Roma klosterruin og kongsgård
Ruiner etter Roma kloster, som Strelow skriver «hafuer værit en skøn Kircke / oc en kostelig Bygning / som er øde / huor nu er en Lade oc Stolde.»
Faksimile fra Hans N. Strelows Cronica Guthilandorum: Den Guthilandiske Croncia, s. 4.
Roma kloster og klosterkirke
Roma kloster, Sancta Maria de Gutnalia, ble grunnlagt i 1164 (18 år etter at cistercienserordenen kom til Norge) av munker fra cistercienserklosteret Nydala i Småland. Klosteret ble etter hvert en betydelig institusjon med mange besittelser på Gotland og ellers.
Roma klosterkirke, interiør mot øst.
Gråmunker / gråbrødre / hvitmunker
Munkene ble kalt «gråmunker» (noen ganger «gråbrødre», et uttrykk som oftere ble brukt om fransiskanermunkene) eller hvitmunkene på grunn av den lyse klesdrakten.
Cistercienserordenen ble grunnlagt i 1098 (det samme året som Hildegard von Bingen ble født). Fra moderklosteret i Cîteaux (latin: Cistercium) i Bourgogne i Frankrike spredte ordenen seg utover Europa på 1100-tallet. Ordenen hadde sin storhetstid på 1400-tallet med ca. 750 klostre. Munkene var hardtarbeidende og svært dyktige innen jordbruk. De var ellers kjennetegnet av sin aktelse for Maria og strenge askese.
Ruiner
Dessverre gjenstår kun ruiner av klosterkirken i Roma. Kirken var en treskipet basilika med tverrskip og et rett avsluttet kor. Hver tverrskiparm hadde to kapeller med østvegger som var svakt avrundet. I nordre tverrskipsgavl er «porta mortuorum», hvor de døde ble båret ut til kirkegården, som lå nord for kirken. Store vinduer ble laget i gotisk tid.
Klosterkirken i Fontenay er et velbevart eksempel på en klassisk cistercienserkirke.
Roma kongsgård
I forbindelse med reformasjonen kom kom klosteret i 1520-årene i kongens eie. Anlegget ble da omgjort til kongsgård. Forfallet startet, men selve kirkens forfall ble heldigvis forsinket fordi den ble tatt i bruk som stall(!). Klosteranleggets store forfall kom imidlertid ikke før i 1730-årene da landshøvdingen Johan Didrik Grönhagen raserte mange bygg for å gjenbruke stein til nybygg.
Tidslinje
1098: Cistercienserordenen grunnlegges. Ordenen sprer seg utover Europa på 1100-tallet.
1147: Sankt Edmunds og Sankta Marias kloster på Hovedøya i Oslo anlegges.
1207: Munker fra Lyse grunnlegger et kloster på Tautra i Trondheimsfjorden.
1400-tallet: Ordenen har sin storhetstid med ca. 750 klostre.
1520-årene: Roma kloster overføres til kongen. Anlegget gjøres om til kongsgård. Forfallet starter.
1730-årene: Den store nedgangstiden for Roma kloster/kongsgård starter . Landshøvdingen Johan Didrik Grönhagen raserer mange bygg for å gjenbruke stein til nybygg.
1732: Johan Didrik Grönhagens får laget et solur, som står på en søyle i parken bak kirken.
Solur fra 1732 med Johan Didrik Grönhagens initialer.
Cistercienserordenen i Norge
Cistercienserordenen kom til Norge i 1146 da Lysekloster ved Bergen ble anlagt. Sankt Edmunds og Sankta Marias kloster på Hovedøya i Oslo ble anlagt i 1147. I 1207 grunnla munker fra Lyse et kloster på Tautra i Trondheimsfjorden.
Noen kilder: Lagerlöf/Svahnström: Gotlands kyrkor og Store norske leksikon.