Lye kyrka (Gotland)
Lye kirke ble, ifølge Strelow, innviet i 1058. Sannsynligvis var den første kirken som sto her, en trekirke.
Skipet er kirkens eldste del (fra slutten av 1100-tallet). Tårnet ble bygget i første halvdel av 1200-tallet. Det gotiske koret og sakristiet ble bygget på 1300-tallet.
Koret i Lye kirke. Til venstre sees litt av døpefonten. På nordveggen: kalkmalerier og innvielseskors. Til høyre står alterskapet fra 1496. Bak det skimtes glassmalerier fra slutten av 1300-tallet.
Kalkmaleriene viser de tre vise menn og Jesu fødsel. De stammer opprinnelig fra slutten av 1300-tallet, men ble ferdigstilt og komplettert på 1400-tallet.
Koret i Lye kirke.
Lye kirke er en såkalt kløvsadelkirke. Den merkelige formen viser at bygget kom til i forskjellige etapper. Skipet er kirkens eldste del (fra slutten av 1100-tallet).
→ Relikviekiste innmurt i fasaden
Krusifiks
Triumfkrusifikset i Lye kirke er laget på 1400-tallet. Det er et såkalt korbuekrusifiks/triumfkrusifiks, noe som vil si at det ble hengt opp i korbuen (bueåpningen mellom skipet og koret) eller plassert på en tverrliggende bjelke som gikk tvers over korbueåpningen.
Triumfkrusifikset i Lye kirke.
Matteus ved foten av triumfkrusifikset fra 1400-tallet. I bakgrunnen sees drager i takhvelvet (første halvdel av 1300-tallet).
Kalkmalerier
Det finnes mange kalkmalerier fra 1300–1500-tallet i Lye kirke.
Den hellige Martin av Tours deler kappen sin med et sverd.
Dragene og Kristus pantokrator (Kristus i Majestet) i korets takhvelv ble malt i første halvdel av 1300-tallet.
Mellom dragene sitter Kristus som verdensdommer på den ytterste dag.
Fragment av pasjonsfrise (midten av 1400-tallet, til høyre) og en enslig helgen, også den malt av pasjonsmesteren. Til venstre skimtes et par demonliknende vesener.
Gåtefulle skriblerier og riss i muren.
Skipets sørvegg. Den hellige Kristoffer som oppdager at han bærer Kristus over elven, Martin av Tours deler sin kappe. Kristoffer-bildet ble amputert da et vindu ble satt inn.
Martin av Tours deler sin kappe.
Kan det være Lasarus ved den rike mannens bord nederst?
Djevelliknende skikkelser. Sannsynligvis malt av pasjonsmesteren.
Portaler
Korportalen (Egypticus)
Portalen på korets sørvegg er «ovanligt väl bevarad». Kun en av de små søylene er byttet ut.
Det finnes rester av den opprinnelige malingen.
«Portalen är ett av de förnämsta exemplen på anonymmästaren Egypticus’ stenhuggarkonst och bör ha tillkommit under 1300-talets andra fjärdedel, liksom koret i övrigt.» (Erland Lagerlöf i Kyrkor på Gotland. Lye och Etelhem)
Korets sørvegg med den praktfulle korportalen.
Til venstre ses en av de tre vise menn komme med gaver til Maria og Jesusbarnet. Til høyre: barnemordet i Betlehem. Herodes (med krone midt i bildet) befaler to soldater å drepe alle nyfødte gutter.
Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. Barnemordet i Betlehem Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. (Matteus 2, 13-16)
Barnemordet i Betlehem (detalj av kapitelfrise).
Jesu barndom skildret på den østre kapitelfrisen i korportalen.
Jesu fødsel. Til venstre: Elisabet og Maria.
Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.» […] Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem. (Lukas 1,39-56).
To av de tre kongene og muligens en tjener lengst til venstre.
Bebudelsen til gjeterne (gjeternes syn).
Lukas 2, 8-20: «Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.»
Bibelske motiver på gotlandske portaler
Adam og Eva (syndefallet): Gammelgarn
Barnemordet i Betlehem: Hablingbo, Lärbro, Lye, Martebo, Norrlanda, Stånga
Bebudelsen (Maria bebudelse): Lärbro, Martebo, Norrlanda, Stånga. Maria budskapsdag markeres 25. mars.
Bebudelsen til gjeterne: Norrlanda
De tre vise menn: Hablingbo, Lärbro, Lye, Norrlanda,
Flukten til Egypt: Martebo, Stånga
Gravleggingen av Jesus: Martebo,
Jesu fødsel: Lärbro, Lye, Stånga
Jesus fremstilles i tempelet: Martebo, Stånga
Kain og Abel: Gammelgarn, Hablingbo
Korsfestelsen: Martebo, Norrlanda
Kristi oppstandelse: Bro, Stånga
Kristus i Limbo: Martebo
Maria og Elisabet: Martebo, Lye, Norrlanda, Stånga
Marias kroning: Stånga
I vimpergen sitter den tronende Kristus.
Portal på nordveggen
Portal på nordveggen. Den kan ha tjenestegjort som korportal i den romanske kirken, ifølge Lagerlöf.
Relikviekiste innmurt i fasaden
Denne romanske relikviekisten av sandstein er murt inn i fasaden. Den er laget av steinmesteren Sigraf, som virket i den andre halvdel av 1100-tallet.
Erland Lagerlöf beskriver den merkelige relikviekisten slik i Sveriges kyrkor vol. 102:
«I S yttersprånget är en relikkista av sandsten inpassad. För att få kistgaveln att passa till språngets djup, har man vid infogandet av kistan huggit bort en del av dess inre långsida. Av kistans synliga delar, en gavel och en långsida, är den senare indelad i fyra arkadfält med treklöverbågar på kolonner med tärningskapitäl; i svicklarna liksom å gavelröstets kant slingornament. I gavel- och arkadfälten figurframställningar i låg relief. I gavelfältet en tronande madonna i stram hieratisk ställning [ikke synlig på dette bildet]. I långsidans fält (fr. vänster): - 1. Två kämpande fabeldjur, möjligen lejon och drake. - 2. Två drakliknande djur, möjligen en tvehövdad drake. - 3. En krigare i vapenrock och toppformad hjälm, utrustad med trekantig sköld, svärd och långt spjut, som är riktat mot draken i föregående scen. - 4. Häst med lyftat höger framben samt med tom stigbygel och sadel. Överst livsträdliknande slinga. Hästen torde höra samman med krigaren. Bilderna i fälten 2-4 höra tydligen samman och framställa sannolikt Sigurd Fafnesbane bekämpande draken Fafner på Gnitaheden.» (Sveriges kyrkor vol. 102, s. 14-15. Stockholm 1965)
Gravminner
Gravhelle med runer fra 1449: «Denna sten lät husfru Rudvi göra över sin man, Jakob i Mannagården, som blev skjuten ihjäl med en bössosten från Visborg, då konung Erik var belägrad på nämnda slott. Och då hade lidit från Guds födelse fjorton hundra år och ett år mindre än femtio år. Vi bedja, att Gud vare nådig mot hans själ och alla kristna själar. Amen.»
Stakkars Jakob ble drept av en kanonkule (bössosten) av stein. Bössosten er et lånord fra lavtysk (nedertysk) «byrsu-sten kanonkula (fsv. byssosten) av mit. büssesten; det förekommer i betydelsen 'kanonkula (av sten)' i källor från 1400- och 1500-talet» (Gotlands runinskrifter).
Om bakgrunnen for Jakobs død skriver Jansson og Wessen: «Den svenska belägringen av Visborg hade pågått från slutet av år 1448 till april 1449. Det är sålunda under de första månaderna av detta år, som den händelse har inträffat, som kostade bonden Jakob i Lye livet. Gravhällens inskrift vittnar om att gotlänningar ha deltagit på den svenska sidan i striden om Visborg.»
Ifølge Gotlands runinskrifter – granskade och tolkade av Sven B.F. Jansson och Elias Wessen (Stockholm, 1962) finnes det fem gravheller med interessante runer i Lye kirke. På et eller annet tidspunkt er de blitt flyttet inn i kirken fra sin opprinnelige plass på kirkegården.
Alterskap fra 1496
Glassmalerier
Lye kirke har en rekke glassmalerier fra tiden 1375-1400.
Den hellige Katarina av Alexandria.
Den hellige Katarina «har siden 1300-tallet vært regnet blant de 14 nødhjelperne og ble anropt av stakkars syndere og vitenskapsmenn, og mot sykdommer i halsen. Sammen med Margrete av Antiokia og Barbara er hun blant de tre såkalte "Virgines Capitales", de hellige tre jomfruer. Hun er også skytshelgen for syersker og motehandlere, og sydamene ved motehusene i Paris heter fortsatt "Catérinettes".» Katolsk.no
Sakramentskap
Veggskap av eik, sannsynligvis opphengt under restaureringen i 1891
Takdekorasjoner
Feminin Kristus i taket i Lye kirke. Malt på 1700-tallet.
Akantusblader på takdekorasjoner fra 1700-tallet.
Akantusblader på takdekorasjoner fra 1700-tallet.
Kollekttavle
Kollekttavle av eik fra Lye kyrka. Nå i Gotlands Museum. Uten år, men fra middelalderen. Den er 31 cm høy. Den skjeggete helgenen har en glorie markert i gavlen.
Se Medeltida kollekttavlor från Gotland (Pia Bengtsson Melin og Kenneth Jonsson), i Myntstudier 2019:2 for informasjon om Gotlands kollekttavler.
Diverse
Engel av kalkstein fra 1300-tallet.
Sakristiets østre vindu har sannsynligvis tilhørt den romanske kirken fra 1100-tallet.
Kløvsadelkirker på Gotland
De såkalte kløvsadelkirkene har et skip som er lavere enn koret og tårnet.
Mer om Lye kirke
Under en reparasjon i 1840 fant man 101 mynter, hvorav 96 var fra middelalderen (SHM 912).
En relikviekiste i stein er datert til 1100-tallet. Den er sannsynligvis laget av Sighraf.
Hvilke middelalderkirker på Gotland må du se?
Gotland har over 90 (!) kirker fra middelalderen. Om du ikke har tid til å legge ut på en mange ukers kirkesafari, anbefales følgende kirker som en start:
Bunge kirke og Bungemuseet
Garde kirke: russisk-bysantinske kalkmalerier, flott døpefont
Gothem kirke: unike kalkmalerier laget av en tysk maler ca.1300