Gravminner av smijern (jernkors)
«Fra omkring år 1600 har gravkorset av smedejern været ret almindeligt som folkeligt gravmonument i visse egne af både Tyskland og Sverige. Ganske naturligt. Jernet var der et hjemligt produkt, hvis udvinding var selve tilværelsens økonomiske grundlag for store dele af befolkningen, ligesom smedehåndværket selvfølgelig også der havde både mange og dygtige udøvere.»
Aage Jørgensen: Danske gravminder af smedejern
Dette litt spesielle gravminnet av smijern – formet nærmest som en himmelseng – kom jeg over på kirkegården i Palermo der kirken Santo Spirito – Chiesa di Santo Spirito (dei Vespri) – ligger.
Smijernskors på Lørenskog kirkegård
Gravminne (1697) av smijern på Enebakk kirkegård
Smijernskors (1664–1667) i Skedsmo kirke
Smijernskors (1707) på Løken gamle kirkegård
Smijernskors på Lørenskog kirkegård
Smijernskors fra 1690 på Lørenskog kirkegård. I bakgrunnen ser du Lørenskog kirke, som er fra middelalderen.
Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no
På Lørenskog kirkegård står det et interessant gravminne i smijern fra 1690. Jernkorset er til minne om bygdelensmannen Eskel Eriksøn Hover, også omtalt som Eskil Eriksen (ca. 1635–1690) på Søndre Hauger. Eskil var en velstående mann som eide så vel Søndre Hauger som en del av Nordre Hauger, Bårli og et par utenbygds gårder. Eskil skal ha laget smijernskorset selv, enten til sin egen fremtidige grav eller så var gravminnet tiltenkt en annen. Inskripsjonen lyder: «Her under hviler den salig man Eskel Eriksøn Hover som døe den 31. januari». Eskel Eriksøn Hover var eier og bruker av Søndre Hauger i Lørenskog. Ifølge en kilde i Lørenskog Historielag, var han født på gården Mellom Berger i Aurskog og var gift med datteren på Søndre Hauger, Kjersti Gjestdatter. Nettstedet Norges kirker beskriver gravminnet slik: «Smijernskors festet med klo over en stensylinder. Vridd stang. 2 tverrarmer med vridd ring om krysset. Fløy med årstall 1690. På den største arm innskrift med versaler: «Her under hviler den salig man Eskel Eriksøn Hover som døe den 31. januari.» H. ca. 270 cm»
Omtrent 150 år før dette gravminnet ble laget, anbefalte presten Peder Palladius følgende: «Udvælg dit Lejested heller i Dag end i Morgen, efterdi at vi haver ingen Brev paa vort Liv.» (Peder Palladius: Visitatsbogen (1543)) I denne boken gir han også kirkene i sognet han ledet, instrukser om hvordan de skulle skjøtte gravlundene.
Mange ønsket å bli begravet så nær kirken som mulig, helst så nær at dråpene fra taket dryppet på graven. Dråpene ble sett på som vievann fordi de hadde berørt den hellige kirken.
På den bevegelige «vimpelen» av gravminnet (kalles fløy) står årstallet 1690, som enten viser til året jernkorset ble laget eller året Eskel Eriksøn Hover døde. Siden det regnes som sikkert at det er Eskel Eriksøn Hover selv som har laget gravminnet, er det etter min mening sannsynlig at han laget det ferdig i 1690 og døde 31. januar 1691.
«Her under hviler den salig man Eskel Eriksøn Hover som døe den 31. januari.»
Gravminne (1697) av smijern på Enebakk kirkegård
Dette smijernsgravminnet står på familien Jølsens gravsted og er over «Anne Jørnsdatter Anno 1697»; spiralvridd stang med ornamenter. Ring i krysset. Øverst årstall 1697 og initialer I.T. Nytt skilt med prikket innskrift over Holm Jølsen, d. 1906. På samme gravsted en granittplate over Ragnhild Jølsen. Kilde: Norgeskirker.no
Smijernsgravminne (1697) over Anne Jørnsdatter på Enebakk kirkegård.
Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no
Detalj av den spiralvridde stangen med ornamenter.
Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no
Smijernskors (1664–1667) i Skedsmo kirke
Nærbilde av smijernskorset (1664–1667) som oppbevares i Skedsmo kirke.
Smijernskors (1707) på Løken gamle kirkegård
To smijernskors som oppbevares på Løken gamle kirkegård. Korset til høyre har årstallet 1707.
Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no
Detalj av smijernskors som oppbevares på Løken gamle kirkegård.
Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no
Detalj av smijernskors som oppbevares på Løken gamle kirkegård.
Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no
Nesodden kirke
Nesodden kirke: Minnesmerke fra 1726 over Bjørn Jenssen Fjeld.
Foto: Jan Heier
Kirker/kirkegårder i Norge med registrerte smijernskors
Rødenes kirke
Fragment av et smijernskors med en innskrift som tyder på at det er fra 1651
Hedrum kirkegård
Et stort kors reist i 1692 over den franskfødte hammersmed Jan Mechelsøn Bowing (Jean Bouvin).
Dovre kirkegård
Rikt dekorert kors utført av Hans Hansen Bergseng ca 1800.
Nesodden kirke
Minnesmerke fra 1726 over Bjørn Jenssen Fjeld. Gravminnet henger på veggen når prekestolen inne i kirken.
Vaaler prestegård
Minnesmerke fra 1732 over Christen Andersen Poulshus
Skiptvet kirkegård
Gravkors over Erik Olssøn Onstad (død 1785)
Minnesmerke over Margarete Andersdatter Tveter (1788)
Lørenskog kirkegård
Enebakk kirkegård
Skedsmo kirke
Løken gamle kirkegård
Hva er smijern?
"Smijern er jern som har et karboninnhold på under 0,3% og er seigere og mykere enn stål men dyrere enn støpejern, som har høyere innhold av karbon enn 2,1% (vektprosent). Smijern er smidig, og fordi det er seigere enn karbonholdig jern, kan det hamres, klippes og bøyes til ønsket form. I motsetning til støpejern tåler det strekkpåkjenning. Smijern formes av smeder i smier. Jernet oppvarmes til høy temperatur i esse med trekull som tilføres oksygen ved hjelp av blåsebelg eller elektrisk vifte. Når jernet har fått riktig temperatur, blir det smidd på ambolten. Redskaper av mange slag, våpen, bygningsartikler, rekkverk, stakitter, beslagvarer, hestesko og mange andre bruksting ble tidligere laget av smeder."
(Wikipedia.no)
Kilder og lenker
- Rudolph Bertouch: Menigmands Minde. Motiver og mestre bag vore folkelige gravminder, især på Lolland-Falster (1971)
- Aage Jørgensen: Danske gravminder af smedejern (1951)
- Flere kilder til Gravgaver.no
- Bergmeister Kunstschmiede