Bøddel, mestermann, skarpretter: Betegnelser som ble brukt på bøddelen og hans tjenere

også i formen Benedikt og kortformen Benz

Et av de mange egennavn som brukes som fellesnavn for djevelen, og videre for skarpretteren. Luther omtaler av og til bøddelen som «meister Benedix» .

(no. bøddel, ahd poto/putil: rettstjener/-fullbyrder)

Else Angstmann: In ahd Zeit ist poto, putil gleich Büttel Name für ein vollziehendes Gerichtsorgan. Ahd butil, mhd. bütel, mnd. bodel, boddel, ags. bydel, mnl. beul ist ein durch das Suffix -ila gebildetes Nomen agentis. Es gehört zu ahd biotan (nhd bieten) in dessen Bedeutung gebieten: also einer, der im Namen des Richters zu kom­men gebietet, der entbietet. (Fra Klu­ge: Ety. Wb.)

Mittel- und Neuniederländisch har formene bodel. buel, beul, beulsknegt.

stammer fra bøddelens bigeskjeft som kvakksalver (Kurpfuscher)

caspern/caschpern 'mit Sympathie kurieren'

Kaspar er et av de mange egennavn som brukes som fellesnavn for djevelen, og videre for skarpretteren.

Tyvespråk, hebraisk taljon 'bøddel'

Talionsprinsippet: straffeprinsipp som går ut på at den som tilføyer skade, skal lide samme skade selv (øye for øye)

Tyvespråk/mil. 1600-tallet

Hebraisk utgangspunkt: thâlâh 'henge opp' (taljone 'bøddel')

«Liber vagatorum» 1510 ûber «dallingern»: «das sind die vor den kirchen steen vnd sind hencker gewesen, vnd haben ein jar odr zwei darvon ge­las­sen, schlagen sich selbst mit ruten, vnd wollen bußen (…) wann sie das ein weil getreiben vnd die leut also betriegen so werden sie wider hencker»

hebraisk tâmê 'uren' eller hebr. dâm 'blod'

Dette uttrykket ble brukt skarpretterne imellom.

Avhugging av hode het på 1500-tallet fremdeles dillen, og skarpretteren blir også kalt diller.

Else Angstmann: Dieser Name weist auf die ältere Hinrichtungsart des Enthaptens hin, bei der man ein zwischen Balken hochgezogenes Brett auf einen Block herunterfallen ließ.

Dolme/dolman (hebraisk utgangspunkt: thâlâh 'henge opp') er på tyvespråk betegnelsen for galgen og hjulet. Talman for skarpretter også på tyvespråk beg. av årh.

Jf. Michel Hofnagels Opptegnelser 1596-1676: «!.2.1650 ble Hans Dollemann satt under rådstuen. Han hadde året i forveien vært nede hos kongen og kom tilbake og lot falle noen ord som øvrigheten fikk vite. Noen år før var han gjort æreløs. I mars for han igjen til Danmark.»  (MHO, NM II 215)

brukt om rakkeren (tyvenes og skarpretternes språk)

henger sammen med feiern 'hvile fra arbeidet'. Feiriger bet. derfor en vandrende, arbeidsløs rakker

fetzen 'in Fetzen reißen* (rive i filler)

Både om skarpretteren og rakkeren

ahd vel(l) 'menneske-/dyrehud'

slakter (sydtysk: Metzger, nordtysk: Schlächter)

1300-tallet: vleischer betydde skarpretter. Bibelen fra 1483 (2. Makk 7,29) har Fleischhacker der Luther har Henker

Militærsjargong: den som i mil. fungerer som bøddel. Samme som profos?

Breslauer Kriminalformel 1560: «es soll ihn der profos dem nachrichter oder freien mann überantworten» og en folkevise fra Kärnten: «O freimann, liebster freimann mein/schenk mirnoch ein kleines weile!»

er ist der Gerichtsdiener für Botendienste und Urteilsvollstreckung

Mittelniederländisch vroonmester Fronleichnam 'Kristi legeme (i nattverden')

lat. gabulus 'gaffelformet galge

brukes skarprettere imellom

Göttingen, Hannover

Også brukt om rakkeren. På tyvespråk bare brukt om rakkeren

bare brukt «auf das niederländische Gebiet»

belagt i Brügge 1282, 1357, 1383 og de følgende årh.

vanskelig å skille om det er egennavnet eller bet. på skarpretteren det er tale om. Luther bruker uttrykket som fellesnavn

«meister» ble ofte plassert foran egennavn i senmiddelalderen når det brukes om skarpretteren

ahd hâhan, mhd hâhen 'henge'

Sør-Böhmen beg. 20. årh: hacher=Henker

eufemisme for djevelen

i ordspråk etc for djevelen, skarpretteren, heksemester

først og fremst om rakkeren, men også om skarp­retteren meget ofte brukt i tyvespråk og skarpretter­språk

Den usikre etymologien viser bare til ordet som bet. for rakkeren (lat. caballus 'hest eller syrisk-talmudsk kefal 'trekke, ta av' eller nd fillen mhd villen 'trekke av skinn/hud')

om skarpretterens tjener (Nürnberg)

Bestemmelser av 1518 og 1520 forsøkte å motarbeide forakten der Löwe

eldre form, men sjelden belagt

1431: marterbüttel brukt for carnifex

niederdeutsch

Matz = kortform av Matthäus

mil.

I rettskilder fra 1200-tallet

Om skarpretterens tjener.

Begrenset til det fränkische område

Quäler

I 1901 ble Sveriges siste skarpretter, A.G. Dalman, utnevnt til riksskarpretter i Sverige.

se Rumpfrecker

Niederdeutsch

Flämisch, brabantisch, limburgisch

Formene 'Scherpecock', 'Scarpcoc', 'Cock' fra Gent 1300–1500-tallet

Den egentlige embetsbetegnelsen, men stor utbredelse først fra midten av 1500-tallet

Finnes i mange varianter: Scharpffrichter, Scarprichter osv.

Mest brukt om rakkeren

mhd. 'Seuche, toter Körper, Aas'

Hyppig brukt Bayern/Østerrike, mest om rakkeren

Wolfram Parzival (IX, 445,2) bruker Scherge i betydningen skarpretter

Bøddelens assistent. Kommer av at han kastet avdødes hode rundt?? Eller fordi han svingte det rundt så tilskuerne skulle få se det?

Står ikke i Angstmann, men er nevnt i Rituals of Retribution s 86

Står også for det pinlige forhør

Stockwärter = fangevokter, Basel 1260

Muligens tyvespråk

trocken brukes med henblikk på hengning

uuîzinarî, ahd. wîz(z)i, n., 'straff, kval, helvetesstraff

I ahd.-tid brukt om tortor, lictor. Ofte brukt i mhd.-litteratur

Knyttet til brennemerking. Militærsjargong

Kjent fra Liber Vagatorum