Ala kirke (Gotland)

Alle foto der ikke annet er nevnt: Per-Erik Skramstad © Webkommunikasjon.no

Ala kirkes skip ble bygget på 1100-tallet. På midten av 1200-tallet ble koret – som er like bredt som skipet – bygget. Innvendig skilles skip og kor av triumfbuen; utvendig går de i ett. Kirketårnet kom til en gang mellom 1275 og 1300.

Den opprinnelige kirken kalles kjernekirken i litteraturen. Den hadde apsis (halvsirkelformet endevegg mot øst).

Noe av det mest bemerkelsesverdige med Ala kirke, er de merkelige figurene på portalenes kapiteler.

Skipet og koret har samme bredde. Innvendig er de atskilt av triumfbuen, mens utvendig går de i ett.

På nordveggen til venstre ser du pasjonsfrisen og diverse innvielseskors. På korets østvegg ble det på 1700-tallet malt et kjempemessig draperi.

Under den store brannen i 1938 kom deler av de middelalderske veggmaleriene til syne. Det var i 1876 (det samme året Wagner-festspillene i Bayreuth ble åpnet med Nibelungenringen) at menigheten fikk igjennom at veggene skulle overkalkes.

Kalkmalerier

På 1700-tallet ble dette enorme draperiet malt på korets østvegg. Et enda mer spektakulært draperi finnes i Ekeby kirke, malt av Jonas Gustaf Möller tidlig på 1800-tallet.

Draperier i kirker på Gotland

Ala kirke (korets østvegg) - Ekeby kirke (korets østvegg) - Hamra kirke (ved prekestolen)

Detalj av draperiet på østveggen.

Kalkmaleri av en kronet løve, «likt Folkungavapnets i hotfullt framåtskridande. Svansen, som reser sig styvt, slutar i ett ornament, en sprängd palmett, som liknar en öppen tång i vars mitt en hillebardspets är fästad, erinrande om apokalypsens beskrivning av skorpionen.»

Dekorasjon i tårnbuen (ca. 1235), en variant av livets tre.

Pasjonsmesteren

Pasjonsmesteren har utført flere veggdekorasjoner i Ala kirke. På nordsiden (t.v.) er pasjonshistorien fremstilt nesten som en tegneserie – på pasjonsmesterens sedvanlige vis.

Pasjonsfriser i kirker på Gotland

Kalkmaleriene av den såkalte pasjonsmesteren ble laget i andre halvdel av 1400-tallet. I middelalderkirker på Gotland sto pasjonsfrisen på nordveggen, mens fremstillinger av scener fra Jesu barndom sto på sørveggen.

Ala, Anga, Boge, Bro, Ekeby, Endre, Etelhem, Fide, Gammelgarn, Ganthem, Gerum, Hamra, Källunge, Linde, Lojsta, Lummelunda, Lye (fragment), Mästerby, Norrlanda, Näs, Rone, Rute, Stenkumla, Sundre, Väskinde, Väte, Öja.

Pasjonsmesteren malte også helgen- og apostelbilder, se f.eks. Lye, Väte.

Korsbæringen, korsfestelsen og Jesus gravlegges.

Judaskysset i midten.

I Ala kirke har den anonyme pasjonsmesteren og hans verksted også malt en sjeleveiingsscene og St Martin som deler sin kappe. St. Martin er en av de fjorten nødhjelperne.

Motivet sjeleveiing på Gotland

Silte kirke (altertavlen)

Stenkyrka kirke

Vamlingbo kirke

Portaler

Ala kirke er verdt et besøk på grunn av de fantastiske figurene som pryder korportalen og tårnportalen. De er «interessanta, men svårfortolkade,» som Erland Lagerlöf skriver i Gotlands kyrkor.