Öja kyrka (Gotland)
Öja kirke. Tårnet, som kalles «gra gasi» (grågåsa) er fra midten av 1300-tallet.
Memento mori: Veggmaleri (1400-tallet) i Öja kirke som viser Døden i ferd med å sage ned livstreet til «Öjamannen». Hans velfylte pengepunger hjelper ikke.
Öja kirke på Storsudret er en av Gotlands mest kjente middelalderkirker. I nærheten finnes også ruinene av et forsvarsverk fra middelalderen (kastal).
Byggingen av den nåværende Öja kyrka startet på 1200-tallet, men tårnet sto først ferdig ca 1370. Man har funnet spor av to tidligere kirker i området.
Krusifikset
Krusifikset i Öja kirke er et av de mest berømte kunstverk på Gotland. Ringkorset er plassert i "triumfbuen" mellom koret og skipet, hvor det også opprinnelig var plassert.
Man vet ikke om krusifikset ble laget på Gotland eller om det er importert fra Tyskland eller Frankrike. Det har særtrekk som peker i retning av import.
Krusifikset er et såkalt korbuekrusifiks, noe som vil si at det ble hengt opp i korbuen (bueåpningen mellom skipet og koret) eller plassert på en tverrliggende bjelke som gikk tvers over koråpningen.
Se flere krusifikser på Gotland her
Se flere krusifikser fra flere land her
Ringkors på Gotland
Ringkors finner du i følgende kirker på Gotland:
Alva, Ardre, Barlingbo, Björke (men korset som henger i triumfbuen er uten ring), Burs, Bäl, Eskelhem, Etelhem, Fide, Fröjel, Halla, Hamra, Hejnum, Klinte, Lau, Lokrume, När, Rone, Rute, Sanda, Sundre, Stånga , Öja
Öjamadonnaen (sent 1200-tall, nå i Gotlands Museum)
Öjamadonnaen (sent 1200-tall) står nå i Gotlands Museum i Visby. Madonnaen som står i selve kirken, er en kopi laget av Bertil Nyström.
Det kan være Öjamesteren eller noen fra hans skole som har laget den fantastiske fattigbøssen i Vallstena kirke.
Se flere Maria-fremstillinger her!
Melketyven (Tjuvmjölkerskan)
Horror anno middelalderen: En ku melkes av et firbent vesen mens den blir holdt av to djevler. En kvinne kjerner melken til smør, godt hjulpet av to djevler. Kvinnen får sin velfortjente straff og kastes inn i sluket til en drage. En liknende fremstilling finnes i Linde kyrka på Gotland.
Alle middelalderske bildefremstillinger av motivet melketyven på Gotland er al secco-kalkmalerier som ble laget på 1400-tallet (Johannes Daun: Tjuvmjölkerskan - folktro i medeltida kalkmåleri i Gotländsk Arkiv 2010).
Kirker på Gotland med kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»
I følgende kirker på Gotland finnes kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»: Bäl, Endre, Ganthem, Norrlanda, Näs, Sanda, Silte, Öja. Verkstedet som kalles «Passionsmästaren» står sannsynligvis bak alle tyvmelkerbildene unntatt de i Öja, Silte – og muligens Sanda. Pasjonsmesteren var virksom i andre halvdel av 1400-tallet.
Kalkmaleriene av «tjuvmjölkerskan» i Alskog og Vamlingbo er gått tapt.
Det finnes liknende melketyvbilder i Uppland, Södermanland og Skåne. I Norden finnes det kun ett bilde av en mann som tyvmelker, og det er fra Danmark. I Norge finnes et eksempel i Enebakk kirke.
På vei inn i helvete
Helvete illustrert som et monster med kjempestor munn var et motiv som ofte ble brukt i middelalderens billedkunst.
Her en variant som viser en demon føre tre nakne, sammenlenkede sjeler inn i helvetesgapet på dommedag. Den er laget av alabast på 1400-tallet, og har rester av den originale malingen/forgyllingen.
British Museum, objekt #1872,0520.32. Høyde: 30 cm. Laget i England.
Her en fremstilling fra 1485. Det befinner seg i fantastiske Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.
Halshugging
Ukjent kvinne som blir halshugd. Teksten på latin lyder: "O Pater in caelis me tecum pascere velis." (Ubekreftet oversettelse: Vær min hyrde, å Far i himmelen.)
Les mer om henrettelser i middelalderen og tidlig nytid her
Gravminner i gulvet
Gravminne i gulvet (1704).
Gravminne fra 1656 med hodeskalle og orm som kryper gjennom øyenhulene.
Pasjonsfrisen
Detalj av pasjonfrisen i Öja kirke (1400-tallet). Pasjonsfrisene i de gotlandske kirker ble laget av et verksted som går under betegnelsen Passionsmästaren. Dette verkstedet står også bak de fleste veggmaleriene som viser «tjuvmjölkerskan» og hennes ferd mot helvete.
Pasjonsfriser i kirker på Gotland
Anga, Boge, Fide, Gammelgarn, Ganthem, Hamra, Källunge, Rone, Rute, Sundre, Öja,
Den opprinnelige døpefonten
Døpefont (sent 1100-tall) i Öja kirke, nå Gotlands Museum i Visby. Døpefonten tilskrives stenhuggeren Byzantios.
Døpefonter laget på Gotland var en stor eksportvare. De fleste ble solgt til det svenske fastlandet, Danmark og Nord-Tyskland, men noen også også til Norge, Estland, Litauen og Finland.
Se flere døpefonter på Gotland her!
Detalj av døpefonten.
Den «nye» døpefonten
Den «nye» døpefonten i sandsten er fra 1600-tallet. Det er denne som nå står i kirken.
Se flere døpefonter på Gotland her!
Tårnet
Det mektige tårnet er laget av steinhuggeren «Egypticus».
Diverse
Demon på portal i Öja kirke.
Öja kirke ble restauret i 1938-39 (synliggjorde kalkmaleriene), 1984-86 og 1988-89.
Öja kastal, ikke langt fra Öja kirke. Kastalen står ikke på Google Maps.
Kilder om Gotland
Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor.
Anders Andrén: Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok
Gotländsk Arkiv 2010 (Red. Ann-Marie Pettersson)
Sveriges kyrkor. En rekke fritt tilgjengelige digitaliserte utgivelser fra Samla – Riksantikvarieämbetets publikationer
Johnny Roosval og Erland Lagerlöf: Kyrkor på Gotland (Östergarn, Gammelgarn och Ardre samt Gunfiauns Kapell (PDF av boken i serien Sveriges kyrkor)
Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor.
En del av informasjonen om middelalderkirkene på Gotland er hentet fra informasjonsbrosjyrene som er til salgs i kirkene.
Gammelgarn - kyrka och bygd (Vägledning til Gotlands kyrkor 10. Skrevet av Torsten Svensson, Richard Wottle, Björn Håkansson, Evert Melefors, Charlotte Hedenstierna-Jonson)