Gotland
Gotlandske døpefonter fra middelalderen
Døpefonten i Barlingbo kirke fra slutten av 1100-tallet kan muligens opprinnelig ha stått i St. Olofs kirke i Visby.
Døpefonten og glassmaleriene i Barlingbo kirke regnes blant Sveriges fineste kunstskatter.
De fire evangelistenes navn er risset inn med runer i døpefonten.
Den korsfestede Kristus med oppovervendte hender og parallelle ben. Detalj av døpefont i Barlingbo kirke på Gotland. Slutten av 1100-tallet.
Byzantios og Semi-Byzantios (1100-tallet)
Sigraiv / Sighraf / Sigraf (1100-tallet)
Byzantios og Semi-Byzantios (1100-tallet)
Døpefont (sent 1100-tall) i Öja kirke, nå Gotlands Museum i Visby. Døpefonten tilskrives stenhuggeren Byzantios.
Døpefonter laget på Gotland var en stor eksportvare. De fleste ble solgt til det svenske fastlandet, Danmark og Nord-Tyskland, men noen også også til Norge, Estland, Litauen og Finland.
Semi-Byzantios virket 1150-1180. Navnet er konstruert fordi han er inspirert av Byzantios (se Atlingbo og Eskelhem). Flere trekk av Semi-Byzantios’ kunst har trekk som synes påvirket av Hegwalds kunst.
Detalj av døpefonten som opprinnelig sto i Öja kirke.
Garde kirkes døpefont
Garde kirkes døpefont er fra andre halvdel av 1100-tallet. Den tilskrives den anonyme steinmesteren "Byzantios". Krusifikset fra samme tid henger i korbuen.
Døpefonten i Hamra kirke er kirkens eldste gjenstand (slutten av 1100-tallet, laget av steinmesteren som går under navnet Semi-Byzantios). Det som er igjen av fargen, er fra 1700-tallet.
Byzantios og Semi-Byzantios (1100-tallet)
Sigraiv / Sighraf / Sigraf (1100-tallet)
Majestatis (1100-tallet)
Navnet Majestatis skal denne stenmesteren ha fått etter sine majestetiske Kristus-bilder.
Døpefonten i Gerum kirke
Døpefonten i Gerum kirke er laget av stenmesteren som går under navnet Majestatis.
Døpefont Gerum kirke.
Detalj av døpefont Gerum kirke.
Døpefonten i Ekeby kirke
Motiver fra skapelsesberetningen pryder døpefonten i Ekeby kirke på Gotland. Døpefonten er laget i sandsten på 1100-tallet av Majestatis.
Kanskje dette illustrerer scenen der Gud tar et ribben av Adam og skaper Eva?
Døpefonten i Lokrume kirke
Døpefonten i Lokrume kirke på Gotland fra 1100-tallet. Den er laget av stenmesteren Majestatis.
Byzantios og Semi-Byzantios (1100-tallet)
Sigraiv / Sighraf / Sigraf (1100-tallet)
Sigraiv / Sighraf / Sigraf (1100-tallet)
Døpefonten i Grötlingbo kirke
Døpefonten i Grötlingbo kirke er laget av Sighraf på slutten av 1100-tallet. Relieffene viser fremstillinger av Jesu fødsel og barndom, Maria bebudelse, møtet mellom Maria og Elisabeth, de hellige tre konger, barnemordet i Betlehem og flukten til Egypt.
Døpefonten i Eke kirke
Døpefonten i Eke kirke er fra 1100-tallet. Den er laget av stenmesteren som går under navnet Sigraiv / Sighraf / Sigraf.
Detalj av døpefonten i Eke kirke.
De tre (sovende) vise menn får besøk av en engel? De hellige tre konger var et av Sighrafs favorittmotiv. Detalj av døpefonten i Eke kirke.
Døpefonten i Lau kirke
Den slitte døpefonten i Lau kirke er laget av Sighraf på andre halvdel av 1100-tallet. Døpefonten er det eneste som finnes fra den (sannsynlige) tidligere romanske kirken som sto her før.
Døpefonten i Bro kyrka er laget av Sighraf tidlig på 1200-tallet. Den ble malt 1723. Under malingen fra 1700-tallet finnes det rester av forgylling og maling fra middelalderen.
Døpefonten i Othem kirke (muligens laget av av Sighraf) er et sørgelig skue.
Byzantios og Semi-Byzantios (1100-tallet)
Sigraiv / Sighraf / Sigraf (1100-tallet)
Hegvald / Hegvaldr
Relieffene på «en av Gotlands märkligaste dopfuntar» (Lagerlöf og Svahnström) viser Jesu barndom. Den er hugget av Hegvald sent på 1100-tallet og står i Halla kirke.
Detalj av relieffene på Halla kirkes døpefont.
Et av monstrene på skaftet har et vesen i kjeften.
Døpefonten i Ganthem kirke er laget av Hegvaldr på 1100-tallet.
Døpefonten i Viklau kirke er laget av en steinmester som Roosval kaller Hegwaldr Posthumus. At den er åttekantet, ser Roosval som innflytelse fra Byzantios-verkstedet. På bildet her sees Jesus når han vekker Lasarus opp fra de døde og nederst peker en av de vise menn på betlehemsstjernen.
Byzantios og Semi-Byzantios (1100-tallet)
Sigraiv / Sighraf / Sigraf (1100-tallet)
Fröjel-gruppen
Døpefont i Fröjel kirke har en fot av sandstein som er laget av Byzantios.
Døpefonten i Fröjel kirke har en kum fra 1300-tallet (Fröjel-gruppen).
Uten navn på stenmesteren
Døpefonten fra 1735 står på en fot fra 1100-tallet.
Boge kirkes minimalistisk utformede døpefont i rød kalksten er fra ca. 1250.
Døpefonten i Hejdeby kirke er fra 1200-tallet. Den har et trelokk med en skulptur av en kirke. Døpefonten er et eksempel på en type som kalles paradisfonter, som ble produsert på Gotland ca. 1250–1350. De kjennetegnes av «langsmale konvekse felt som på paradisvaser eller kamskjell» (Middelalderens døpefonter i Norge).
Døpefonten i Fole kirke er fra 1200-tallet. Øvre del ble malt i 1707 og illustrerer flukten fra Egypt. Øvre og nedre del er sannsynligvis hugget av forskjellige stenmestere.
Detalj av døpefontens fot (Fole kirke på Gotland).
Öja kirkes «nye» døpefont i sandsten er fra 1600-tallet. Det er denne som nå står i kirken. Døpefonten fra 1100-tallet står i Gotlands Museum i Visby.
Døpefont i Martebo kirke fra midten av 1200-tallet. Det er et eksempel på en type som kalles paradisfonter, som ble produsert på Gotland ca. 1250–1350. De kjennetegnes av «langsmale konvekse felt som på paradisvaser eller kamskjell» (Middelalderens døpefonter i Norge). Det er ikke bevart døpefonter av denne typen i Norge.
Paradisfonter finner du i Dalhem kirke, Hejdeby kirke, Martebo kirke, Hall kirke, Vallstena kirke, Visby domkirke.
Døpefonten i Visby domkirke, en såkalt paradisfont.
Paradisfonter finner du i Dalhem kirke, Hejdeby kirke, Martebo kirke, Hall kirke, Vallstena kirke, Visby domkirke.
Døpefonten i Vallstena kirke.
Paradisfonter finner du i Dalhem kirke, Hejdeby kirke, Martebo kirke, Hall kirke, Vallstena kirke, Visby domkirke.
Gotlandske døpefonter i Norge
Den omfattende gotlandske fontproduksjonen pågikk i cirka i tidsrommet 1150–1400. Det ble eksportert døpefonter i stor skala til det svenske fastlandet – og noen havnet også i Norge. Sannsynligvis ble en del fonter eksportert som halvfabrikata.
Det finnes 12 importerte døpefonter i Norge: Borre (av kummen er kun fragmenter bevart), Eidanger (kun fot), Fon (nederste del av kummen), Hidra (skaft og fot), Holmedal (skaft og fot), Hvaler, Nøtterøy (kun underdel), Ramnes (skaft og fot, fire hoder skyter ut fra vulsten), Sannidal, Sæbø, Tanum, Våle.
Våle kirke (Re kommune i Vestfold): Middelaldersk døpefont av gotlandsk kalksten. Døpefonten er kalkformet med fire mannshoder på skaftet. Hodene er i trekvarts figur og forestiller en biskop med lav mitra, kriger med hjelm, keiser/konge med bøylekrone og en abbed (?) med tonsur. Ifølge Mona Bramer Solhaug representerer de fire hodene tradisjonelt de fire kristne kardinaldydene og evangelistene: Hode 1 (biskop) står for klokskap og Matteus, hode 2 (kriger/ridder) står for tapperhet og Markus, hode 3 (keiser/konge) står for rettferdighet og Johannes, hode 4 (abbed) for måtehold og Lukas. Høyde: 97cm. Befinner seg i UIO Kulturhistorisk museum.
Kilder: Norgeskirker.no, Mona Bramer Solhaug: Middelalderens døpefonter i Norge
Kilder om Gotland
Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor.
Anders Andrén: Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok
Gotländsk Arkiv 2010 (Red. Ann-Marie Pettersson)
Sveriges kyrkor. En rekke fritt tilgjengelige digitaliserte utgivelser fra Samla – Riksantikvarieämbetets publikationer
Johnny Roosval og Erland Lagerlöf: Kyrkor på Gotland (Östergarn, Gammelgarn och Ardre samt Gunfiauns Kapell (PDF av boken i serien Sveriges kyrkor)
Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor.
Lagerlöf, Erland: Garde kyrka
En del av informasjonen om middelalderkirkene på Gotland er hentet fra informasjonsbrosjyrene som er til salgs i kirkene.
Gammelgarn - kyrka och bygd (Vägledning til Gotlands kyrkor 10. Skrevet av Torsten Svensson, Richard Wottle, Björn Håkansson, Evert Melefors, Charlotte Hedenstierna-Jonson)
Byzantios og Semi-Byzantios (1100-tallet)
Sigraiv / Sighraf / Sigraf (1100-tallet)