Sjakkbrikker

Sjakkbrikke: Løper (bishop) fra 1150-1200, Metropolitan Museum of Art i New York. Foto: Per-Erik Skramstad ©

Løper (engelsk bishop) fra 1150-1200, muligens laget i Trondheim. Metropolitan Museum of Art i New York.

 

Sjakk stammer sannsynligvis fra India, men kom til Vesten før 1000-tallet en gang via kontakt med muslimsk kultur. Sjakkhistorikeren H.J.R. Murray kaller moderne europeisk sjakk for en avansert variant av muslimsk sjakk. Han ser Italia (Venezia) og Spania som sannsynlige utspring for sjakkens utbredelse i Europa. Fredfull sameksistens med muslimer må ha vært en forutsetning.

Spania – eller hvorfor ikke Sicilia? – er det sannsynligste stedet for introdusering av sjakk i Europa; det er her vi finner kristen sjakk nevnt første gang (Murray, H.J.R.. A History of Chess: The Original 1913 Edition (Kindle Locations 8399-8400).)

Før sjakken kom og gradvis overtok, var hnefatafl det mest utbredte spillet i Skandinavia.

Sjakkspillet har gjennomgått en rekke trekk- og regelendringer siden det kom til Europa. Opprinnelig spilte man med de samme reglene som i muslimske land. Den muslimske varianten av sjakk sto stille mens endringene kom på løpende bånd i europeisk sjakk.

De første europeiske kildene som nevner sjakk, stammer med sikkerhet fra de første tiårene av 1000-tallet.

De eldste arkeologiske funn av sjakkbrikker ble gjort i Afrasiab, som i dag er Samarkand i Uzbekistan. De er datert til ca 760.

Den eldste sjakkhåndboken - Kitab ash-shatranj - ble skrevet på arabisk ca. 840, skrevet av al-Adli ar-Rumi (800–870), som var en kjent sjakkspiller.

Dronningen ble sannsynligvis introdusert som brikke på slutten av 900-tallet

Ca år 1200 ble reglene endret, og ca. 1475 var reglene omtrent slik vi kjenner dem i moderne sjakk.

 

Sjakkbrikke - Konge fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum. Foto: Per-Erik Skramstad ©

Konge fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum. I bakgrunnen ser du dronningen. Lewis-brikkene ble funnet på Lewis i Hebridene på 1800-tallet. Til sammen utgjør de deler av fire eller fem sett, ett er komplett. Lewis-brikkene er muligens laget i Norge på 1100-tallet.

 

Løper (Bishop 97, 76 mm, B4) fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum

Løper (Bishop 97, 76 mm, B4) fra Lewis-sjakkbrikkene i British Museum. Nesen, venstre pupill og bispestaven er delvis ødelagt.

 

Brikken The Warder tilsvarer dagens tårn. Dette eksemplaret er en berserker som biter på skjoldet sitt. Senere fikk denne brikken navnet rook i engelsk, som er tatt fra det persiske uttrykket rukh. Uformelt kalles tårnet castle i engelsk, slik vi kaller springeren for hesten.

 

Sjakkbrikke av elfenben (løper, eng. Bishop). Fra normannernes herredømme på Sicilia. 1000-tallet.

© The Museum of Islamic Art, Doha (MIA IV.73.2010). Photo: Marc Pelletreau.

 

Detalj av sjakkbrikke av elfenben (løper, eng. Bishop). Fra normannernes herredømme på Sicilia. 1000-tallet.

© The Museum of Islamic Art, Doha (MIA IV.73.2010). Photo: Marc Pelletreau.

 

 

Carved Ivory Chess Piece (Bishop), Norman, Sicily, 11th-12th century, Museum of Islamic Art

Sjakkbrikke i elfenben (løper, eng. Bishop). Fra normannernes herredømme på Sicilia. 1000–1100-tallet.

© The Museum of Islamic Art, Doha (MIA IV.5.1998). Photo: Marc Pelletreau.

 

Døden spiller sjakk. Veggmaleri av Albertus Pictor i Täby kirke like utenfor Stockholm, ca. 1480-tallet. Dette bildet inspirerte Ingmar Bergman til scenen i Det sjunde inseglet (1957) der døden (Bengt Ekerot) spiller sjakk med ridderen Antonius Block (Max von Sydow).

 

 

 

 

 

Sjakkbrikke Historisk Museum i Oslo. Foto: Per-Erik Skramstad ©

Figurativ sjakkbrikke og andre spillbrikker. Til venstre antar jeg vi ser en non-figurativ sjakkbrikke (?), slike man brukte i muslimske land. Historisk Museum i Oslo.

 

Sjakkbrikke, Gotlands Museum

Sjakkbrikke fra 1300-tallet. Den er laget av hvalrosstann og står utstilt i Gotlands Museum i Visby.

 

Sjakkbrikke av hvalrosstann. Tyskland ca 1300

Løper (engelsk: bishop) av hvalrosstann, laget i Tyskland ca 1300. Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

 

Moderne sjakkbrikker. Per-Erik © Skramstad

Fra de abstrakte brikkene man brukte i muslimske land, utviklet brikkene seg til svært figurative (som f.eks. Lewis-sjakkbrikkene), men etter hvert fikk brikkene de relativt abstrakte formene vi har i dag. Bildet viser klassisk indisk Staunton 90 mm, som svært mange bruker. Tårnet og springeren («hesten») er de brikkene som har mest gjenkjennbar form.

 

 

Sjakkbrikke 1100-1350. Fra Alsnö hus

Sjakkbrikke 1100-1350. Fra Alsnö hus.

Historiska museet, Stockholm.

 

 

Sjakkbrikker (islamsk tradisjon)

Islamske sjakkbrikker fra Iran (Metropolitan Museum of Art i New York)

Nesten fullstendig sett med sjakkbrikker fra Nishapur i Iran. De abstrakte formene var typisk for sjakkbrikker i muslimske land. Dette settet er fra fra 1100-tallet. Brikkene er laget av av glasert steingods. Kongen (shah, 5,5 cm høy) fremstilles som en trone, den brikken som tilsvarer vår dronning kalles på engelsk the vizier og fremstilles som en mindre trone, løperen er en elefant med to støttenner, hesten (springeren) har en trekantformet sak til «hode» og tårnet (engelsk rook, fra arabisk rukh, var en stridsvogn) har to spisse kanter. De brikkene som tilsvarer våre bønder, er mindre.

Brikkene finnes i galleri nummer 453 i Metropolitan Museum of Art i New York.

 

 

 

Sjakkbrikke av elfenben (springer, eng. Knight). Fra normannernes herredømme på Sicilia. 1000–1100-tallet.

© The Museum of Islamic Art, Doha (MIA IV.50.2003). Photo: Marc Pelletreau.

 

sjakkbrikker

Sjakkbrikker laget av hjortehorn (900-1100-tallet) i Germanisches Nationalmuseum. Til venstre ser du to tårn; til høyre ser du mesteparten av en konge.

 

Sjakkbrikke (konge) fra Victoria and Albert Museum i London

Sjakkbrikke i krystall fra 800-tallet eller tidlig 900-tallet. Eies av Victoria and Albert Museum i London (museumsnummer 669:1, 2-1883), men den står utstilt på Tower of London. Muligens laget i Egypt eller Irak.
© Victoria and Albert Museum, London

Fra andre vinkler:

© Victoria and Albert Museum, London

 

© Victoria and Albert Museum, London

 

Sjakkbrett med sjakkbrikker og terninger fra andre halvdel av 1200-tallet. Funnet i Lussberg (Landkreis Bamberg). Historisches Museum Bamberg.

 

 

Kings & Pawns: Board Games from India to Spain (Museum of Islamic Art i Quatar)

19. mars – 21. juni 2014 ble det arrangert en spesialutstilling, Kings & Pawns: Board Games from India to Spain, på Museum of Islamic Art i Quatar. Den tok for seg sjakkens opprinnelse i India, hvordan den ble tatt i bruk av eliten i Persia og dens senere utbredelse i takt med islamske erobringer. I tillegg tok utstillingen for seg andre brettspill, som ludo (pachisi) og stigespill (gyan chaupar, engelsk «snakes and ladders»).

Sjakk-illustrasjoner i bøker

sjakk, 1300-tallet

Illustrasjon fra en bok som er datert til tidlig 1300-tallet. Keu (Kay) spiller sjakk med sin hustru. British Library, MS 10293, 170r.

 

Agolant og Abilant

Kongene Agolant og Abilant spiller sjakk i Reggio idet Maragon og Aphrohant ankommer for å fortelle nyheten om at Eaumont er beseiret og død. British Library, Lansdowne MS 782 f. 14r, datert til ca. 1240-1250.

 

De syv vise mestere. Keiseren og keiserinnen spiller sjakk

Illuminasjon fra et 1300-tallsmanuskript av folkeboken De syv vise mestere. Keiseren og keiserinnen (den onde stemoren) spiller sjakk. (British Library: Harley MS 4903, 106v)

 

Illustrasjon fra et manuskript, muligens fra ca. 1320. Kilde ukjent.

 

Libro de los Juegos

Tempelriddere spiller sjakk. Fra Libro de los Juegos (Libro de axedrez, dados e tablas), som kanskje kan best oversettes som Boken om spill, fullført i Toledo i 1283. Boken inneholder hundre sjakkproblemer og varianter. I boken beskrives også en variant for fire spillere og grønne, røde, svarte og hvite brikker.

 

Libro de los Juegos (Libro de axedrez, dados e tablas)

Også hentet fra Libro de los Juegos.

Les om Libro de los Juegos her

 

The famous game of chesse-play truely discouered, 1614

Tittelblad på førsteutgaven av The famous game of chesse-play truely discouered, and all doubts resolued; so that by reading this small Booke thou shalt profit more then by the playing a thousand Mates. An Exercise full of delight; fit for Princes, or any person of what qualitie soeuer. Newly published by A.S. Gent.
Utgitt i 1614.

 

 

THE FAMOUS GAME Of Chesse-play: Being a Princely exercise; wherein the Learner may profit more by reading of this small Book, than by playing of a thousand Mates. Now augmented of many material things formerly wanting, and beautified with a three-fold Method, viz. of the Chesse men, of the Chesse play, of the Chesse-laws. By Jo. Barbier. P. (London, Printed for William Miller at the Gilded A[...] in St. Pauls Church-Yard, 1672)

THE FAMOUS GAME Of Chesse-play: Being a Princely exercise; wherein the Learner may profit more by reading of this small Book, than by playing of a thousand Mates. Now augmented of many material things formerly wanting, and beautified with a three-fold Method, viz. of the Chesse men, of the Chesse play, of the Chesse-laws. By Jo. Barbier. P. (London, Printed for William Miller at the Gilded A[...] in St. Pauls Church-Yard, 1672)

 

Til toppen av siden

 

Videoer

The Lewis Chessmen - Masterpieces of the British Museum del 1

 

The Lewis Chessmen - Masterpieces of the British Museum del 2

 

Irving Finkel and the Chamber of Lewis Chessmen

 

 

Sjakkfeber aka Shakhmatnaya goryachka aka Chess Fever (Pudovkin, 1925)

Translation of Russian text (complete)

00.19 – Actors: World Champion J. R. Capablanca
00.23 – Hero: V. Fogel; Heroine: A. Zemtsova
00.42 – at the tournament
02.26 – in the days of the “chess fever”
04.39 – remember, my darling, the most dangerous thing for the family life is – chess!
05.00 – on the signboard is written “chessplayer – stop here”
05.51 – on the wall-advert is written “chess tournament”
09.38 – on the signboard is written “give something to the blind man”
10.01 – I loved only you
10.09 – And you love only chess
10.17 – between us all is finished!
10.30 – I will poison myself
10.35 – I surrender – I will drown myself
11.07 – Grandfather – my life is broken
11.20 – My child, take the source of consolation and peace
11.32 – The name of the book is “Pleasure of the sage – anthology of the most antique chess problems”
11.44 – Late wishes
12.13 – Kolecka has just played such a fine Queen’s Gambit! I can’t breathe!
12.26 – there is no place in life
13.12 – “Pharmacy”
13.29 – Give me something in big quantity and strong against pain
14.10 – Maybe – Love is stronger than chess?
15.15 – Maybe – Love is stronger than chess?
15.30 – Back to the fiancée
16.10 – Leave me alone! Because of chess I hate all the world!
16.19 – I understand this feeling. When I meet a beautiful woman, I also hate chess
16.36 – Finally I meet a chess enemy!
16.42 – Tell me how you saved yourself from chess fever
17.10 – On the wall is written “International chess tournament”
17.15 – I give a final look, and then … that’s all!
17.22 – At the tournament!

(Source: chessbase.com) 

Chess Fever, part 1

 

English translation Part 1 (oversettelse av den russiske teksten - del 1)

00.19 – Actors: World Champion J. R. Capablanca
00.23 – Hero: V. Fogel; Heroine: A. Zemtsova
00.42 – at the tournament
02.26 – in the days of the “chess fever”
04.39 – remember, my darling, the most dangerous thing for the family life is – chess!
05.00 – on the signboard is written “chessplayer – stop here”
05.51 – on the wall-advert is written “chess tournament”
09.38 – on the signboard is written “give something to the blind man”

Chess Fever, Part 2

 

English translation part 2 (oversettelse av den russiske teksten - del 2)

0.17 [10.01] – I loved only you
0.24 [10.09] – And you love only chess
0.31 [10.17] – between us all is finished!
0.45 [10.30] – I will poison myself
0.50 [10.35] – I surrender – I will drown myself
1.23 [11.07] – Grandfather – my life is broken
1.36 [11.20] – My child, take the source of consolation and peace
1.46 [11.32] – The name of the book is “Pleasure of the sage – anthology of the most antique chess problems”
1.59 [11.44] – Late wishes
2.30 [12.13] – Kolecka has just played such a fine Queen’s Gambit! I can’t breathe!
2.40 [12.26] – there is no place in life
3.26 [13.12] – “Pharmacy”
3.43 [13.29] – Give me something in big quantity and strong against pain
4.24 [14.10] – Maybe – Love is stronger than chess?
5.30 [15.15] – Maybe – Love is stronger than chess?
5.44 [15.30] – Back to the fiancée
6.25 [16.10] – Leave me alone! Because of chess I hate all the world!
6.34 [16.19] – I understand this feeling. When I meet a beautiful woman, I also hate chess
6.50 [16.36] – Finally I meet a chess enemy!
6.56 [16.42] – Tell me how you saved yourself from chess fever
7.25 [17.10] – On the wall is written “International chess tournament”
7.31 [17.15] – I give a final look, and then … that’s all!
7.42 [17.22] – At the tournament!
7.48 [17.34] – pass! pass!
8.20 [18.05] – Here are the effects of the Champion’s narrations
8.34 [18.19] – Darling, darling! I didn’t know it is such a wonderful game!
8.49 [18.34] – Darling, let’s play a Sicilian
9.19 [18.54] – The family happiness begins!

 

 

Om Pudovkins "Sjakkfeber"

Sjakkfeber (ru. Shakhmatnaya goryachka; eng. Chess Fever) er en russisk komedie fra 1925. Filmen er regissert av Vsevolod Pudovkin (1893-1953) og ble laget under den sovjetiske filmens storhetstid. På denne tiden lagde Eisenstein, Kulesjov og Pudovkin filmer som ingen filminteresserte kommer utenom: Panserkrysseren Potemkin, Streik, Oktober, Moren …

Sjakkfeber hører ikke til de største filmene fra denne epoken, men det er en morsom film og et viktig tidsdokument. Det er en film som eksperimenterer med klippeteknikk. For sjakkinteresserte er det interessant å se glimt av Capablanca, Marshall, Reti og Torre.

 

 

Til toppen av siden

 

Sjakk i ridderromanen Erec og Enide

«Imens forfulgte Erec stadig den bevæpnede ridder og dvergen som hadde slått ham, helt til de kom til en sterk og vakker og velbygget borg. Stor glede var det på borgen blant både riddere og jomfruer – og mange vakre var det blant dem. Noen matet hauker og jaktfalker langs stredene […] andre spilte terningspill, sjakk eller tavle.»
(Chrétien de Troyes: Erec og Enide, s. 25, v. ca 380)

«[…] Sagremor le Desirée, som ikke må glemmes, og heller ikke Bedoier, som var en mester i sjakk og tavle […]»
(Chrétien de Troyes: Erec og Enide, s. 48, v. ca 1740). En engelsk oversettelse har «who was skilled at chess and trictrac».

Chrétien de Troyes’ ridderroman Erec og Enide ble skrevet en gang i tidsrommet 1170–1190.

 

Hnefatafl

hnefatafl utgangsstilling på brett 11x11

Dette er et oppsett med 11x11 felter. Det finnes forskjellige varianter av hnefatafl, både hva utseende og regler angår. I Gamlebyen i Oslo har man funnet et hnefataflbrett med 13x13 felter.

Hnefatafl kommer fra det romerske spillet Ludus Latrunculorum. I en grav fra romertiden ved Avaldsnes har man funnet 31 svarte og blå spillbrikker, noe som gjør at man kan anta at hnefatafl ble spilt før 400 e.Kr. i Norge. I perioden 200–550 e.Kr. ble brikker først og fremst importert; de var overveiende laget av glass og var relativt små. Fra det 6. århundre blir brikkene større, og de produseres lokalt av andre materialer enn glass. Glassbrikker var sjelden i bruk nå, men man har funnet dem f.eks. i handelsstedet Birka ved Stockholm i Sverige.

Kun den ene spilleren har en konge, og kongen starter midt på brettet. Spilleren som har konge, vinner dersom hun klarer å få kongen til et av hjørnefeltene. Man tar brikker når man klarer å få plassert en brikke på hver side av en motstanderbrikke, med andre ord omtrent som i Othello. Brikkene flyttes på samme vis som tårnet i sjakk – i rett linje horisontalt eller vertikalt, men ikke diagonalt. Svarts strategi går ut på å forhindre at hvit får brakt kongen i sikkerhet (på et hjørnefelt) og samtidig slå ut så mange som mulig av motstanderens brikker.

I begynnelsen brukte man bare orde tafl. Etter hvert utviklet det seg imidlertid forskjellige varianter. Da oppsto mer presise betegnelser med tafl som suffiks:

  • hnefatafl
  • hnettafl
  • halatafl
  • kvátrutafl
  • sjáktafl

Hnefatafl nevnt i Sagaen om Fridtjov den frøkne

I Sagaen om Fridtjov den frøkne prøver et sendebud å få Fridtjov til å bli med på et hærtokt, men han får bare dobbeltbunnede og uklare svar om hnefatafl-spillet Fridtjov sitter og spiller. Det er også interessant at det nevnes en rød brikke. Da Lewis-sjakkbrikkene kom til British Museum, skal de ha vært røde, men det finnes ikke noe igjen av den fargen på brikkene. Ny forskning har imidlertid funnet spor av kvikksølv og sinober, som tyder på at de brikkene som nå er svarte (eller mørkebrune) den gang var røde.

Og da de syntes, de ikke fik mange, sendte de Fridtjovs fosterfar Hilding til ham for at bede ham komme dem til hjælp. Fridtjov sad ved bretspillet, da Hilding kom og sagde: «Vore konger sender dig sin hilsen og vil, at du skal gjøre dem følge til kamp mod kong Ring, som vil gaa mod deres rige med overmod og uretfærdighed.» Fridtjov svared ikke et ord, men sagde til Bjørn, som han sad og spilled med: «Det haster ikke med det, fosterbror; den brikke skal du ikke flytte; heller vilde jeg angribe den røde brikken og se, om den staar trygt.» Hilding ytred da paany: «Kong Helge bad mig si dig, Fridtjov, at du skulde drage med dem i denne hærfærd, ellers skulde du faa undgjælde det, naar de kom hjem.» Men Bjørn sagde da til Fridtjov: «Her er to ting at vælge mellem, fosterbror, og to maader at flytte brikken paa.» Fridtjov siger: «Saa er det bedst først at passe paa kongen; da vil det siden bli let at vælge.» Hilding fik ikke andet svar paa sit ærende, men drog straks tilbage til kongerne og fortalte dem, hvad Fridtjov havde sagt. De spurgte Hilding, hvordan han tyded disse ord. Hilding svarer: «Naar han talte om, at det ikke hasted, mente han vel, at han ikke vilde skynde sig med at drage med eder. Men naar han sagde at han vilde angribe den røde brikken, saa tænkte han vel paa eders søster Ingebjørg. Derfor, vogt hende vel saalænge! Men da jeg trued med, at han skulde lide overlast af eder, sagde Bjørn, at der var to ting at vælge mellem. Men Fridtjov sagde, at først fik de se, hvordan det gik med kongen; med det tænkte han paa kong Ring.»
Sitert etter Alexander Bugges oversettelse, som er gjengitt på Heimskringla.no

 

Her kan du spille hnefatafl online:

 

Spillbrikker (ca. 800-1099 i Björkö, Norr om Borg, Stockholm, Sverige). Den høyeste brikken antas å være en konge. (Foto: Sören Hallgren, 1995-05-30, SHM)

 

Kilder

 

 

Til toppen av siden