Gravskikker

Gotlands museum

Sarkofager

Chiesa di Sant'Anna dei Lombardi (sarkofag Napoli).

Sarkofag i Chiesa di Sant'Anna dei Lombardi (Napoli).

 

 

sarkofag

Detalj av romersk sarkofag: To fulle (!) gutter vender tilbake etter festligheter til ære for vinguden Bakkus (lat. Bacchus), ifølge informasjonen i Ashmolean Museum of Art and Archeology i Oxford. Laget i Athen 140–150 e.Kr., restaurert på 1600-tallet.

Skandinaviske runesteiner

Runesten fra 1000-tallet

runesten, Gotland

Runesten fra 1000-tallet. Funnet ved Sjonheims kyrka. Gotlands Museum i Visby.

"Rodvisl och Rodälv de läte resa stenarna efter (sina) tre söner. Denna efter Rodfos. Honom sveko valaker på utfärden. Gud hjälpe Rodfos själ. Gud svike dem som svek honom."

Runestein ca. 1100

runestein

Runestein fra Ed i Sverige fra ca. 1100. Den ble laget til minne om far, mor og bror.

Se Schleugerhard.com for oversettelse av runesteiner!

 

Alstadsteinen – runestein fra tidlig 1000-tall

Runestein: Alstadsteinen

Alstadsteinen (Alstad på Toten), tidlig 1000-tall. «Engle reiste denne steinen, etter Torvald, sin sønn, som fant døden i Vitaholm, mellom Ulstaholm og Gardar.» Gardar var det gammelnorske navnet på Russland, men ifølge informasjonen på Kulturhistorisk Museum, menes her sannsynligvis Kiev.

 

Forskjellige typer gravsteiner / gravminner

gravminne 1723, Hedalen gravlund

På sørsiden av Hedalen stavkirke står et gravminne fra 1723. Det er risset inn et latinsk kors og følgende initialer og årstall: ABS 1723 OAS 1742.

 

 

Gravstøtte Trinity Churchyard i New York

«Here lies, in expectation of a joyful rising, the body of HANNAH, wife of James Welsh; who died 13th Octr. 1795, aged 40 years 10 mons. 12d.»

Gravstøtte fra 1795 på Trinity Churchyard i New York.

 

 

Hodeskalle på kors. Cefalù.

Jeg er ikke sikker på om dette gravminnet, som står på kirkegården i Cefalù på Sicilia, ville blitt godkjent på norske kirkegårder. Vi har i mange sammenhenger fjernet oss fra dødens uttrykk i vår kultur. På 1600-tallet var det helt vanlig med hodeskaller og knokler på gravminner og i andre sammenhenger.

 

 

gresk gravminne i Ashmolean Museum, Oxford

Gresk gravminne for Arkippos. Her sees han med de to tjenerne sine. Sannsynligvis fra Smyrna, 3.–2. århundre f.Kr. Ashmolean Museum, Oxford.

 

 

Gravstøtte rustfritt stål

Gravminner av metall har eksistert til alle tider: støpejernsjernkors, jernplater, smijernskors og nå i det siste også gravstøtter i rustfritt (dvs. syrefast) stål. Bildet viser baksiden av et monument fra Gjenskinn gravminne.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Romerske gravminner

Romersk gravrelieff i British Museum: Lucius Antistius Sarculo og Antistia Plutia.

Romersk gravrelieff (30-10 f.Kr.), nå i British Museum. Relieffet fremstiller Lucius Antistius Sarculo og hans kone Antistia Plutia (en frigitt slave).

 

romersk gravminne

Gravminne for en kvinne ved navn Vibia Drosis fra det flaviske dynastis periode (69-96). Hårstilen med slike korallknupper var typisk for denne perioden.

 

 

Romersk gravalter av marmor

Gravalter av marmor fra den flaviske eller trajanske perioden (ca 90-100 e.Kr.). Kvinnen er Cominia Tyche, og hårstilen hennes er typisk for denne tiden.

Inskripsjonen lyder slik i oversettelsen fra Metropolitan Museum of Art i New York: "To the spirits of the dead. To the most saintly Cominia Tyche, his most chaste and loving wife, [from] Lucius Annius Festus. [She] died at the age of twenty-seven years, eleven months, twenty-eight days. Also for himself and for his descendants."

 

Se bilder av flere romerske gravminner her!

Gravmonument (600-700 e.Kr.)

Gravmonument i Gotlands Museum.

Gravmonument (600-700 e.Kr.) bestående av to stener med bilde av hesteliknende dyr, seilskip og rutemønster. Larsarve, Eskelhem (på vestsiden av Gotland, mellom Visby og Klintehamn). Gravmonumentet står i Gotlands Museum.

 

 

Kolumbarium

gravskrift Roma

Gravskrift i romersk kolumbarium utstilt i Ashmolean Museum i Oxford: Flavia Fausta (som ble 18 år) og Aulus Flavius Eros (som ble 25 år), begge frigitte slaver. 1-50 e.Kr.

Sent i det første århundret før Kristus oppsto en ny type - ofte underjordisk - gravminne i Roma: kolumbarium (fra latin 'columba' due). Urner med aske ble plassert i nisjer. Kolumbariumene kunne enten være eid av overklassefamilier eller foreninger som hjalp romere å spare til urne, plass i kolumbariet og gravskrift. Under midten av det andre århundre e.Kr. gikk denne gravskikken av moten i Roma.

Inskripsjonene var plassert under urnen i nisjen.

 

kirkegården i Cefalù

En moderne variant på kirkegården i Cefalù.

 

«Quintus Munatidius Gallus, Spurius’ sønn, levde i 5 år og 45 dager.»

Marmorinskripsjon på kolumbarium i Roma. Ashmolean Museum i Oxford.

 

Pottemakerens åker – gravsted for fremmede

I Matteusevangeliet 27, 3-8 fortelles det om et «gravsted for fremmede».

3 Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa: 4 Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil! 5 Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig. 6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger. 7 Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede. 8 Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
(Matteusevangeliet 27,3–8)

3 Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med de tretti sølvpengene 4 og sa: "Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden." "Hva angår det oss?" svarte de. "Det blir din sak." 5 Da kastet han pengene inn i templet, og gikk deretter bort og hengte seg. 6 Overprestene tok sølvpengene, men sa: "Det er ikke tillatt å la dem gå i templets kasse, for det er blodpenger." 7 De besluttet da at de skulle kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede. 8 Derfor blir den kalt Blodåkeren den dag i dag.
(Matteusevangeliet 1978/85-utgaven 27,3–8)

Trekiste, formet som et lite hus: Chads grav

I Anglernes kirkes historie, skrevet av den lærde presten Beda, fortelles det om et gravminne "like ved Sta. Marias kirke", bestående av "en trekiste, formet som et lite hus" Det er graven til biskop Chad som beskrives. Chad (født ca. 623) var blant annet biskop for mercianerne og folket på Lindsey. Han døde 2. mars 672 e.Kr.

Slik lyder beskrivelsen i Anglernes kirkes historie:

«Chads grav er en trekiste, formet som et lite hus med en åpning på siden, og de som besøker graven for å ære biskopen, kan stikke hånden inn gjennom åpningen og hente litt støv. Når dette legges i vann og blir gitt til syke mennesker eller dyr, blir de straks friske igjen og kan glede seg over sin helbredelse.»

Beda: Anglernes kirkes historie (Historia ecclesiastica gentis Anglorum) s. 146, oversatt av Else Schjøth (Thorleif Dahls kulturbibliotek)

 

Philippe Pots gravminne

Philippe Pot, gravkammer

Photo: Sailko (Wikipedia)

Philippe Pot (d. 1493) bestilte dette gravkammer til sin begravelse i Saint-Jean-Baptiste-kapellet i Cîteaux Abbey, sør for Dijon i Frankrike. Under den franske revolusjon ble gravkammeret plyndret. Fra 1899 har det stått i Louvre-museet i Paris.

 

Til toppen av siden