Gravminner fra romertiden

gravalter

Romersk gravalter i marmor for et barn ved navn Anthus, satt opp av hans far L(ucius) Julius Gamus. 1. århundre f.Kr.

 

gravminne romertiden

«Her ligger Ursa, som levde i 7 år og 10 måneder. Foreldrene Ursolus og Romula har reist denne gravstein i fred.»

Trier (Tyskland), slutten av 300-tallet / begynnelsen av 400-tallet. Rheinisches Landesmuseum Trier.

 

Kjennetegn ved romerske gravminner

  • Teksten innholder sjelden dato og/eller år. Eksperter må derfor bruke et sett med kriterier for å datere (og finne ut om et gravminne er ekte)
  • Alder er vanlig: «Quintus Munatidius Gallus, Spurius’ sønn, levde i 5 år og 45 dager.»
  • Yrket til avdøde er ofte nevnt: «Jordmoren Iulia Pieris ligger her»
  • Foreldrene eller søskenene er nevnt når det er de som har reist gravstøtten
  • Personlige egenskaper eller kjennetegn nevnes stadig: "den aller søteste", "som ikke var til bry for noen"

 

 

 

 

 

kolumbarium - Quintus Munatidius Gallus, Spurius’ sønn

«Quintus Munatidius Gallus, Spurius’ sønn, levde i 5 år og 45 dager.»

Marmorinskripsjon på kolumbarium i Roma. Inskripsjonene var plassert under urnen i nisjen. Ashmolean Museum i Oxford.

 

 

Romersk gravrelieff i British Museum: Lucius Antistius Sarculo og Antistia Plutia.

Romersk gravrelieff (30-10 f.Kr.), nå i British Museum. Relieffet fremstiller Lucius Antistius Sarculo og hans kone Antistia Plutia (en frigitt slave).

 

Gravminne for en kvinne ved navn Vibia Drosis fra det flaviske dynastis periode (69-96). Hårstilen med slike korallknupper var typisk for denne perioden.

 

 

Romersk gravalter av marmor

Gravalter av marmor fra den flaviske eller trajanske perioden (ca 90-100 e.Kr.). Kvinnen er Cominia Tyche, og hårstilen hennes er typisk for denne tiden.

Inskripsjonen lyder slik i oversettelsen fra Metropolitan Museum of Art i New York: "To the spirits of the dead. To the most saintly Cominia Tyche, his most chaste and loving wife, [from] Lucius Annius Festus. [She] died at the age of twenty-seven years, eleven months, twenty-eight days. Also for himself and for his descendants."

 

gravminne Trier, romertiden

«Her hviler i fred Concordia, som levde i omtrent [pl(us) m(inus)] 65 år. Concordius og Concordialis, de kjære sønnene, har reist gravsteinen.» (Hic iacet in pace Concordia, quae vixit annos pl(us) m(inus) LXV. Concordius et Concordialis filii dulcissimi titulum posuerunt,)

Tidligkristen gravstein (fra midten av 300-tallet) med kristogram (X+P), alfa og omega og to duer.

Gravsteinsamlingen i Trier fra tidligkristen tid er den største etter Romas. Rheinisches Landesmuseum Trier.

 

Romersk gravminne i marmor for Maritima og Antonius (slutten av 300-tallet). Fra Trier i Tyskland, som en gang var en av Romerrikets viktigste byer. Nå står det i Rheinisches Landesmuseum Trier.

Til de allerkjæreste barn, Maritima og Antonius, søsknene som hviler her, har Fidentia, moren, og Lucifer, broren, reist denne gravstein.

Teksten på latin lyder slik (gjengitt slik museet skriver det):
[Dulcis]simis infan[tib-
us Mari]timae et Anton-
[nio fra]tribus. qui h-
[ic requi]escunt Fid-
[entia mater e]t Lucifer f-
[rater titolu]m po-
suerunt.

 

gravminne romertiden

«Hic quiescit in pace Martina dulcissima puella, que vixit an(os) XVI et me(nsem) I. Patris titulum posuerunt.» (Her hviler i fred Martina, den aller søteste pike, som levde 16 år og 1 måned. Foreldrene reiste denne gravstein.)

Rheinisches Landesmuseum Trier

 

gravstein

«Jordmoren Iulia Pieris ligger her, ikke til bry for noen.»

Iulia Pieris obstetrix hic iacet nulli gravis.

1. årh. e.Kr. Rheinisches Landesmuseum Trier

 

Detalj av romersk sarkofag: To fulle (!?) gutter vender tilbake etter festligheter til ære for vinguden Bakkus (lat. Bacchus), ifølge informasjonen i Ashmolean Museum of Art and Archeology i Oxford. Laget i Athen 140–150 e.Kr., restaurert på 1600-tallet.

 

 

Byste fra et gravkammer i Palmyra i Syria, ca. 80–120 e.Kr. Ashmolean Museum i Oxford.

 

"Flavia Fausta, tidligere Aulus' slave, levde i 18 år. Aulus Flavius Eros, tidligere Aulus' slave, levde i 25 år." (Første halvdel av 1. årh. e.Kr.)

 

Til toppen av siden