 

24.10.1918: «Den store Mangel paa Ligkister»

Avisnotis om spanskesyken

«Jeg læste nylig med Gru i en herværende Avis, at de Familier, som var saa uheldige at miste sine Kjære paa Grund af Epidemien, i mange Tilfælde maatte lade Liget ligge i lang Tid før de kunde faa det begravet. Skylden herfor skulde i første Række tilskrives den store Mangel paa Ligkister.» (Morgenavisen, 24.10.1918)

 

24.10.1918

Avisnotis om den spanske - Dagbladet

Dagbladet stilte seg kritisk til de manglende tiltak i Kristiania. Det er interessant å se parallellene mellom datidens og nåtidens argumentasjon for og imot nedstengning av viktige samfunnsinstitusjoner. Å lese Sundhetskommissionens begrunnelse for ikke å stenge skoler, kinoer og forlystelsessteder etc. er omtrent som å høre Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell og eksstatsepidemiolog Johan Giesecke i dag.

24.10.1918. Dagbladet: Hypokonderen

Humoristiske minidikt om hypokonderens angst for «den spanske» (Dagbladet 24.10.1918)

Humoristiske minidikt om hypokonderens angst for «den spanske» (Dagbladet 24.10.1918).

25.10.1918: «Særlig har skoleungdom, som ofte overanstrenger sig med læsning, let for at faa sit nervesystem i uorden»

En av Stockholms mest fremstående nerveleger at man minsker eksamenskravene så lenge spanskesyken herjer.

 

29. oktober 1918. Dagbladet: Helside om spanskesyken

Dagbladet hadde 29. oktober 1918 en helside om spanskesyken. Legg merke til faksimilen med dødsannonser i Bergens Tidende. Nedenfor gjengis enkelte utdrag av teksten:

 

Avisutklipp Dagbladet om spanskesyken

«Men hvorfor har ikke sundhetsautoritetene itide skredet ind mot denne forfærdelige farsot, hvis ofre nu vosker [sic.] fra dag til dag?»

 

 

 

Dagbladet: En samtale med medicinaldirektøren i Dagbladet 29. oktober 1918

En samtale med medicinaldirektøren i Dagbladet 29. oktober 1918: «– Er det noget i det ord som nu gaar mand og mand imellem, at de som dør av den spanske blir sorte i ansigtet og at denne sygdom derfor skulde ha visse berøringspunkter med kolera? – Nei aldeles ikke. Det er bare tøv. At enkelte lik kan faa bloduttrædelser hist og her er intet somhelst eget for denne sygdom.»

 

29. oktober 1918. Dagbladet: Reklame for Beskyttermasken Perfekt

31. oktober 1918: Dødsannonser i kjølvannet av pandemien

dødsannonse

Dødsannonser i kjøvannet av spanskesyken. Fra Aftenposten 31.10.1918.

Se flere dødsannonser fra gamle dager her …

 

31.10.1918. Morgenbladet: Den norske Handelsbank gir lægeforeningen 20 000 kroner til kamp mot den spanske syke

31. oktober 1918. Dagbladet kjemper for hardere tiltak mot «den spanske»

31. oktober 1918. Dagbladet: K.N.A. oppfordrer sine medlemmer til å stille sine biler og bensin til legenes disposisjon

Avisnotis om spanskesyken: Dagbladet: K.N.A. oppfordrer sine medlemmer til å stille sine biler og bensin til legenes disposisjon

31. oktober 1918. Daggry: Naturlege O. Olvik om spanskesyken og dens behandling

 

Mai 1918 Juni 1918 Juli 1918 August 1918 September 1918 Oktober 1918 November 1918 Desember 1918 Januar 1919 Februar 1919 Mars 1919 April 1919 Mai 1919 Desember 1919 Kilder

 

Til toppen av siden

 

NOVEMBER 1918

15. november 1918. Aftenposten: Reklame for Pyrodont mot spanskesyken

 

Til toppen av siden

 

JANUAR 1919

6.1.1919. Social-Demokraten: Sindssygdom som følge av den spanske

Social-Demokraten melder 6. januar 1919 at spanskesyken «har i det sidste begyndt at anta en uhyggelig form her i Stavanger, idet flere personer er blit sindssyke som følge av sygdommen [sic.]. Enkelte av de syke er indlagt paa sindsykeasyl, mens andre behandles hjemme.»

12.1.1919. Tidens Tegn: «En mand, som hadde mistet hustru og barn fik et anfald av sindsforvirring og herunder hugget av sig den ene haand.»

Notis i Tidens Tegn om «den lille bygd Frafjord, av hvis befolkning paa 168 mennesker 150 har været angrepne af sygdommen». Og: «En uhyggelig følge av spanskesyken oplevet man derinde igaar, idet en mand, som hadde mistet hustru og barn fik et anfald av sindsforvirring og herunder hugget av sig den ene haand.»

 

12.1.1919. The Sunday Oregonian: Wear a Mask

Stamp Out the Spanish Influenza or "Flu" Plague in Portland By Wearing a Mask. The Sunday Oregonian, 12. januar 1919

Oppfordring til alle om å bruke munnbind: Stamp Out the Spanish Influenza or "Flu" Plague in Portland By Wearing a Mask. The Sunday Oregonian, 12. januar 1919 (s. 23).

20.1.1919: Reklame for sigaretter uten tobakk som visstnok skulle desinfisere luftveiene

Tobakkfrie sigaretter som desinfiserer luftveiene? Annonse i The Morning Oregonian 20. januar 1919.

21.1.1919. Express Nyhets- og Annonceblad (Kristiansund): Doktor Johan Scharffenberg uttaler at «publikums rop etter konjakk mot den spanske syke skyldes overtro og uvitenhet»

Doktor Johan Scharffenberg uttaler at «publikums rop etter konjakk mot den spanske syke skyldes overtro og uvitenhet, og de læger, som har deltat i skriket har liten ære av sin optræden». Scharffenberg var for øvrig en ihuga motstander av alkohol, «denne nervegift som gjør mennesker til dyr».

27.1.1919. Aftenposten: Reklame for massasje fordi «spanskesyken foraarsaker slappe ansiktstræk».

Reklame i Aftenposten for massasje fordi «spanskesyken foraarsaker slappe ansiktstræk».

FEBRUAR 1919

18. februar 1919. Dagbladet: «Et helbredende serum fundet mot den spanske. Eksperimentene ved statens seruminstitut har ført til et glædelig resultat.»

28. februar 1919. Dagbladet: «Et helbredende serum fundet mot den spanske. Eksperimentene ved statens seruminstitut har ført til et glædelig resultat.»

«Noget bestemt er det imidlertid endnu for tidlig aa uttale om serummets helbredende virkning […] man har godt haap.»

24.2.1919. Nationen: Spanskesyken raser fremdeles i Hardanger og Søndhordland

 

26.2.1919. Social-Demokraten: Den spanske blusser op i Stockholm

MAI 1919

28. mai 1919. Helgelands Fremtid: Den andre bølgen i India

DESEMBER 1919

Aftenposten, 23. desember 1919. Konjakk ble i starten av pandemien ansett for å virke profylaktisk mot spanskesyken.

Se petit 18. juli 1918

Hvordan døde spanskesyken ut?

Muligens gikk viruset over til å sirkulere som sesonginfluensa sammen med andre virus.

Mer om spanskesyken

Viruset som drepte 50 millionar (NRK): Ein dødeleg blindpassasjer vart med soldatane heim frå krigen i 1918: spanskesjuka. Ein tredel av befolkninga i verda vart råka av den fryktelege sjukdomen. Kan vi unngå liknande pandemiar? Britisk dokumentar frå 2018. Tilgjengelig (kun i Norge) til: 30. november 2021 kl. 23:59

 

 

Mai 1918 Juni 1918 Juli 1918 August 1918 September 1918 Oktober 1918 November 1918 Desember 1918 Januar 1919 Februar 1919 Mars 1919 April 1919 Mai 1919 Desember 1919 Kilder

 

Til toppen av siden

 

Kilder

Svenn-Erik Mamelund: Spanskesyken i Norge 1918-1920. Diffusjon og demografiske konsekvenser (PDF)

Nasjonalbiblioteket

Statistisk sentralbyrå

Spanskesyken i Norge 1918 – 19 (artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening)

Aftenposten, Dagbladet, Bergens Tidende, Daggry, Avisen, Trondhjems Adresseavis

Spanskesyken i Kristiania (Oslo Byarkiv)

Historic Oregon Newspapers: On this site you can search and access complete content for historic Oregon newspapers that have been digitized as part of the Oregon Digital Newspaper Program (ODNP). This full-text searchable database contains over 1,300,000 pages from Oregon newspapers dated 1846 - 2020

 

logo 1ste Mai

logo Trondhjems Adresseavis

Les mer

Nye ord som har oppstått under koronapandemien