Jernkors og gravminner av støpejern

Gravminne av støpejern, Nes kirke (Telemark)

De fleste støpejernsgravminnene jeg har kommet over, stammer fra andre halvdel av 1800-tallet. Dette samsvarer i det store og det hele med funn Tor Hernes har gjort på Meråker kirkegård, Gudå gravlund, Stordalen kirkegård. Hernes har samlet og systematisert gravminnene på disse kirkegårdene og skrevet en interessant artikkel i Meråker Historielags årbok for 2017 (Mårråk). På Meråker kirkegård er det bevart utallige jernkors, mange av disse er avbildet i Hernes’ artikkel.

 

Gravkors av støpejern

Gravplater av støpejern

Oversikt over registrerte produsenter av støpejernsgravmæler

Gravkors av støpejern

Støpejernskors i Visby

Støpejernskors fra ca. 1863 på en av kirkegårdene i Visby på Gotland.

 

Gravminne i støpejern fra ca. 1875 på kirkegården ved Fole kirke, Gotland

Støpejernskors fra ca. 1875 på kirkegården ved Fole kirke på Gotland.

Gravminne på Vamlingbo gravlund på Gotland

Forseggjort støpejernskors fra 1888. Gravminnet står på Vamlingbo gravlund på Gotland.

 

Jernkors, Hörsne kirkegård (Gotland)

Jernkors med separat navneplate. Dette jernkorset fra 1865 står på Hörsne kirkegård på Gotland. Gravminner av støpejern hadde sin storhetstid på andre halvdel av 1800-tallet.

 

Gravminner av støpejern ved Utstein Kloster

Gravminner av støpejern ved Utstein Kloster.

 

Støpejernskors for Adelucie M. Garmann (1778-1852) ved Utstein kloster (Klosterøy/Mosterøy utenfor Stavanger). I bakgrunnen en gravplate av støpejern med navnene til medlemmer av familen Garmann.

 

Gravminne av støpejern for «Iohan Garmann, Proprietaire Udsteens Kloster».

 

Støpejernsgravminne på kirkegård i Lofoten.
Thorolf Holmboe: Kirkegård i Lofoten (1900)
Maleri (olje på lerret). 78,5 x 104,5 cm
CC-BY. Nasjonalmuseet.

 

Nore stavkirke

Gravminne: Støpejernskors utenfor Nore stavkirke.

Gravkors utenfor Nore stavkirke.

Uvdal stavkirke

gravminner av støpejern - Uvdal stavkirke

Disse gravminnene av støpejern står i nærheten av Uvdal stavkirke.

Teksten på den nærmeste er som følger:

Herunder
hviler støvet af
L. N. Oslien, født 14/2. 1824, død 6/1. 1893.
Og konen Ragnild [sic.] Pedersen,
født 27/10. 1830, død 31/1. 1893.
Erik J. Enesvedt, født 12/6. 1825, død 23/9.1892
Fred med
deres
støv.

Det er interessant at det tok kona til L.N. Oslien bare 25 dager å slå følge med mannen til himmels. Og får vi noen gang svar på om hun virkelig skrev navnet sitt Ragnild uten h? Det kan ha vært gravminnemakeren som slurvet. I dag er det fire eller færre (kanskje ikke en eneste kvinnekropp) som heter ‘Ragnild’ uten h, ifølge SSB.

 

 

Kirkesanger Haaken Hendriksen Erakers (f. 1810?) støpejernsgravminne har sett bedre dager. Det delvis ødelagte gravminnet står på Borgund kirkegård.

 

Seljord gravlund

Støpejernskors på Seljord kirkegård

Støpejernskors på Seljord gravlund. En rekke jernkors står oppstilt og «lagret» langs kirkegårdsmuren. På den tiden kunne man åpenbart ikke være altfor rigide med bruk av bindestreker i delte ord.

 

 

Støpejernskors på gravlunden ved Kviteseid gamle kirke

Kviteseid gamle kirke

Det står mange gravminner av støpejern på gravlunden ved Kviteseid gamle kirke.

Gravkors på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Kors av støpejern på Vår Frelsers gravlund i Oslo

 

Krist kirkegård i Oslo

Støpejernskort, Krist kirkegård, Oslo

Støpejernskors på nedlagte Krist kirkegård. Kirkegården ligger vegg i vegg med Margaretakyrkan på Hammersborg i Oslo.

 

 

støpejern, Krist kirkegård

Monumentalt gravminne av støpejern på Krist kirkegård.

 

 

støpejernskors på Krist kirkegård i Oslo

Detalj av støpejernskors på Krist kirkegård i Oslo.

 

 

Borgund stavkirke

Jernkors som står på kirkegården ved Borgund stavkirke.

 

 

Eidsborg stavkirke

jernkors, Eidsborg stavkirke

Jernkors fra 1866 ved Eidsborg stavkirke. Dette jernkorset har samme form som jernkors nr. 13 i Tor Hernes’ oversikt i Mårråk. Det kan tyde på at det er laget på Ulefos Jernværk.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Støpejernskors på Eidsborg kirkegård. Sommerfugl.

 

Fana kirkegård

Kors av støpejern på Fana kirkegård i Bergen. Teksten lyder: Herunder hviler støvet af MALENE THOMASDATTER BREDVIK, født 1821 og død 1887. Velsignet være dit minde.

Foto: Turid Uldal / Gjenskinn gravminne

Gravplater av støpejern (jernplater)

Vår Frelsers gravlund (Oslo)

 

Komponisten Halfdan Kjerulfs monumentale gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo har et todelt lokk av støpejern.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Gravplate av støpejern på Vår Frelsers gravlund over Johanne Marte Elisabet Glad. Det er bevart en rekke gravplater i støpejern på Østlandet, ifølge Tor Hernes, som viser til at det bare i Østfold er registrert over 100 eksisterende eksemplarer.

Camilla Collett kaller slike gravminner for ‘Jernplader’ i I de lange Nætter:

«Endnu maa jeg læse de lange, pompøse Indskrifter paa de tre Jernplader, der dække Støvet af den von Kroghske Familie. Mand, Kone, Datter begravne her 1800–1801–1802. Den sidste døde først, midt i sin Ungdoms og Skjønheds Flor, som det almindelig fortælles, af Hjertesorg.»

Dette ble skrevet i 1843, altså noen tiår før slike jernplater for alvor gjorde sitt inntog på norske kirkegårder. Og selve gravplaten som omtales, ser ut til å stamme fra 1802 eller deromkring.

 

Fet kirkegård

Detalj av gravminne på Fet kirkegård. Sommerfuglen som kryper ut av urnen symboliserer sjelen som forlater jorderiket for å stige opp til himmelen.

 

 

Gravmæler på Fet kirkegård.

 

 

Gravminne av støpejern (detalj). Fet kirkegård.

Gravminne av støpejern (detalj). Fet kirkegård.

 

Gravminne av støpejern (detalj). Fet kirkegård.

Gravminne av støpejern (detalj). Fet kirkegård.

 

Gravminne av støpejern (detalj). Fet kirkegård.

Gravminne av støpejern (detalj). Fet kirkegård.

 

Gravminne av støpejern (detalj). Fet kirkegård.

Detalj av jernplate på Fet kirkegård.

 

 

Skedsmo kirkegård

Disse støpejernsgravminnene på Skedsmo kirkegård stammer fra 1880-tallet.

 

 

Graven til Tøger Ludvig Raugtvedt Ingier (1849-1889) på Skedsmo kirkegård. Gravmæle av jern.

 

 

Graven til «provstinde» Sara Charlotte Ingier, født Ording, på Skedsmo kirkegård.

 

 

Høre stavkirke

Støpejernsplate, Høre stavkirke

Støpejernsplate på kirkegården ved Høre stavkirke.

Nes kirke (Telemark)

Jernkors av støpejern på Nes kirkegård. Siste dato på gravminnet er 24. desember 1896.

Oversikt over registrerte produsenter av støpejernsgravmæler

Oversikten er basert på informasjon i Tor Hernes’ artikkel Gravkors i jern i Meråker (Meråker Historielags årbok for 2017).

  • Ulefos Jernværk
  • A/S Trondhjems Mekaniske Verksted / Trolla Brug
  • Hommelvik Værft og Støberi

 

 

 

Til toppen av siden

 

Litteratur

Aage Jørgensen: Danske gravminder av smedejern (1951). Rikt illustrert.

Tor Hernes: Gravkors i jern i Meråker. Artikkel i Mårråk, Meråker Historielags årbok for 2017. Mange bilder. Oversikt over produsenter.
Tor Hernes: Gravmæler og monumenter i støpejern i Halden kommune, 2020. Finnes i Halden Bibliotek
Tor Hernes: Gravmæler i jern på kirkegårder i Østfold. Utgitt av Fortidsminneforeningen i Østfold i 2020
Tor Hernes: Gravminner i jern i Idd og Enningdalen i «Ida», Idd og Enningdalen Historielags årbok 2012
Tor Hernes: Støpejernskunst på kirkegårder i Norge – Øst-Norge fra Arendal til Meråker, 2023
Tor Hernes: Jernkorset på Asak kirkegård, i årbok for Berg, Rokke og Asak historielag 2021
Tor Hernes: Fontener i støpejern, i Fortidsminneforeningens årbok 2005

 

 

Bergens tidende 25. juli 1885

 

J.J. Eides Stenhuggeri

Nordlands Avis, 1964.

 

 

Gravminner med dødningehoder Gravminner 1000-tallet Gravminner 1100-tallet Gravminner 1200-tallet Gravminner 1300-tallet Gravminner 1400-tallet Gravminner 1500-tallet Gravminner 1600-tallet Gravminner 1700-tallet Gravminner 1800-tallet Istrehågan gravfelt Skipssetninger på Gotland

 

Til toppen av siden