Båreprøven (lat. ius cruentationis, tysk Bahrrecht, Bahrprobe el. Scheines Recht)
Båreprøven ble brukt i rettssaker mot mordmistenkte. De måtte legge sin hånd på likets banesår. Dersom såret begynte å blø, var dette et tegn fra Gud på at vedkommende var skyldig.
Hans Spiess må gjennomføre en båreprøve. Han ble dømt for mordet på ekskona si og ble henrettet med hjulet. Miniatyr i Burgerbibliothek (1513).
- Eksempler på bruk av båreprøven i litteraturen
- Båreprøven i årstall
- Kilder til temaet båreprøven
Gudsdom
Båreprøven er en såkalt gudsdom. Andre former for gudsdom er tvekamp (jf. tvekampen i operaen Lohengrin), jernbyrd (den anklagede måtte bære eller gå på glødende jern), kjeleprøven (ta opp en gjenstand av en kjele med glødende vann), kaldtvannsprøven (anklagede bindes og senkes ned i kaldt vann for å se om vedkommende flyter) etc.
Eksempler på bruk av båreprøven i litteraturen
Absalon Pederssøns dagbok
Niebelungenlied
Absalon Pederssøns dagbok
29.8.1570
Var ieg Absalon her Tomes pastor til Korskirke, her Herman Mynter pastor til S: Morten vdsende aff velbyrdig Matz Scheil slotzherre til Dramshus ved Bryggen som karlen døde at alle hosbønder i gaarden med alle deris tienere skulde komme i skytstuuen oc der ordentlich gaa til oc legge deris hender paa ligit om Gud vilde gifue tegen, huo den gerning hafde giort, men der saags inted tegen, de sagde en garpedreng vere bort- løben, de garpe dyl under dem sagefal oc mandslegt oc lade dem bøde i Tyskland mod de dødis arfuinger oc til den by han er aff.
Absalon Pederssøns dagbok 1552-1572 (red. Ragnvald Iversen). Bergen 1963, Universitetsforlaget
5.3.1571
Gaff han dennom noch ein tunne, paa Mandag, Da hog Hans Paalson som er Axil Fredriksons hustruis frende Maans buge en stor skreme ofuer sit houed Alle personer baade mend quinner piger drenger som bo vdj Krusens huus oc han sielff med, oc alle de som bo vdj dotterens Marine hus lagde hender paa forne Iengeborg, om gud vilde obenbare om der var nogen blant som kunde vere skyldige wdj salige Iengeborgis dødt,
Absalon Pederssøns dagbok 1552-1572 (red. Ragnvald Iversen). Bergen 1963, Universitetsforlaget
Fra Niebelungenlied
They bade the smiths go and make a coffin of silver and of gold, mickle and stark, and brace it strongly with good steel. Right heavy of their cheer were all the folk. The night was ended. They told them it was day, and the queen gave order to bear the dead knight, her dear husband, to the minster; and all the friends he had there followed weeping. When they came to the minster, how many a bell rang out! On all sides they sang requiems. Thither came King Gunther with his men, and also grim Hagen, that had better stayed away. Gunther said, ‘Dear sister, woe is me for the grief of thine, and that this great misadventure hath befallen us. We mush ever mourn Siegfried’s death.’ ‘Ye do wrongly,’ said the wailing queen. ‘If it grieved thee, it had never happed. I was clean forgotten by thee when thou didst part me from my dear husband. Would to God thou hadst done it to me instead!’ But they held to their lie, and Kriemhild went on, ‘Let him that is guiltless prove it. Let him go up to the bier before all the folk, and soon we shall know the truth.’ It is a great marvel, and ofttimes seen even now, how that, when the murderer standeth by the dead, the wounds bleed again. And so it fell then, and Hagen’s guilt was plain to all. The wounds burst open and bled as they had done afore; and they that had wept already wept now much more. King Gunther said, ‘Hear the truth. He was slain by robbers. Hagen did it not.’ ‘Those robbers,’ she answered, ‘I know well. God grant that his kinsmen’s hands may avenge it. By you Gunther and Hagen, was it done.’ Siegfried’s knights had fain fallen on them, but Kriemhild said, ‘Help me to bear my woe.’ Gernot her brother, and Giselher the youth, both came and found Siegfried dead; they mourned for him truly, and their eyes were blind with tears. They wept for Kriemhild’s husband from their hearts.
Båreprøven i årstall
1503 | Luzern: Mann blir tatt med til kirkegården, hvor han må legge to fingrer på sin myrdede kones bryst samtidig som han holder venstre hånd på sitt hjerte. Kona var begravet 20 dager før dette. Blod piplet ut - mannen var skyldig. Richard van Dülmen: Theater des Schreckens - Gerichtspraxis und Strafrituale in der frühen Neuzeit |
1570 | 29.8.1570: Var ieg Absalon her Tomes pastor til Korskirke, her Herman Mynter pastor til S: Morten vdsende aff velbyrdig Matz Scheil slotzherre til Dramshus ved Bryggen som karlen døde at alle hosbønder i gaarden med alle deris tienere skulde komme i skytstuuen oc der ordentlich gaa til oc legge deris hender paa ligit om Gud vilde gifue tegen, huo den gerning hafde giort, men der saags inted tegen, de sagde en garpedreng vere bort- løben, de garpe dyl under dem sagefal oc mandslegt oc lade dem bøde i Tyskland mod de dødis arfuinger oc til den by han er aff. |
1571 | 5.3.1571: Gaff han dennom noch ein tunne, paa Mandag, Da hog Hans Paalson som er Axil Fredriksons hustruis frende Maans buge en stor skreme ofuer sit houed Alle personer baade mend quinner piger drenger som bo vdj Krusens huus oc han sielff med, oc alle de som bo vdj dotterens Marine hus lagde hender paa forne Iengeborg, om gud vilde obenbare om der var nogen blant som kunde vere skyldige wdj salige Iengeborgis dødt, |
Kilder
- CHRISTENSEN, CHR. VILLADS: Baareprøven. Dens Historie og Stilling i Fortidens Rets- og Naturopfattelse. Det Nordiske Forlag. Kbh. 1900
- Absalon Pederssøns dagbok 1552-1572 (red. Ragnvald Iversen). Bergen 1963, Universitetsforlaget
- Richard van Dülmen: Theater des Schreckens - Gerichtspraxis und Strafrituale in der frühen Neuzeit