Tjuvmjölkerskan – et motiv i åtte middelalderkirker på Gotland
Tjuvmjölkerskan-motivet i Öja kirke er kanskje den visuelt mest vellykte av alle. I denne versjonen er også det erotiske elementet tydeligst. Kjernen mellom djevelens ben er en opplagt fallos, og staven som pumpes opp og ned trenger vel neppe noen forklaring. Djevelen som rir på den nakne kvinnen har både en fallisk nese og et horn.
Motivet er horror anno middelalderen, sannsynligvis ment å skulle forskrekke menigheten. Eller kan det ha blitt oppfattet humoristisk? Et firbent vesen suger melk av en ku som blir holdt av to djevler. En kvinne kjerner melken til smør, godt hjulpet av to djevler. Kvinnen får sin velfortjente straff og kastes inn i sluket til en drage. En liknende fremstilling finnes i Linde kyrka på Gotland.
Alle middelalderske bildefremstillinger av motivet melketyven på Gotland er al secco-kalkmalerier som ble laget på 1400-tallet (Johannes Daun: Tjuvmjölkerskan - folktro i medeltida kalkmåleri i Gotländsk Arkiv 2010).
Kirker på Gotland med kalkmalerier av tjuvmjölkerskan
I følgende kirker på Gotland finnes kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»: Bäl, Endre, Ganthem, Norrlanda, Näs, Sanda, Silte, Öja. Verkstedet som kalles «Passionsmästaren» står sannsynligvis bak alle tyvmelkerbildene unntatt de i Öja, Silte – og muligens Sanda. Pasjonsmesteren var virksom i andre halvdel av 1400-tallet.
Kalkmaleriene av «tjuvmjölkerskan» i Alskog og Vamlingbo er gått tapt, men biskop Jöran Wallin har beskrevet kalkmaleriene i Alskog kirke.
Det finnes liknende melketyvbilder i Uppland, Södermanland og Skåne. I Norden finnes det kun ett bilde av en mann som tyvmelker, og det er fra Danmark. I Norge finnes et eksempel i Enebakk kirke.
I Ganthem kirke finnes tjuvmjölkerskan-motivet i en tre meter lang serie med bilder fra ca 1450. Det er «pasjonsmesteren» – verkstedet som laget alle pasjonsfrisene i de gotlandske kirker i andre halvdsel av 1400-tallet – som står bak.
Motivet er malt i langhusets nordvestre hjørne. Bildet ble etter overkalking tatt frem igjen i 1881, men overkalket på nytt. Først i 1967 ble det synlig igjen.
Inngangen til helvete hadde ofte form av et gapende monster i middelalderen.
Endre kirke: Djevelen («päuken») hjelper en kvinne med å stjele melk fra naboens ku. Djevelens fingring i kuens anus i denne versjonen – og i andre – er et seksuelt element som forsterkes av at kvinnen så å si alltid er naken når hun krabber inn i helvetes gap – med en djevel som rir på henne.
Djevel rir på en kvinne i Näs kirke. Motivet er en del av en melketyvfrise.
Norrlanda kirke: En djevel rider på tjuvmjölkerskan mens en annen drar henne i håret på vei inn i helvete.
Portalfrise på Martebo kirke. Tjuvmjölkerskan (i form av den djevel med horn) er fortapt og sendes lukt inn i Helvete. Til venstre redder Jesus, døperen Johannes og Adam og Eva.
Nærbilde av den fascinerende «tegneserien» fra 1495 i Silte kirke. En kvinne får hjelp av djevelen til å kjerne smør. Djevelen rir på henne inn i helvete, hvis åpning har form av et helvetesmonster.
Mats Bergman skriver i sin bok Silte kyrka: «Målningarna har uppsvensk karaktär och är jämte målningarna i Öja kyrkas kor de enda kända i sitt slag pa Gotland.»
En kvinne får hjelp av djevelen til å kjerne smør fra melk hun har stjålet. Silte kirke.
En djevel rir på den syndige kvinnen inn i helvetet. Silte kirke.
Gotland
Kirker på Gotland med kalkmalerier av tjuvmjölkerskan
I følgende kirker på Gotland finnes kalkmalerier av «tjuvmjölkerskan»: Bäl, Endre, Ganthem, Norrlanda, Näs, Sanda, Silte, Öja. Verkstedet som kalles «Passionsmästaren» står sannsynligvis bak alle tyvmelkerbildene unntatt de i Öja, Silte – og muligens Sanda. Pasjonsmesteren var virksom i andre halvdel av 1400-tallet.
Kalkmaleriene av «tjuvmjölkerskan» i Alskog og Vamlingbo er gått tapt, men biskop Jöran Wallin har beskrevet kalkmaleriene i Alskog kirke.
Det finnes liknende melketyvbilder i Uppland, Södermanland og Skåne. I Norden finnes det kun ett bilde av en mann som tyvmelker, og det er fra Danmark. I Norge finnes et eksempel i Enebakk kirke.
I fire av melketyvmaleriene viser en av djevlene en spesiell interesse for kuens rumpe. I Endre, Ganthem og Norrlanda løfter djevelen opp kuens hale og fingrer med kuens anus. I Bäl holder djevelen hendene på kurumpa.
Kvinnen er naken i fem av de åtte maleriene. Kvinnen som blir ridd inn i helvete er alltid naken.