De 14 nødhjelperne – først og fremst slik de er fremstilt i kirker på Gotland
De fjorten nødhjelpere er en gruppe helgener som i middelalderen hadde en særstilling når man var i nød og skulle anrope de hellige for å få hjelp.
Den hellige Dionysius av Paris (d. ca 258?)
Sankt Dionysos (også kalt Den hellige Dionysius, Dennis; fr: Denis, Denys), en fransk biskop som ble halshogd i Paris, avbildes ofte som biskop med det halshogde hodet i sine hender. Veggmaleri fra 1400-tallet. Dionysos er en av de fjorten nødhjelperne. På Nidarosdomens fasade finnes en skulptur av Dionysos.
Sankt Dionysos kom på 200-tallet som misjonær fra Roma til Gallia, hvor den romerske stattholderen fikk ham halshogd. I 626 bygde den franske kongen Dagobert I (629-39) et kloster oppkalt etter ham med katedralen Saint-Denis, som ble gravkirke for de franske kongene. Han blir anropt ved hodelidelser, hundebitt, syfilis og samvittighetsangst.
Den hellige Dionysius av Paris. Steinskulptur i en nisje på Martebo kirkes sørvegg.
Den hellige Dionysius. Skulptur fra ca. 1270-1300, opprinnelig på Nidarosdomens fasade, nå i Erkebispegårdens museum rett ved siden av Nidarosdomen.
Den hellige Georg av Kappadokia (d. ca 280?)
Den hellige Georg på en bronsedør i Monreale-katedralen utenfor Palermo (Sicilia).
Fremstillinger av den hellige Georg når han dreper dragen, finnes bl.a. i Norrlanda kirke. Den hellige Georg av Kappadokia er også kjent som sv. Göran, it. Giorgio, en. George, lat. Georgius, da. Jørgen.
Legenden om den hellige Georg: I en sump utenfor Silene i Libya levde det en drage som terroriserte hele landet. Med sin ånde forgiftet den alle som nærmet seg, men hver dag ble den stagget ved at man ofret to sauer til den. Da det snart ikke var flere sauer igjen, måtte de erstattes med et menneske, som var valgt ut ved loddtrekning. Loddet hadde falt på kongens datter, prinsesse Cleolinda, som gikk sin skjebne i møte kledt som en brud og ble lenket til en stein utenfor byen. Men Georg, en ridder fra Kappadokia, angrep dragen, stakk den med sin lanse og førte den som fange inn til byen, trukket etter prinsessens belte, som om den var fullstendig tam. Georg ba folket om ikke å være redde. Hvis de ville tro på Jesus Kristus og bli døpt, ville han befri dem fra uhyret. Kongen og folket gikk med på det, Georg drepte dragen og fire oksekjerrer måtte til for å frakte bort kadaveret. 15.000 mennesker ble døpt. Georg ville ikke ha noen belønning, men ba kongen om å skaffe kirker, ære prester og vise medfølelse med de fattige. Legenden fortsetter med å fortelle om Georgs fengsling og martyrdød. Da keiseren begynte å forfølge kristne, klaget han og tok avskjed, noe som førte til at han ble torturert og drept. Han ble slått med klubber og torturert med rødglødende jern, fikk gift å drikke, ble klemt mellom to spikerhjul og kastet i en stor gryte med flytende bly, men kom fra det uten en skramme. Han lot da som om han ville ofre til gudene, og da hele folket var samlet, ba Georg, og ild kom ned fra himmelen og drepte de hedenske prestene og folket. Legenden forteller om de mest fantastiske mirakler; han ble henrettet hele tre ganger, etterpå ble han hogd i småbiter, gravlagt dypt ned i jorden, brent på bålet, men hver gang gjenoppsto han like frisk og hel. Han ble martyrdrept ved halshogging i Nikomedia under Diokletians og Maximians forfølgelser. (Kilde: Katolsk.no (hentet fra Jacobus de Voraignes Legenda Aurea fra 1200-tallet))
Hemse kirke på Gotland: St. Göran (den hellige Georg) dreper dragen. Malt av «pasjonsmesteren» eller hans verksted på midten av 1400-tallet.
Norrlanda kirke: Den hellige Georg dreper dragen.
Georg var en romersk offiser som ble henrettet som kristen martyr. Ifølge overleveringen bekjempet han en drage. Han blir fremstilt som en ridder med fane, sverd eller spyd i ferd med å drape dragen. Han blir anropt mot spedalskhet, husdyrsykdommer, i trosvanskeligheter og i krig.
Kalkmaleri av St. Georg (St. Göran) som dreper dragen i Bäl kirke på Gotland.
St. Georg dreper dragen. Kalkmaleri i Öja kirke på Gotland.
I februar 1969 beordret pave Paul VI (1963-78) en gjennomgang av den liturgiske kalenderen for å fjerne de helgenene hvor det ikke fantes bevis for deres eksistens. I april 1969 ble det bestemt at de hellige Kristoforos (Christopher), Georg av Kappadokia (skytshelgen for England) og mange andre helgener skulle fjernes fra generalkalenderen (som er obligatorisk for hele Kirken). Dette betyr ikke noen form for «av-kanonisering», men at feiring av og ærbødighet for disse helgenene ikke er obligatorisk. (Via Kaolsk.no)
Russisk ikon som viser St. Georg i kamp med dragen. Temperamaling på gesso-grunning på treplate. 1800-tallet. Solgt på Blomqvist i Oslo i februar 2021.
Den hellige Katarina av Alexandria
Madonna og Jesusbarnet. Til venstre døperen Johannes, til høyre den hellige Katharina fra Alexandria
Ukjent maler, tempera på tre. 1420. Nå i Museo Diocesano i Palermo.
På Gotland finnes fremstillinger av den hellige Katarina av Alexandria i Norrlanda kirke og Rute kirke. Hörsne kirke er viet til den hellige Katharina.
Den hellige Katharina av Aleksandria. Relieff på retabel (den skulpterte tavlen bak alterbordet i en kirke), alabast, Nord-Spania, ca. 1450-1500. Metropolitan Museum of Art, New York.
Rute kirke: Pasjonsmesterens bilder av den hellige Katarina av Alexandria står på skipets nordre vegg.
Katarina av Alexandria led martyrdøden under keiser Maxentius (308-12) etter en teologisk disputt. Hun blir fremstilt med et (ofte istykkerslått) hjul og sverd. Hun blir anropt av arme syndere og vitenskapsmenn, og mot sykdommer i halsen og av alle slag, særlig i hode og tunge, ved språkvanskeligheter, melkeløshet hos ammende mødre og ved søk etter druknede.
Saint Catherine of Alexandria; Taddeo Crivelli (Italian, died about 1479, active about 1451-1479); Ferrara, Emilia-Romagna, Italy; about 1469; Tempera colors, gold paint, gold leaf, and ink on parchment; Leaf: 10.8 x 7.9 cm (4 1/4 x 3 1/8 in.);
Gualenghi-d'Este Hours
Getty, Ms. Ludwig IX 13, fol. 187v
Digital image courtesy of the Getty's Open Content Program.
The Martyrdom of Saint Catherine
Artist/Maker: Lieven van Lathem (Flemish, about 1430 - 1493)
Culture: Flemish
Place: Antwerp (illuminated), Belgium; Ghent (written), Belgium (Place Created)
Date: 1469
Medium: Tempera colors, gold leaf, gold paint, silver paint, and ink on parchment
Object Number: Ms. 37 (89.ML.35), fol. 48
Dimensions: Leaf: 12.4 × 9.2 cm (4 7/8 × 3 5/8 in.)
Digital image courtesy of the Getty's Open Content Program.
Den hellige Kristoffer (også kalt Kristoforos, d. ca 250?)
Han er kjent som Kristusbærer. I 452 ble en kirke oppkalt etter ham i Kalkedon. Han blir ofte fremstilt med et stort tre i hånden og Jesusbarnet på skulderen. Han ble anropt av veifarende, i uvær og ved branner, mot tørke, hagl og uvær, mot øyenlidelser, tannsmerter, sår og epidemier, særlig pest, ved uventet og uforberedt død.
Den hellige Kristoffer med Jesusbarnet på skulderen. Kalkmaleri i Väte kirke på Gotland.
Vamlingbo kirke på Gotland: Kalkmaleri (ca. 1320) av St. Kristoffer som bærer Jesusbarnet. Under: sakramentskapet.
Kalkmaleri av den hellige Kristoffer i Hörsne kirke på Gotland. (Kontrastene i bildet er forsterket i Photoshop.)
I februar 1969 beordret pave Paul VI (1963-78) en gjennomgang av den liturgiske kalenderen for å fjerne de helgenene hvor det ikke fantes bevis for deres eksistens. I april 1969 ble det bestemt at de hellige Kristoforos (Christopher), Georg av Kappadokia (skytshelgen for England) og mange andre helgener skulle fjernes fra generalkalenderen (som er obligatorisk for hele Kirken). Dette betyr ikke noen form for «av-kanonisering», men at feiring av og ærbødighet for disse helgenene ikke er obligatorisk. (Via Kaolsk.no)
Den hellige Margareta av Antiokia (275-290)
Den hellige Margareta av Antiokia (f.eks. Anga kirke).
Sankta Margareta fremstilles i en rekke bilder på veggen, malt av Pasjonsmesteren (1400-tallet). På dette bildeutsnittet tortureres hun.
Sankta Margareta (289–304) led martyrdøden i Antiokia. Hun ble kastet ut av faren. Da hun avviste «prefekten Olybrius», ble hun kastet i fengsel og torturert. I fengselet skal hun ha møtt djevelen i form av en drage. Djevelen svelget henne, men kastet henne opp fordi hun holdt et kors i hånden. Hun ble etter hvert halshugget under kristenforfølgelsene da keiser Diokletian regjerte. Hun blir ofte fremstilt med korsstav og med en drage som symbol på djevelen som hun hadde overvunnet. Hun ble anropt av kvinner, særlig gravide, og ved barsel.
Den hellige Pantaleon av Nikomedia (d. ca 305)
Han var livlege for den hedenske keiser Maximian (286-305) og led martyrdøden under keiser Diokletian. Han ble fremstilt med lang kappe med hendene naglet på hodet eller et uringlass i hånden. Han ble anropt av leger, alle slags syke og ensomme, mot hodesmerter og tuberkulose, mot kvegsykdommer, gresshoppeplager og ved forlatthet.
Den hellige Eustacius av Roma (d. 118)
Han var oberst i hæren under keiser Trajan (98-117) og henrettet på grunn av sin kristne tro. Han ble fremstilt som jeger med en hjort med et kors i geviret. Han ble anropt mot ulver, pest sult og krig, under store trengsler og skjebnesvangre uhell.
Den hellige Akakios av Armenia (d. 130)
Akakios (Acasius) var en romersk offiser og en av de Ti tusen martyrer som ble korsfestet på fjellet Ararat under keiser Hadrian (117-38) på grunn av sin kristne tro. Han ble fremstilt som soldat med tornebusk og korsbjelke. Han ble anropt i dødsangst og tvil.
Den hellige Barbara av Nikomedia (d. ca 306?)
Hun ble ifølge legenden mishandlet på det mest grusomme og halshogd av sin egen far. Hun blir fremstilt med et tårn med tre vinduer eller hostiebeger og palme. Hun ble anropt mot feber og plutselig død, hjelper mot brann og torden, feber og pest og for en god død. Hun var skytshelgen for blant andre bergverksarbeidere, arkitekter, geologer og artillerister.
Den hellige Blasius av Sebasteia (d. ca 316?)
Han var biskop av Sebasteia (Sebaste) i Armenia (i dag Sivas i Tyrkia). Legenden forteller at han i fengselet reddet med sine bønner en ung mann som hadde fått et fiskebein i halsen. Han ble fremstilt som biskop med to brennende talglys. Han ble anropt ved halslidelser (blant annet fiskebein i halsen) og hudsykdommer, blødninger, byller, tannsmerter og pest, ved stormskader.
Den hellige Erasmus av Formia (d. ca 303)
Han var biskop av Formiae (nå Formia) i Campania i Sør-Italia og led martyrdøden under keiser Diokletian (284-305). Han ble fremstilt som biskop med skipsvinde. Han ble anropt av enker, foreldreløse og som hjelper ved kolikk, magesmerter og smerter i underlivet, kramper, ved fødsler, mot kvegepidemier.
Den hellige Cyriacus av Roma (d. 303)
Han var en romersk diakon som led martyrdøden under kristenforfølgelsene i Roma. Han ble fremstilt som diakon som driver ut demoner, med en pengepung i hånden. Han ble anropt ved besettelse og meget store fristelser og mot barnesykdommer. Han var en hjelper i dødstimen og mot anfektelser.
Den hellige Vitus av Lucania (ca 293-ca 305)
Han var tolv eller syv år gammel da han led martyrdøden rundt 305. I 1355 ble hans hode overført til St. Veitsdomen i Praha. Han ble fremstilt som et barn med oljekjele eller en hane. Han ble anropt av unge mennesker og barn samt ved kramper og nervesykdommer som St. Veitsdans og epilepsi, mot lyn og torden, brannfare, mot hunde- og slangebitt, besettelse, dødslengsel, mot sengevæting, for bevaring av kyskhet.
Den hellige Egidius av Provençe (ca 640-710), også kalt St. Ilian
Östergarn kirke er muligens viet til denne helgenen St. Ilian (St. Egidius).
Han er den eneste ikke-martyren blant de fjorten nødhjelperne. Han kom fra Hellas og grunnla det som ble benediktinerklosteret St. Egidius (Saint-Gilles) i Provençe.
Han blir fremstilt som abbed med en hind som er truffet av piler.
Han blir anropt av angerfulle skriftende og ammende mødre, han var hjelper ved brann, tørke, storm og ulykke, mot pest, i sjelenød og forlatthet, mot ufruktbarhet hos mennesker og dyr.
Lokale varianter
Det var flere lokale varianter av listen. En eller flere av disse fjorten kunne være byttet ut med en av følgende:
Den hellige Agatha av Catania
Stukkaturskulptur av Giacomo Serpotta: En skrekkslagen gutt ser på tangen og brystene den hellige Agatha har i en skål. Bildet er tatt i Oratorio Santa Caterina d'Alessandria i Palermo.
Den hellige Agatha av Catania på Sicilia (også Agathe, også ca 225-ca 251) fremstilles ofte med en tang i hånden og ett eller begge bryst løsrevet fra kroppen, ofte på et fat eller i tangen.
St. Agatha med tang og avskåret bryst. Skulptur fra 1500-tallet i domkirken i Taormina.
Den hellige Agatha får brystene revet av under tortur. Bilde på en prosesjonsvogn som nå står i Museo Diocesano di Palermo.
Den hellige Leonard av Limoges (d. 559?) [i stedet for Egidius eller Kyriakos]
Den hellige Nikolas av Myra (ca 280-ca 345) [i stedet for Erasmus eller Vitus]
Pave Sixtus II (257-58) [i stedet for Dionysius]
Den hellige Rochus av Montpellier (ca 1295-1327?) [i stedet for Pantaleon]
Den hellige Sebastian (d. ca 300)
Den hellige Florian av Lorch (d. 304)
Den hellige Osvald av Northumbria (ca 604-42)
Den hellige Magnus av Füssen [Mangold] (ca 699-ca 772)
Den hellige Wolfgang av Regensburg (ca 924-94)
Den hellige Antonius den Store (ca 251-356), en av «de fire marskalker»
Den hellige Hubert av Liège (656-727), en av «de fire marskalker»
Den hellige pave Kornelius (251-53), en av «de fire marskalker»
Den hellige Quirinus av Neuss (d. ca 130), en av «de fire marskalker»
Andre hellige / helgener
Martin av Tours
Den hellige Martin av Tours deler sin kappe i to for å gi den ene halvdelen til en tigger. Den lille kappen han da hadde tilbake, capella, har gitt opphav til ordet kapell. Kalkmaleri i Hejdeby kirke på Gotland.
Sankta Appollonia
Plageånder trekker ut tennene til Sankta Appollonia i et kalkmaleri på veggen i Rone kirke på Gotland.
Sankta Lucia
Den hellige Lucia fra Siracusa (283-304) fremstilt av Francesco del Cossa. Ca. 1473/1474. Tempera. The National Gallery of Art i Washington, DC. Public domain.
Kilder
Hovedkilde for tekst om helgenene: Katolsk.no