Løven som motiv i kunst

Løven på en mynt fra Leontini på Sicilia ca. 455-440 f.Kr.

Løven – det mektigste av alle dyr – kan symbolisere en rekke forskjellige ting avhengig av konteksten. Løven kan representere en herskers overmenneskelige styrke, ondskapens farer, den kan representere Gud, Kristus, djevelen.

Gud (Jeremias 25,36-38: Hør hvordan gjeterne skriker og herrene over flokken klager! For Herren herjer beitene deres, fredelige beitemarker legges øde fordi Herren er brennende vred. Som ungløven har han forlatt sitt skjul. For landet deres er lagt øde av det herjende sverdet og av hans brennende vrede.)

Kristus (Åpenbaringen 5,3-7: Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den. Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.» Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden. Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.)

Djevelen (1. Peter 5,8: Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.)

 

David og løven fra ‘Winchester Psalter’ (‘Psalter of Henry of Blois’), manuskript fra midten av 1200-tallet. Public domain, British Library.

 

Løver på kapitel. Klosterhagen, Monreale. Foto: Per-Erik Skramstad

Glupske løver på kapitel i klosterhagen i Monreale på Sicilia. Slutten av 1100-tallet.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

Gud, Kristus, djevelen

Løven kan representere mange forskjellige ting i kunsten:

Gud (Jeremias 25,36-38: Hør hvordan gjeterne skriker og herrene over flokken klager! For Herren herjer beitene deres, fredelige beitemarker legges øde fordi Herren er brennende vred. Som ungløven har han forlatt sitt skjul. For landet deres er lagt øde av det herjende sverdet og av hans brennende vrede.)

Kristus (Åpenbaringen 5,3-7: Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den. Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den. Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.» Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden. Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.)

Djevelen (1. Peter 5,8: Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.)

 

De assyriske løvejaktrelieffene, British Museum. Foto: Per-Erik Skramstad

De assyriske løvejaktrelieffene, nå i British Museum. De assyriske løvejaktrelieffene fra Asurbanipals palass er blant de viktigste og mest overveldende kunstverk i British Museum. Det er en utrolig detaljrikdom, en dynamikk i bevegelsene og en kraft i uttrykket som målbinder en. (Foto: Per-Erik Skramstad)

Utsmykningene er fra den assyriske kongen Asurbanipals (685 f.Kr.- ca. 627 f.Kr.) palass i Nineve (nå: Irak). Asurbanipal utvidet byen og gjorde den til midtpunktet i sitt rike. Sanherib lot bygge en 80 kilometer lang kanal, for å forsyne byen med vann, og bygget også en vanndemning. Inne i byen, som var omgitt av en dobbel mur med forsvarstårn, ble det bygd praktfulle palasser rikt smykket med relieffer. Det var for det meste relieffer med kamp-, jakt- eller kultscener. Den 10. august 612 f.Kr. ble Ninive, som da var Assyrias tredje og siste hovedstad (etter Assur og Nimrud) ødelagt av mederne og babylonerne.

 

De assyriske løvejaktrelieffene, British Museum. Foto: Per-Erik Skramstad

Et større utsnitt av de assyriske løvejaktrelieffene.

 

Løve angriper okse. Mynt fra Akanthos, 470-430 f.Kr.

Info fra auksjonshuset Roma Numismatics: Macedon, Akanthos AR Tetradrachm. Circa 470-430 BC. Lion right, attacking bull crouching left; ivy leaf above / AKANΘION in shallow incuse around quadripartite square, the quarters raised and granulated. Cf. Desneux 92-93; SNG ANS -; HGC 3.1 -. 17.43g, 30mm, 7h. Extremely Fine. Very Rare; an issue of intriguing caricatured style.

 

Løve i ekstremt nærbilde på mynt fra Sør-Italia, ca 356-351 f.Kr. Auksjon hos Roma Numismatics.

Info fra Roma Numismatics: Bruttium, Rhegion AR Tetradrachm. Circa 356-351 BC. Laureate head of Apollo left, hair falling loosely behind neck; ΡΗΓΙΝΟΣ before / Lion's head facing, eyes looking to left. Herzfelder 115 (D71/R97); SNG ANS 676 (same dies); AMB 229 (same dies); ACGC 784; HN Italy 2501; HGC 1, 1639. 17.18g, 24mm, 5h. Extremely Fine; a few minor marks, but otherwise in excellent condition, beautifully toned. Very Rare.

From the Long Valley River Collection: Ex Roma Numismatics Ltd., Auction VIII, 28 September 2014, lot 41 (hammer: £28,000) etc.

Having seized supreme power of Syracuse, concluded peace with Carthage, and captured the cities of Naxos and Katane and enslaved their citizens, Dionysios I of Syracuse was unchallenged in Sicily and sought to extend his power still further afield. The city of Rhegion stood as the gateway to the rest of the Italian peninsula, and so despite repeated peace treaties with that city (the latter of which had in 389 BC included the surrender of its entire navy, 300 talents of indemnities and 100 hostages sent to the tyrant) in 387 Dionysios brought war against Rhegion and laid siege to it. After defending the city for eleven months, the citizens were at the point of starvation and so surrendered. Dionysios razed the city to the ground, put the Rhegian general Phyton to an ignominious death, and sold off as slaves all those inhabitants who could not raise for themselves a ransom of one silver mina.

Read more on Romanumismatics.com

 

Herakles dreper den «usårbare» løven fra Nemea

Herakles dreper den «usårbare» løven fra Nemea. Mynt på auksjon hos Romanumismatics.com.

Info fra Roma Numismatics: Lucania, Herakleia AR Stater. Circa 390-340 BC. Head of Athena to right, wearing crested Attic helmet decorated with Skylla throwing a rock; Δ, K and [Φ] before / Herakles standing facing, half-turned to right, wrestling the Nemean lion; below, owl standing right, head facing; club and ΚΑΛ to left, |-HPA[KΛEIΩN] to right. Work 38 (same obv. die); Van Keuren 50; SNG ANS 63 (same obv. die); SNG Lloyd 272 (same obv. die); McClean 824 (same obv. die); HN Italy 1377; HGC 1, 977. 7.74g, 22mm, 12h. About Extremely Fine; engraved in beautiful classical style. Rare.

 

Løve på murstein. Babylon, fra Nebukadnesar IIs tid som hersker (ca 605-652 f.Kr.). British Museum. Foto: Per-Erik Skramstad

Løve på murstein. Babylon, fra Nebukadnesar IIs tid som hersker (ca 605-652 f.Kr.). British Museum.

 

Løve på sarkofag i Sant'Apollinare in Classe (Ravenna). Usikker på datering.

Se bilder fra Ravenna her

Se bilder av sarkofager her

 

Løveportalen i Bamberg. Foto: Per-Erik Skramstad

Løveportalen i Bamberg. Karmelittenes klosterkirke St. Theodor har Bambergs eldste portal (kjent som «Löwentor»). Den er fra andre halvdel av 1100-tallet. Løvene som vokter den nå gjenmurte inngangen, er dessverre sterkt forvitret.

Se bilder fra vakre Bamberg her!

 

Løveportal, Hablingbo. Foto: Per-Erik Skramstad

Utsnitt av løveportalen i Hablingbo kirke, «utan tvivel något av det märkligaste vårt land äger från romansk tid» (Lagerlöf og Svahnström).

Portalen er laget av anonymmesteren Majestatis, som virket på slutten av 1100-tallet. Han står blant annet bak mange av de mer spektakulære døpefontene på Gotland. De gjenkjennes på de menneskespisende monsterhodene på skaftet.

 

 

Albertus Pictor: Samson (Simson) og løven. Täby kyrka. Foto: Per-Erik Skramstad

Motivet med Samson (sv. Simson) og løven er et av de vanligste i Albertus Pictors billedverden. (Foto: Per-Erik Skramstad)

Det er et typologisk forbilde for Kristi nedstigning i dødsriket. Det kan også symbolisere Kristi kamp mot djevelen (eller det gode mot det onde). Albertus Pictors kalkmalerier av Samson og løven finnes i kirkene Almunge, Bromma, Danmark, Dingtuna, Ed, Floda, Härkeberga, Härnevi, Kalmar, Odensala, Sala, Storkyrkan, Torshälla, Täby, Vadsbro, Vansö, Vittinge, Vänge, Ösmo, Östersunda, Övergran.

Dom 14, 5-6: «Så gikk Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de kom til vingårdene utenfor byen, fór en ung løve brølende imot ham. 6 Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Han tok løven og rev den i stykker med bare nevene, som om det skulle ha vært et kje.» (1978/85)

 

Kapitel på portal Nes kirke (Sauherad kommune)

Samson og løven (Dom 14, 5-6) på Nes kirke (skipets sørportal).

Harry Fett skriver i sin bok om Nes og Sauherad kirke, En bygdekirke, at «Samson, som fremstilles på den ene terningkapitél, var en helt som førte tanken hen på den kommende Kristus. Han symboliserte Kristi styrke og hans kamp mot det onde. Motivet skal være skapt i det kristne Egypt og skal derfra ha spredt seg rundt om i romansk kunst, mest monumentalt her i Norden på kryptsøilen i Lunds domkirke.»

 

Tidlig tresnitt av Albert Dürer som viser Samson i kamp mot løven (Simson bezwingt den Löwen). Tresnitt fra ca. 1496. Public Domain.

 

«Vi skulle vere rede dag och stund/thi døden tøffuer ingelund.» Tresnitt av døden som rir på en løve i den danske utgaven av Dødsdansen fra ca 1552-1558, en uanselig liten bok som ble trykt i Hans Vingaards trykkeri i København.

Den personifiserte døden er nådeløs. Ingen spares: «Vngdommen giffuer ieg ingen fred/ieg dantzer met ham til hand faller ned.»

løve på sakramentskap Garde kirke Gotland. Foto: Per-Erik Skramstad

Løve med vinger. Ut av munnen vokser det grener. Sakramentskap i Garde kirke på Gotland, ca 1300.

 

 

Korportal, Fardhem.  Foto: Per-Erik Skramstad

Detalj av korportalen i Fardhem kirke på Gotland, rotert mot klokken. Evert Lindkvist ser udyret på bildet som en løve (Gotlands romanska stenskulptur, s. 154).

 

Løve på døpefonten fra 1100-tallet i Eskelhem kirke på Gotland. Foto: Per-Erik Skramstad

Løve på døpefonten fra 1100-tallet i Eskelhem kirke på Gotland. Den løfter hodet, biter sitt offer og svinger det i luften (Roosval s. 210).

 

 

Albertus Pictor Kalkmalerier Døpefonter Gotland Krusifikser Abraham og Isak Adam og Eva Anna Selvtredje Maria Den ammende Maria Martin av Tours Runesteiner Dødsdansen Gravgaver Gravminner med dødningehoder Skipssetninger på Gotland Gålrums gravfelt De 14 nødhjelperne Helvetesmonster Løven

 

 

Til toppen av siden