Sundre kyrka og kastal (Gotland)
Sundre kyrka ligger lengst sør på Gotland. Den er bygd av sandstein, som de fleste av kirkene sør på Gotland. Koret og langhuset ble bygd i første halvdel av 1200-tallet, mens tårnet ble reist midt på 1200-tallet en gang.
Triumfkrusifikset i Sundre kirke er fra 1400-tallet.
Malt epitafium fra ca. 1620 i triumfbuen. I Lagerlöf og Svahnströms oversettelse lyder teksten slik: «Niels Sörensen, gotlänning från Hablingbo, dansk, äger intet utan Guds nåd.»
Detalj av pasjonsfrisen i Sundre kirke. Pasjonsfrisen ble laget en eller annen gang på 1400-tallet av pasjonsmesterens skole.
Bebudelsen til venstre. Til høyre: Maria og Elisabet over en brennende person, sannsynligvis St. Laurentius (også kalt St. Lavrans (no.), St. Lars (sv.), Saint Lawrence (en.) og San Lorenzo (it.).
Pasjonsfrisen i Sundre kirke er usedvanlig godt bevart.
St. Anna (Anna selvtredje, Anna Selbdritt), jomfru Marias mor. Skulptur fra slutten av 1200-tallet som opprinnelig sto i Sundre kirke, nå i Gotlands Museum.
Madonnaen (midten av 1200-tallet) sto opprinnelig sammen med en Johannes-skulptur i triumfbuen sammen med krusifikset.
Pasjonsfriser i kirker på Gotland
Kalkmaleriene av den såkalte pasjonsmesteren ble laget i andre halvdel av 1400-tallet. I middelalderkirker på Gotland sto pasjonsfrisen på nordveggen, mens fremstillinger av scener fra Jesu barndom sto på sørveggen.
Anga, Boge, Bro, Ekeby, Endre, Etelhem, Fide, Gammelgarn, Ganthem, Gerum, Hamra, Källunge, Linde, Lojsta, Lummelunda, Lye (fragment), Mästerby, Norrlanda, Näs, Rone, Rute, Stenkumla, Sundre, Väskinde, Väte, Öja.
Pasjonsmesteren malte også helgen- og apostelbilder, se f.eks.Lye, Väte.
Sundre kastal (forsvarstårn)
Ordet ’kastal’ (svensk for forsvarstårn) er en variant av ’kastell’, som er en forsvenskning av det latinske ’castellum’ (befestet plass), diminutiv av castrum som betyr borg. En kastal er således en "liten borg".
De første bygningene av stein som ble oppført på Gotland, var kastalene. De fleste ble bygd nær kirker; i dag oppfattes de som en del av kirkemiljøet, men opprinnelig var de tilknyttet de store gårdene. De ble benyttet som lager og som beskyttelse for storgårdenes innbyggere.
Kastaler på Gotland
Kruttornet i Visby (1100-tallet)
Fröjels kyrka (ruin)
Gammelgarns kyrka (1100-tallet)
Gothems kyrka (ruin)
Hamra kyrka (ruin)
När kyrka (omgjort til kirketårn)
Lau kyrka (ruin)
Lärbro kyrka (1100-tallet)
Sundre kyrka (rund kastal, tidlig middelalder)
Västergarns kyrka (ruin)
Öja kyrka (ruin)
Gravminne på Sundre kirkegård. Eksempel på gravminne med foreldete titler: fyrmesterhustru.
Se flere eksempler på gravminner med titler vi ikke lenger bruker