Sjakkbrikker

Sjakkbrikke: Løper (bishop) fra 1150-1200, Metropolitan Museum of Art i New York. Foto: Per-Erik Skramstad ©

Løper (engelsk bishop) fra 1150-1200, muligens laget i Trondheim. Metropolitan Museum of Art i New York.

 

Sjakk stammer sannsynligvis fra India, men kom til Vesten før 1000-tallet en gang via kontakt med muslimsk kultur. Sjakkhistorikeren H.J.R. Murray kaller moderne europeisk sjakk for en avansert variant av muslimsk sjakk. Han ser Italia (Venezia) og Spania som sannsynlige utspring for sjakkens utbredelse i Europa. Fredfull sameksistens med muslimer må ha vært en forutsetning.

Spania – eller hvorfor ikke Sicilia? – er det sannsynligste stedet for introdusering av sjakk i Europa; det er her vi finner kristen sjakk nevnt første gang (Murray, H.J.R.. A History of Chess: The Original 1913 Edition (Kindle Locations 8399-8400).)

Før sjakken kom og gradvis overtok, var hnefatafl det mest utbredte spillet i Skandinavia.

Sjakkspillet har gjennomgått en rekke trekk- og regelendringer siden det kom til Europa. Opprinnelig spilte man med de samme reglene som i muslimske land. Den muslimske varianten av sjakk sto stille mens endringene kom på løpende bånd i europeisk sjakk.

De første europeiske kildene som nevner sjakk, stammer med sikkerhet fra de første tiårene av 1000-tallet.

De eldste arkeologiske funn av sjakkbrikker ble gjort i Afrasiab, som i dag er Samarkand i Uzbekistan. De er datert til ca 760.

Den eldste sjakkhåndboken - Kitab ash-shatranj - ble skrevet på arabisk ca. 840, skrevet av al-Adli ar-Rumi (800–870), som var en kjent sjakkspiller.

Dronningen ble sannsynligvis introdusert som brikke på slutten av 900-tallet

Ca år 1200 ble reglene endret, og ca. 1475 var reglene omtrent slik vi kjenner dem i moderne sjakk.

 

Sjakkbrikke - Konge fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum. Foto: Per-Erik Skramstad ©

Konge fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum. I bakgrunnen ser du dronningen. Lewis-brikkene ble funnet på Lewis i Hebridene på 1800-tallet. Til sammen utgjør de deler av fire eller fem sett, ett er komplett. Lewis-brikkene er muligens laget i Norge på 1100-tallet.

 

Løper (Bishop 97, 76 mm, B4) fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum

Løper (Bishop 97, 76 mm, B4) fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum. Nesen, venstre pupill og bispestaven er delvis ødelagt.

 

Brikken The Warder tilsvarer dagens tårn. Dette eksemplaret er en berserker som biter på skjoldet sitt. Senere fikk denne brikken navnet rook i engelsk, som er en oversettelse av persisk rukh. Uformelt kalles tårnet castle i engelsk, slik vi kaller springeren for hesten, noe som får purister til å se rødt.

 

Sjakkbrikke Historisk Museum i Oslo. Foto: Per-Erik Skramstad ©

Figurativ sjakkbrikke og andre spillbrikker. Til venstre antar jeg vi ser en abstrakt sjakkbrikke (?), slike man brukte i muslimske land. Historisk Museum i Oslo.

 

Sjakkbrikke, Gotlands Museum

Sjakkbrikke fra 1300-tallet. Den er laget av hvalrosstann og står utstilt i Gotlands Museum i Visby.

 

Moderne sjakkbrikker. Per-Erik © Skramstad

Fra de abstrakte brikkene man brukte i muslimske land, utviklet brikkene seg til svært figurative (som f.eks. Lewis-sjakkbrikkene), men etter hvert fikk brikkene de relativt abstrakte formene vi har i dag. Bildet viser klassisk indisk Staunton 90 mm, som svært mange bruker. Tårnet og springeren («hesten») er de brikkene som har mest gjenkjennbar form.

 

sjakk, 1300-tallet

Illustrasjon fra en bok som er datert til tidlig 1300-tallet. Keu (Kay) spiller sjakk med sin hustru. British Library, MS 10293, 170r.

 

Agolant og Abilant

Kongene Agolant og Abilant spiller sjakk i Reggio idet Maragon og Aphrohant ankommer for å fortelle nyheten om at Eaumont er beseiret og død. British Library, Lansdowne MS 782 f. 14r, datert til ca. 1240-1250.

 

De syv vise mestere. Keiseren og keiserinnen spiller sjakk

Illuminasjon fra et 1300-tallsmanuskript av folkeboken De syv vise mestere. Keiseren og keiserinnen (den onde stemoren) spiller sjakk. (British Library: Harley MS 4903, 106v)

 

Illustrasjon fra et manuskript, muligens fra ca. 1320. Kilde ukjent.

 

Libro de los Juegos

Tempelriddere spiller sjakk. Fra Libro de los Juegos (Libro de axedrez, dados e tablas), som kanskje kan best oversettes som Boken om spill, fullført i Toledo i 1283. Boken inneholder hundre sjakkproblemer og varianter. I boken beskrives også en variant for fire spillere og grønne, røde, svarte og hvite brikker.

 

Libro de los Juegos (Libro de axedrez, dados e tablas)

Også hentet fra Libro de los Juegos.

Les om Libro de los Juegos her

 

 

Til toppen av siden

 

Videoer

The Lewis Chessmen - Masterpieces of the British Museum del 1

 

The Lewis Chessmen - Masterpieces of the British Museum del 2

 

Irving Finkel and the Chamber of Lewis Chessmen

 

Til toppen av siden

 

Hnefatafl

hnefatafl utgangsstilling på brett 11x11

Dette er et oppsett med 11x11 felter. Det finnes forskjellige varianter av hnefatafl, både hva utseende og regler angår. I Gamlebyen i Oslo har man funnet et hnefataflbrett med 13x13 felter.

Hnefatafl kommer fra det romerske spillet Ludus Latrunculorum. I en grav fra romertiden ved Avaldsnes har man funnet 31 svarte og blå spillbrikker, noe som gjør at man kan anta at hnefatafl ble spilt før 400 e.Kr. i Norge. I perioden 200–550 e.Kr. ble brikker først og fremst importert; de var overveiende laget av glass og var relativt små. Fra det 6. århundre blir brikkene større, og de produseres lokalt av andre materialer enn glass. Glassbrikker var sjelden i bruk nå, men man har funnet dem f.eks. i handelsstedet Birka ved Stockholm i Sverige.

Kun den ene spilleren har en konge, og kongen starter midt på brettet. Spilleren som har konge, vinner dersom hun klarer å få kongen til et av hjørnefeltene. Man tar brikker når man klarer å få plassert en brikke på hver side av en motstanderbrikke, med andre ord omtrent som i Othello. Brikkene flyttes på samme vis som tårnet i sjakk – i rett linje horisontalt eller vertikalt, men ikke diagonalt. Svarts strategi går ut på å forhindre at hvit får brakt kongen i sikkerhet (på et hjørnefelt) og samtidig slå ut så mange som mulig av motstanderens brikker.

I begynnelsen brukte man bare orde tafl. Etter hvert utviklet det seg imidlertid forskjellige varianter. Da oppsto mer presise betegnelser med tafl som suffiks:

  • hnefatafl
  • hnettafl
  • halatafl
  • kvátrutafl
  • sjáktafl

Hnefatafl nevnt i Sagaen om Fridtjov den frøkne

I Sagaen om Fridtjov den frøkne prøver et sendebud å få Fridtjov til å bli med på et hærtokt, men han får bare dobbeltbunnede og uklare svar om hnefatafl-spillet Fridtjov sitter og spiller. Det er også interessant at det nevnes en rød brikke. Da Lewis-sjakkbrikkene kom til British Museum, skal de ha vært røde, men det finnes ikke noe igjen av den fargen på brikkene. Ny forskning har imidlertid funnet spor av kvikksølv og sinober, som tyder på at de brikkene som nå er svarte (eller mørkebrune) den gang var røde.

Og da de syntes, de ikke fik mange, sendte de Fridtjovs fosterfar Hilding til ham for at bede ham komme dem til hjælp. Fridtjov sad ved bretspillet, da Hilding kom og sagde: «Vore konger sender dig sin hilsen og vil, at du skal gjøre dem følge til kamp mod kong Ring, som vil gaa mod deres rige med overmod og uretfærdighed.» Fridtjov svared ikke et ord, men sagde til Bjørn, som han sad og spilled med: «Det haster ikke med det, fosterbror; den brikke skal du ikke flytte; heller vilde jeg angribe den røde brikken og se, om den staar trygt.» Hilding ytred da paany: «Kong Helge bad mig si dig, Fridtjov, at du skulde drage med dem i denne hærfærd, ellers skulde du faa undgjælde det, naar de kom hjem.» Men Bjørn sagde da til Fridtjov: «Her er to ting at vælge mellem, fosterbror, og to maader at flytte brikken paa.» Fridtjov siger: «Saa er det bedst først at passe paa kongen; da vil det siden bli let at vælge.» Hilding fik ikke andet svar paa sit ærende, men drog straks tilbage til kongerne og fortalte dem, hvad Fridtjov havde sagt. De spurgte Hilding, hvordan han tyded disse ord. Hilding svarer: «Naar han talte om, at det ikke hasted, mente han vel, at han ikke vilde skynde sig med at drage med eder. Men naar han sagde at han vilde angribe den røde brikken, saa tænkte han vel paa eders søster Ingebjørg. Derfor, vogt hende vel saalænge! Men da jeg trued med, at han skulde lide overlast af eder, sagde Bjørn, at der var to ting at vælge mellem. Men Fridtjov sagde, at først fik de se, hvordan det gik med kongen; med det tænkte han paa kong Ring.»
Sitert etter Alexander Bugges oversettelse, som er gjengitt på Heimskringla.no

 

Her kan du spille hnefatafl online:

Kilder

  • The Lewis Chessmen: New Perspectives (red. David H. Caldwell og Mark A. Hall). Edinburgh, 2014.
  • Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder

 

 

Til toppen av siden