Kirker på Gotland

Öja kyrka (Gotland)

Öja kyrka, Gotland

Öja kirke. Tårnet, som kalles «gra gasi» (grågåsa) er fra midten av 1300-tallet.

 

Veggmaleri (1400-tallet) i Öja kirke på Gotland som viser Døden i ferd med å sage ned livstreet til «Öjamannen».

Memento mori: Veggmaleri (1400-tallet) i Öja kirke som viser Døden i ferd med å sage ned livstreet til «Öjamannen». Hans velfylte pengepunger hjelper ikke.

 

Öja kyrka på Storsudret er en av Gotlands mest kjente middelalderkirker. I nærheten finnes også ruinene av et forsvarsverk fra middelalderen (kastal).

Byggingen av den nåværende Öja kyrka startet på 1200-tallet, men tårnet sto først ferdig ca 1370. Man har funnet spor av to tidligere kirker i området.

Krusifikset

Krusifiks i Öja kyrka, Gotland

Krusifikset i Öja kirke er et av de mest berømte kunstverk på Gotland. Ringkorset er plassert i "triumfbuen" mellom koret og skipet, hvor det også opprinnelig var plassert.

Man vet ikke om krusifikset ble laget på Gotland eller om det er importert fra Tyskland eller Frankrike. Det har særtrekk som peker i retning av import.

Krusifikset er et såkalt korbuekrusifiks, noe som vil si at det ble hengt opp i korbuen (bueåpningen mellom skipet og koret) eller plassert på en tverrliggende bjelke som gikk tvers over koråpningen.

Ringkors på Gotland

Ringkors finner du i følgende kirker på Gotland:

 

 

 

Öjamadonnaen, Gotlands Museum

Öjamadonnaen (sent 1200-tall) står nå i Gotlands Museum i Visby. Madonnaen som står i selve kirken, er en kopi laget av Bertil Nyström.

Melketyven (Tjuvmjölkerskan)

Tjuvmjölkerskan, Öja kyrka

Horror anno middelalderen: En ku melkes av et firbent vesen mens den blir holdt av to djevler. En kvinne kjerner melken til smør, godt hjulpet av to djevler. Kvinnen får sin velfortjente straff og kastes inn i sluket til en drage. En liknende fremstilling finnes i Linde kyrka på Gotland.

Alle middelalderske bildefremstillinger av motivet melketyven på Gotland er al secco-kalkmalerier som ble laget på 1400-tallet (Johannes Daun: Tjuvmjölkerskan - folktro i medeltida kalkmåleri i Gotländsk Arkiv 2010).

Kirker på Gotland med kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»

I følgende kirker på Gotland finnes kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»: Bäl, Endre, Ganthem, Norrlanda, Näs, Sanda, Silte, Öja. Verkstedet som kalles «Passionsmästaren» står sannsynligvis bak alle tyvmelkerbildene unntatt de i Öja, Silte og (muligens). Pasjonsmesteren var virksom i andre halvdel av 1400-tallet.

Kalkmaleriene av «tjuvmjölkerskan» i Alskog og Vamlingbo er gått tapt.

Det finnes liknende melketyvbilder i Uppland, Södermanland og Skåne. I Norden finnes det kun ett bilde av en mann som tyvmelker, og det er fra Danmark.

På vei inn i helvete

Helvete illustrert som et monster med kjempestor munn var et motiv som ofte ble brukt i middelalderens billedkunst.

Her en variant som viser en demon føre tre nakne, sammenlenkede sjeler inn i helvetesgapet på dommedag. Den er laget av alabast på 1400-tallet, og har rester av den originale malingen/forgyllingen.
British Museum, objekt #1872,0520.32. Høyde: 30 cm. Laget i England.

 

Her en fremstilling fra 1485. Det befinner seg i fantastiske Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

Halshugging

Halshugging. Veggmaleri Öja kirke på Gotland 1400-tallet

Ukjent kvinne som blir halshugd. Teksten på latin lyder: "O Pater in caelis me tecum pascere velis." (Ubekreftet oversettelse: Vær min hyrde, å Far i himmelen.)

Les mer om henrettelser i middelalderen og tidlig nytid her

Gravminner i gulvet

Gravminne fra 1704 i Öja kyrka på Gotland

Gravminne i gulvet (1704).

 

Gravminne fra 1656 med hodeskalle og orm som kryper gjennom øyenhulene.

Pasjonsfrisen

Pasjonfrise i Öja kirke (1400-tallet), Gotland

Detalj av pasjonfrisen i Öja kirke (1400-tallet). Pasjonsfrisene i de gotlandske kirker ble laget av et verksted som går under betegnelsen Passionsmästaren. Dette verkstedet står også bak de fleste veggmaleriene som viser «tjuvmjölkerskan» og hennes ferd mot helvete.

 

Pasjonsfriser i kirker på Gotland

Den opprinnelige døpefonten

Døpefont (sent 1100-tall) i Öja kirke, nå Gotlands Museum i Visby

Døpefont (sent 1100-tall) i Öja kirke, nå Gotlands Museum i Visby. Døpefonten tilskrives stenhuggeren Byzantios.

Døpefonter laget på Gotland var en stor eksportvare. De fleste ble solgt til det svenske fastlandet, Danmark og Nord-Tyskland, men noen også også til Norge, Estland, Litauen og Finland.

 

Døpefont (sent 1100-tall) i Öja kirke, nå Gotlands Museum i Visby

Detalj av døpefonten.

Den «nye» døpefonten

døpefonten i sandsten

Den «nye» døpefonten i sandsten er fra 1600-tallet. Det er denne som nå står i kirken.

Tårnet

Öja kyrka, Gotland

Det mektige tårnet er laget av steinhuggeren «Egypticus».

Diverse

Demon på portal, Öja kyrka, Gotland

Demon på portal i Öja kirke.

Öja kirke ble restauret i 1938-39 (synliggjorde kalkmaleriene), 1984-86 og 1988-89.

 

Öja kastal, Gotland

Öja kastal, ikke langt fra Öja kirke. Kastalen står ikke på Google Maps.

 

Kilder om Gotland

Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor.

Anders Andrén: Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok

Gotländsk Arkiv 2010 (Red. Ann-Marie Pettersson)

Sveriges kyrkor. En rekke fritt tilgjengelige digitaliserte utgivelser fra Samla – Riksantikvarieämbetets publikationer

Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor.

En del av informasjonen om middelalderkirkene på Gotland er hentet fra informasjonsbrosjyrene som er til salgs i kirkene.

Gotlands Museum

 

 

 

 

Gotland Gotlands Museum Anga kyrka Barlingbo kyrka Boge kyrka Dalhem kyrka Eke kyrka Ekeby kyrka Fardhem kyrka Fide kyrka Fole kyrka Ganthem kyrka Garde kyrka Gerum kyrka Gothem kyrka Grötlingbo kyrka Hablingbo kyrka Halla kyrka Hamra kyrka Hejdeby kyrka Hemse kyrka Källunge kyrka Lau kyrka Lojsta kyrka Lokrume kyrka Lye kyrka Lärbro kyrka Martebo kyrka Mästerby kyrka Norrlanda kyrka Näs kyrka Othem kyrka Roma Rone kyrka Rute kyrka Sundre kyrka & kastal Vamlingbo kyrka Sankta Karins kirkeruin Öja kyrka Portaler Rauker Kastaler Døpefonter Tjuvmjölkerskan

 

 

 

Til toppen av siden