Gravminner i Norge

Gravstøtte med Kristus-figur på kirkegården ved Heddal stavkirke.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Gravminne av smijern i Skedsmo kirke.

«Fra omkring år 1600 har gravkorset av smedejern været ret almindeligt som folkeligt gravmonument i visse egne af både Tyskland og Sverige. Ganske naturligt. Jernet var der et hjemligt produkt, hvis udvinding var selve tilværelsens økonomiske grundlag for store dele af befolkningen, ligesom smedehåndværket selvfølgelig også der havde både mange og dygtige udøvere.»
Aage Jørgensen: Danske gravminder af smedejern

 

 

Gravminne på Vår Frelsers gravlund (Gamle Aker) i Oslo med nisje og statuett som viser Santa Maria de Begoña. Norge har ikke hatt noen stor tradisjon for slike spesielle gravminner, men vi ser en endring nå. Spesialdesignede gravminner i for eksempel glass og rustfritt stål blir vanligere og vanligere. Tiden synes å være moden for å la folk velge noe som skiller seg fra de gammeldagse, upersonlige gravminnene.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Gravminne fra Fana kirkegård i Bergen

Mosegrodd gravminne fra Fana kirkegård i Bergen.

Foto: Turid Uldal, Gjenskinn gravminne

 

Minnelunder

Mange ønsker ikke å ha eget gravsted. Da er minnelund et godt alternativ. De finnes både i navnet og anonym versjon. På en navnet minnelund er det mulig å sette på en navneplate.

navnet minnelund

Minnelunden på Grefsen kirkegård (under installasjon).

Les mer om minnelunder her!

Trykkfeil på gravminner

Det er heldigvis sjelden man ser trykkfeil på gravminner. På gravplassforeningens hjemmeside Gravplasskultur.no kan du imidlertid lese om en sak der bror til avdøde klaget på hvordan fornavnet var skrevet (det sto Brynjulf, mens broren viste til Folkeregisteret som hadde Brynjulv med v til sist). Broren ba festeren om å rette feilen, men hun var innstilt på at det skulle stå Brynjulf, slik avdøde alltid hadde skrevet navnet sitt selv mens han levde. Broren sendte en klage til bispedømmerådet via kirkelig fellesråd og viste til at fellesrådet i sin tid hadde akseptert navnet Brynjulf i forbindelse med behandling av søknad om oppsetting av gravminnet. Broren viste til bestemmelsen om at navnet som settes på gravminnet skal være identisk med den som er gravlagt i graven, jf. gravferdslovens forskrift § 21. Bispedømmerådet avviste imidlertid klagen fordi man mente at dette var et forhold som måtte avklares internt i familien og var kirkegårdsforvaltningen uvedkommende.

På dette gravminnet på Fet kirkegård er ikke bare etternavnet hugget feil, feilen er videreført i malingen også.

 

 

 

 

Til toppen av siden