Helvetesmonster (Leviatian) i kunst fra middelalderen
I Sanda kirkes tårnrom finnes en fremstilling av «tjuvmjölkerskan», som bæres mot helvete av demoner.
Dommedag: De fortapte synderne drives inn i helvete i form av et monster (Leviatian) med skrekkinngytende munn. Kalkmaleri i Gerum kirke (Gotland).
Motivet ble vanlig fra 1100-tallet, og ble utviklet utover i senmiddelalderen. På romanske kirkers vestportaler blir motivet flittig brukt.
Til høyre på det store kalkmaleriet i Lau kirke på Gotland gaper det velkjente djevelmonsteret og tar imot de fortapte sjelene som er på vei inn i helvete. Dette er et tablå som var velkjent fra tidens religiøse skuespill.
Til høyre på det store kalkmaleriet i Lau kirke ble laget i 1520 og befinner seg i den gjenmurte tårnbuen.
Detalj av Hermann Schedels (1410-85) gravminne. De fordømte er på vei ned i helvete. (Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg)
Illustrasjon fra boken «Liber Bellial» (1473) av Jacobus de Teramo. Belial rådfører seg her med sine brødre ved helvetes porter, gjengitt som Leviatans gap. (Wikipedia)
Inspirasjonen er først og fremst hentet fra beskrivelsen i Jobs bok kapittel 41:
«Ingen er vel så dumdristig at han våger å terge krokodillen. Hvem kunne stå seg mot den? 2 – Hvem har gitt meg noe først så jeg skulle gi ham igjen? Alt under himmelen tilhører meg. – 3 Jeg vil ikke tie om krokodillens lemmer, hvor sterke de er og hvor fint de er bygd. 4 Hvem kan få hull på dens ytre ham eller trenge igjennom dens dobbelte panser? 5 Hvem tør åpne gapet på den? Det står slik skrekk av dens tenner! 6 På ryggen har den rekker av skjold, lukket tett som med segl. 7 Det ene slutter seg til det andre, ikke et pust kommer inn mellom dem. 8 Skjoldene henger fast isammen, de griper inn i hverandre og kan ikke skilles. 9 Når den nyser, blinker et lys, dens øyne stråler som morgenrøden. 10 Flammende ild farer ut av dens gap, det spruter gnister ut av det. 11 Fra dens nesebor stiger røk som fra en opphetet, kokende gryte. 12 Pusten fra den setter kull i brann, en flamme står ut av dens gap. 13 Styrke har den i sin nakke, og redsel hopper foran den. 14 Valkene under dens hals er faste, de sitter som støpt og rører seg ikke. 15 Dens hjerte er fast som stein, som den nederste stein i kvernen. 16 Når den reiser seg, grøsser helter, de går fra sans og samling av redsel. 17 Om sverdet treffer, biter det ikke på den, og heller ikke kastevåpen, spyd eller pil. 18 Jernet akter den bare som halmstrå og bronsen som morkent tre. 19 En pil kan ikke jage den på flukt, stein fra slyngen blir som halmstrå for den. 20 En klubbe regner den også for halm, den bare ler av susende kastespyd. 21 Under buken har den kvasse tagger, som en treskeslede setter den spor i gjørmen. 22 Den setter dypet i kok som en gryte, lar havet skumme som en kjele med salve. 23 Bak den går det en lysende sti, det ser ut som om dypet har sølvhår. 24 Dens make fins ikke her på jorden, skapt som den er uten frykt. 25 Den våger å se på alt som er høyt, en konge over alle stolte dyr.» (Jobs bok, overs. 1978-85)
Også Inferno fra Dantes Guddommelige komedie synes å ha vært en ispirasjonskilde for senmiddelalderlige fremstillinger.
Tjuvmjölkerskan-motivet i Öja kirke: Kvinnen får sin velfortjente straff og kastes inn i sluket til en drage.
Nærbilde av den fascinerende «tegneserien» fra 1495 i Silte kirke. Den viser en kvinne som får hjelp av djevelen til å kjerne smør. Hun får sin velfortjente straff ved at djevelen rir på henne inn i helvete, hvis åpning har form av et helvetesmonster.
En djevel rir på den syndige kvinnen inn i helvetesmonsterets gap.
Kalkmaleriene over triumfbuen forestiller dommedag. Til høyre slukes de fortapte sjelene av et uhyre på vei til helvete. Dette, og mange av de andre veggmaleriene i Mästerby kirke stammer fra 1400-tallet.
Add MS 37049; 1460-1500; A Carthusian miscellany of poems; a Yorkshire or Lincolnshire Carthusian monastery; f.74r
I Ganthem kirke finnes tjuvmjölkerskan-motivet i en tre meter lang serie med bilder fra ca 1450. Inngangen til helvete hadde ofte form av et gapende monster i middelalderen.
Norrlanda kirke: En djevel rider på tjuvmjölkerskan mens en annen drar henne i håret på vei inn i helvete.
Kirker på Gotland med kalkmalerier av tjuvmjölkerskan
I følgende kirker på Gotland finnes kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»: Bäl, Endre, Ganthem, Norrlanda, Näs, Sanda, Silte, Öja. Verkstedet som kalles «Passionsmästaren» står sannsynligvis bak alle tyvmelkerbildene unntatt de i Öja, Silte – og muligens Sanda. Pasjonsmesteren var virksom i andre halvdel av 1400-tallet.
Kalkmaleriene av «tjuvmjölkerskan» i Alskog og Vamlingbo er gått tapt, men biskop Jöran Wallin har beskrevet kalkmaleriene i Alskog kirke.
Det finnes liknende melketyvbilder i Uppland, Södermanland og Skåne. I Norden finnes det kun ett bilde av en mann som tyvmelker, og det er fra Danmark. I Norge finnes et eksempel i Enebakk kirke.
I fire av melketyvmaleriene viser en av djevlene en spesiell interesse for kuens rumpe. I Endre, Ganthem og Norrlanda løfter djevelen opp kuens hale og fingrer med kuens anus. I Bäl holder djevelen hendene på kurumpa.
Kvinnen er naken i fem av de åtte maleriene. Kvinnen som blir ridd inn i helvete er alltid naken.
Illustrasjon i en messebok fra Poitiers.
På en forgylt alterfrontal i Tamdrup kirke i Danmark vises Jesus ved Helvetes port mens han griper Johannes døperen i hånden og redder ham og Adam og Eva fra Helvete. Det er kanskje naturlig da å tenke seg at venstre del av denne portalfrisen på Martebo kirke (Gotland) fremstiller dette. Til høyre føres enten djevelen eller tjuvmjölkerskan selv (nå med horn) inn i helvetesgapet. Sannsynligvis er det kjernen (til å kjerne smør med) man ser mellom Jesus og den fortapte.
Dobbelt helvetesmonster fra ‘Winchester Psalter’ (‘Psalter of Henry of Blois’), manuskript fra midten av 1200-tallet. Public domain, British Library. Bildet er rotert. Den originale boksiden kan du ser her
Helvetesmonsteret sluker synderne nederst til høyre. Tresnitt i en faksimileutgave av Johannes Gersons lille bok Ars moriendi - lärdom hwrw man skal lära dö til siälenne salicthet (1514). Utgitt av Svenska fornskrift-sällskapet.
Ars moriendi er den siste delen av det i 1408 utkomne verket Opusculum tripartium de preceptis decalogi, salve de confessione et de arte moriendi. Forfatteren var teologen Jean Gerson (1363-1429). Den svenske utgaven fra 1514 ble oversatt av Ericus Nicolai på oppdrag av erkebiskop Jakob Ulfsson. Boktrykker var Paul Grijs i Uppsala.
Motivene på tresnittet er dommens dag med den døende, sjeler som veies, helvetesmonsteret som sluker synderne og de frelste på vei inn i himmelen.
Kristus i Limbo
Grönau-altertavlen (detalj), laget i Flandern ca 1430. Kristus i Limbo: Jesus hjelper Adam og Evas sjeler ut av helvete.
Kristus i Limbo. Baksiden av et malt krusifiks (ca. 1590-1610), nå i Monreale bispedømmes museum.
Kristus i Limbo. Begynnelsen av 1400-tallet.
Très belles Heures de Notre-Dame Maître du Parement de Narbonne. Enlumineur Maître de saint Jean-Baptiste. Enlumineur Maître du Saint-Esprit. Enlumineur Limbourg, Pol de (1385?-1416). Enlumineur Limbourg, Hennequin de (1385?-1416). Enlumineur BNF, NAL 3093
Kristus i Limbo: Det velkjente motivet med helvetesmonsteret i en variant der Jesus drar sjelene ut av helvete i stedet for at en djevel fører fortapte sjeler inn i helvete. Fot på et stort trekors (ca. 1275-1300) som har stått i Borre kirke, nå i middelaldersalen på Historisk museum i Oslo. Trekorset er laget av furu og er tre meter høyt. Det finnes ikke tegn som tyder på at det har båret noen Kristusfigur, noe som er uvanlig.
Albrecht Dürer: Kristus i Limbo. Tresnitt på papir (1510). Foto: Nasjonalmuseet / Husby, Therese Fotolisens: Fri ikke-kommersiell bruk (CC-BY-NC)
Kristus i Limbo av Jacquelin-de-Montlucon, ca. 1496.
Kristus i Limbo av Évrard d'Espinques. Illuminasjon fra midten av 1400-tallet.
Eksempler på helvetesmonstre i Danmark
Korstolene i Ringsted og Roskilde domkirke
Tamdrup
(Slesvig domkirke: Brüggemanns Bordeshom-altertavle)
Bjerning (korbuebjelke)
Udbyneder, Tuse, Vrå
Diverse
Helvetesmonster i Tanum kirke (Bærum). Foto: Norgeskirker.no (CC BY-NC-ND 3.0)