Gravskikker

Gotlands museum

Sarkofager

Chiesa di Sant'Anna dei Lombardi (Napoli).

Sarkofag i Chiesa di Sant'Anna dei Lombardi (Napoli).

 

 

Detalj av romersk sarkofag: To fulle (!) gutter vender tilbake etter festligheter til ære for vinguden Bakkus (lat. Bacchus), ifølge informasjonen i Ashmolean Museum of Art and Archeology i Oxford. Laget i Athen 140–150 e.Kr., restaurert på 1600-tallet.

 

 

Skandinaviske runesteiner

Runesten fra 1000-tallet

runesten, Gotland

Runesten fra 1000-tallet. Funnet ved Sjonheims kyrka. Gotlands Museum i Visby.

"Rodvisl och Rodälv de läte resa stenarna efter (sina) tre söner. Denna efter Rodfos. Honom sveko valaker på utfärden. Gud hjälpe Rodfos själ. Gud svike dem som svek honom."

Runestein ca. 1100

Runestein fra Ed i Sverige fra ca. 1100. Den ble laget til minne om far, mor og bror.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

Se Schleugerhard.com for oversettelse av runesteiner!

 

Alstadsteinen – runestein fra tidlig 1000-tall

Runestein: Alstadsteinen

Alstadsteinen (Alstad på Toten), tidlig 1000-tall. «Engle reiste denne steinen, etter Torvald, sin sønn, som fant døden i Vitaholm, mellom Ulstaholm og Gardar.» Gardar var det gammelnorske navnet på Russland, men ifølge informasjonen på Kulturhistorisk Museum, menes her sannsynligvis Kiev.

 

Forskjellige typer gravsteiner / gravminner

På sørsiden av Hedalen stavkirke står et gravminne fra 1723. Det er risset inn et latinsk kors og følgende initialer og årstall: ABS 1723 OAS 1742.

 

 

«Here lies, in expectation of a joyful rising, the body of HANNAH, wife of James Welsh; who died 13th Octr. 1795, aged 40 years 10 mons. 12d.»

Gravstøtte fra 1795 på Trinity Churchyard i New York.

 

 

Hodeskalle på kors. Cefalù.

Jeg er ikke sikker på om dette gravminnet, som står på kirkegården i Cefalù på Sicilia, ville blitt godkjent på norske kirkegårder. Vi har i mange sammenhenger fjernet oss fra dødens uttrykk i vår kultur. På 1600-tallet var det helt vanlig med hodeskaller og knokler på gravminner og i andre sammenhenger.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Gravstøtte rustfritt stål

Gravminner av metall har eksistert til alle tider: støpejernsjernkors, jernplater, smijernskors og nå i det siste også gravstøtter i rustfritt (dvs. syrefast) stål. Bildet viser baksiden av et monument fra Gjenskinn gravminne.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Romerske gravminner

Romersk gravrelieff i British Museum: Lucius Antistius Sarculo og Antistia Plutia.

Romersk gravrelieff (30-10 f.Kr.), nå i British Museum. Relieffet fremstiller Lucius Antistius Sarculo og hans kone Antistia Plutia (en frigitt slave).

 

Gravminne for en kvinne ved navn Vibia Drosis fra det flaviske dynastis periode (69-96). Hårstilen med slike korallknupper var typisk for denne perioden.

 

 

Romersk gravalter av marmor

Gravalter av marmor fra den flaviske eller trajanske perioden (ca 90-100 e.Kr.). Kvinnen er Cominia Tyche, og hårstilen hennes er typisk for denne tiden.

Inskripsjonen lyder slik i oversettelsen fra Metropolitan Museum of Art i New York: "To the spirits of the dead. To the most saintly Cominia Tyche, his most chaste and loving wife, [from] Lucius Annius Festus. [She] died at the age of twenty-seven years, eleven months, twenty-eight days. Also for himself and for his descendants."

 

Se bilder av flere romerske gravminner her!

Gravmonument (600-700 e.Kr.)

Gravmonument (600-700 e.Kr.) bestående av to stener med bilde av hesteliknende dyr, seilskip og rutemønster. Larsarve, Eskelhem (på vestsiden av Gotland, mellom Visby og Klintehamn). Gravmonumentet står i Gotlands Museum.

 

 

Til toppen av siden