Gravminner fra 1700-tallet
Selv på 1700-tallet var det vanlig for velbemidlede å bli begravd inne i selve kirken. Det var også ikke uvanlig med gravminner på veggen eller i gulvet. En del steder ble steinplater til sarkofager på kirkegården flyttet inn og brukt som heller i kirkegulvet eller festet til veggen.
Her er en del gravminner fra 1700-tallet.
Gravminnet til Johann Philipp von Walderdorff (1701-1768) i Trier domkirke.
Se flere gravminner med hodeskaller her
Gravminne med liggende og lesende mann. Liebfrauenkirche i Trier. Uten år, sannsynligvis 1700-tallet.
Gravminne i Liebfrauenkirche (Trier), ca. 1729.
Detalj av gravminne på veggen i Marienkapelle i Würzburg. Årstallet 1708 er nevnt i teksten, så det er rimelig å anta at det stammer fra omtrent det året.
Gravminner på fasaden til Obere Pfarre (Die Kirche Unsere Liebe Frau) i Bamberg. Navneplatene er borte, men dødninghodene med vinger – på moten på 1700-tallet – har tålt tidens tann. Denne tradisjonen nådde også Gotland. Se eksempel her fra Fide kirkegård
Se disse bildene fra New York for flere bilder av dødningehoder (og engler) med vinger
Gravminne fra 1709 i Obere Pfarrkirche i Bamberg (Pfarrkirche Unsere Liebe Frau, Obere Pfarre). Gravminnet er nå murt inn i veggen, men det er uvisst om dette er den opprinnelige plasseringen.
Detailj av gravminne fra 1773 i San Domenico-kirken i Palermo.
Gravminne på nordsiden av Obere Pfarre (Die Kirche Unsere Liebe Frau i Bamberg) for de to barna Franz Joseph Honert (1794–1797) og Josef Christian Strüpf (1793–1797), henholdsvis tre og fire år gamle.
Lübeck domkirke: Gravplaten til Reimar Peter von Rheder, som døde i 1711. Sarkofagene i forgrunnen tilhører familien Wedderkop.
Gravstøtte fra 1764 på Trinity Churchyard i New York. Kirkegården ligger rett overfor Broadway 75 ved siden av Trinity Church (1846, men grunnlagt allerede 1697).
Nederlandsk forkortelser ble ofte brukt på gravsteiner fra denne tiden. Bokstaven ‘y’ med en ‘e’ over er en forkortelse for «the» på engelsk. Dette var en vanlig måte å skrive «the» på i det 17. og 18. århundre, avledet fra den gammelengelske bokstaven thorn (þ) som lignet på en ‘y’. Bokstaven ‘y’ med en ‘o’ over er vanligvis en forkortelse for «year» eller «yro» som betyr «år gammel». Disse forkortelsene ble ofte brukt på gravsteiner i koloniale Amerika, spesielt i områder med nederlandsk innflytelse, som New York. De reflekterer blandingen av nederlandske og engelske språkkonvensjoner i denne perioden. Det er verdt å merke seg at nederlandske nybyggere i New York (tidligere New Amsterdam) hadde en betydelig innvirkning på gravsteintradisjoner i regionen. Tidlige nederlandske gravsteiner hadde ofte særegne kjennetegn: De var ofte laget av feltstein, spesielt i landlige områder. Noen hadde en karakteristisk skrå topp. Inskripsjoner var noen ganger begrenset til initialer og datoer, spesielt i tidligere eksempler. Stolpe-lignende feltsteiner var også vanlige, med de tidligste overlevende eksemplene datert fra 1720-tallet. Bruken av disse forkortelsene på en gravstein fra 1700-tallet i New York antyder en blanding av nederlandske og engelske tradisjoner, noe som var vanlig da regionen gikk fra nederlandsk til engelsk kontroll. Denne språklige og kulturelle blandingen reflekteres i gravsteininskripsjonene fra den tiden.
Gravstøtte fra 1744 på Trinity Churchyard i New York.
Se flere eksempler på hodeskallemotivet her.
Gravstøtte fra 1745 på Trinity Churchyard i New York.
Se flere eksempler på hodeskallemotivet her.
«Here lies, in expectation of a joyful rising, the body of HANNAH, wife of James Welsh; who died 13th Octr. 1795, aged 40 years 10 mons. 12d.»
Gravstøtte fra 1795 på Trinity Churchyard i New York.
Gravstøtte fra 1747 på Trinity Churchyard i New York.
Gravminne fra 1747 på Trinity Churchyard i New York.
Sammenlikn toppfeltet med 1700-tallsgravminnet som står på kirkegården ved Fide kyrka på Gotland.
Gravminne fra 1710 i St. Nicholas-kirken i Blakeney. Foto: Ian Groves
På sørsiden av Hedalen stavkirke står et gravminne fra 1723. Eller rettere sagt: 1723 er det første påførte dødsår. Det er en steinhelle 82 cm høy, 18 cm bred og 8 cm dyp. Det er risset inn et latinsk kors og følgende initialer og årstall: ABS 1723 OAS 1742.
«Mig arma meniskia / har dödsens kropp.» Gravminne (fra slutten av 1700-tallet) i gulvet i Roma kyrka på Gotland.
Gravminne i gulvet i Roma kyrka på Gotland: Mannen med ljåen i form av et skjelett. Bilde og tekst må være satt på gravminne i ettertid. Selve gravminnet ser ut til å være fra slutten av 1700-tallet.
Gravminne fra 1704 i Öja kirke på Gotland.
HÄR HWILAR SINA BEEN
IN UNDER DENNA STEEN
ÖFVERINSPECTOREN
HERR SAMUEL HANSTEEN
(1683–1731)
Gravstein i Visby domkirke.
I Uppsala domkirke finnes et gravminne fra 1742 som er nedfelt i kirkegulvet. Dette gravminnet markerer hvilestedet til en prominent person fra 1700-tallet. Som en del av katedralens historiske arv vitner det om kirkens lange tradisjon som hvilested for både religiøse og verdslige figurer. Hodeskallen med knokler i kryss er typisk for tidens gravminner.
Gravminne fra 1772 med hodeskalle og kryssede knokler. Gravminnet befinner seg ved inngangspartiet til Chiesa di S. Ninfa dei Crociferi i Palermo (Sicilia).
Gravplate fra 1735 utenfor Hörsne kirke på Gotland.
Gravminne fra 1761 utenfor Vaksala kirke nær Uppsala.