Ganthem kyrka (Gotland)
Ganthem kirke på Gotland. Koret med det runde apsis stammer fra ca. 1180. Kirken slik den står i dag, sto ferdig på midten av 1200-tallet.
Johnny Roosvals rekonstruksjon av de tre byggetrinnene i Sveriges kyrkor - Konsthistoriskt inventarium. Bind IV, hefte 2: Halla ting, norra delen. (Stockholm, 1952)
Krusifikset i Ganthem kirke er fra 1200-tallet. Føttene er spikret til korset på en noe uvanlig måte: med en spiker mellom føttene. Fra ca. 1210 ble det standard med tre nagler i krusifiksene. Roosval mener at fattigbøssen har tjent som pidestall for krusifikset.
Tjuvmjölkerskan er et motiv som går igjen i mange middelalderkirker på Gotland. I Ganthem finnes motivet i en tre meter lang serie med bilder. Det er pasjonsmesteren som står bak, og man antar at det stammer fra ca. 1450.
Motivet er malt i langhusets nordvestre hjørne. Bildet ble etter overkalking tatt frem igjen i 1881, men overkalket på nytt. Først i 1967 ble det synlig igjen.
Inngangen til helvete hadde ofte form av et gapende monster i middelalderen.
Kirker på Gotland med kalkmalerier av tjuvmjölkerskan
I følgende kirker på Gotland finnes kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»: Bäl, Endre, Ganthem, Norrlanda, Näs, Sanda, Silte, Öja. Verkstedet som kalles «Passionsmästaren» står sannsynligvis bak alle tyvmelkerbildene unntatt de i Öja, Silte – og muligens Sanda. Pasjonsmesteren var virksom i andre halvdel av 1400-tallet.
Kalkmaleriene av «tjuvmjölkerskan» i Alskog og Vamlingbo er gått tapt, men biskop Jöran Wallin har beskrevet kalkmaleriene i Alskog kirke.
Det finnes liknende melketyvbilder i Uppland, Södermanland og Skåne. I Norden finnes det kun ett bilde av en mann som tyvmelker, og det er fra Danmark. I Norge finnes et eksempel i Enebakk kirke.
Helvetes port har form av et uhyre som likner på en elefant med museører.
Jesus forrådes av Judas i pasjonsfrisen i Ganthem kirke.
Jesus piskes i pasjonsmesterens frise. Pasjonsfrisen på nordveggen har klare farger fordi den aldri har vært overkalket. Hovedfarger: smaragdgrønt og manganbrunt.
Pasjonsfrisen på nordveggen har aldri vært overkalket.
I 1881 ønsket menigheten å fjerne alle kalkmaleriene, men Riksantikvaren satte ned foten: «‘Jag kan icke föreställa mig möjligheten af ett sådant tillstånds beviljande. För målningarnas utplånande talar intet skäl, för deras bibehållande tala deremot många.’ Detta räddade målningarna.» (Sitert etter Johnny Roosval: Sveriges kyrkor - Konsthistoriskt inventarium. Bind IV, hefte 2: Halla ting, norra delen.)
Pasjonsfriser i kirker på Gotland
Kalkmaleriene av den såkalte pasjonsmesteren ble laget i andre halvdel av 1400-tallet. I middelalderkirker på Gotland sto pasjonsfrisen på nordveggen, mens fremstillinger av scener fra Jesu barndom sto på sørveggen.
Ala, Anga, Boge, Bro, Ekeby, Endre, Etelhem, Fide, Gammelgarn, Ganthem, Gerum, Hamra, Källunge, Linde, Lojsta, Lummelunda, Lye (fragment), Mästerby, Norrlanda, Näs, Rone, Rute, Stenkumla, Sundre, Väskinde, Väte, Öja.
Pasjonsmesteren malte også helgen- og apostelbilder, se f.eks. Lye, Väte.
Se bilder av kalkmalerier fra middelalderen her!
Om dette relieffet på ytterveggen skal forestille byggmesteren eller St. Jakob strides de lærde. Staven han holder med begge hendene, kan tilhøre pilegrimenes apostel Jakob.
Døpefonten er laget av Hegvaldr på 1100-tallet.
Fattigbøssen. Roosval mener at fattigbøssen har tjent som pidestall for krusifikset som henger i korbuen.
Detalj av fattigbøssen i Ganthem kirke.
Kalkmaleriet av sjeleveiingen var overkalket frem til 1967. Det er forresten for det meste skjult bak prekestolens baldakin.
Motivet sjeleveiing på Gotland
Silte kirke (altertavlen)
Diverse
Ingen glassmalerier er bevart.
I 1699 ble en horepall anskaffet.
Faksimile fra Hans N. Strelows Cronica Guthilandorum: Den Guthilandiske Croncia, s. 4.
Kilder
Johnny Roosval: Sveriges kyrkor - Konsthistoriskt inventarium. Bind IV, hefte 2: Halla ting, norra delen.
Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor.
Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor.
Sveriges kyrkor. En rekke fritt tilgjengelige digitaliserte utgivelser fra Samla – Riksantikvarieämbetets publikationer.