Gravminner i Norge
Gravstøtte med Kristus-figur på kirkegården ved Heddal stavkirke.
Gravminne i syrefast stål (fra Gjenskinn gravminne). Illustrasjonsfoto tatt på Kviteseid gamle kirkegård.
(Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no)
Les mer om Gjenskinn gravminne her
Detalj av gravminne fra 1627 i Gamlebyen i Oslo. «Her ligger begrafvit erlig wis och welforstandige Mand Anders Lavrisen … som døde paa Töyen den Z8 Decembris anno 16Z7»
Detalj av gravminne fra 1500-tallet (ca. 1580?) i Gamlebyen i Oslo. «Anno 158? … døde erlig kysk oc gvdfrøctig Quinde Magdalena Frans-daatter …»
Gravminne av smijern i Skedsmo kirke.
«Fra omkring år 1600 har gravkorset av smedejern været ret almindeligt som folkeligt gravmonument i visse egne af både Tyskland og Sverige. Ganske naturligt. Jernet var der et hjemligt produkt, hvis udvinding var selve tilværelsens økonomiske grundlag for store dele af befolkningen, ligesom smedehåndværket selvfølgelig også der havde både mange og dygtige udøvere.»
Aage Jørgensen: Danske gravminder af smedejern
Gravminne på Vår Frelsers gravlund (Gamle Aker) i Oslo med nisje og statuett som viser Santa Maria de Begoña. Norge har ikke hatt noen stor tradisjon for slike spesielle gravminner, men vi ser en endring nå. Spesialdesignede gravminner i for eksempel glass og rustfritt stål blir vanligere og vanligere. Tiden synes å være moden for å la folk velge noe som skiller seg fra de gammeldagse, upersonlige gravminnene.
Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no
Den såkalte Peststøtten (på sommeråpne Krist kirkegård) er Oslos eldste gravminne og også Oslo bys eldste offentlige monument. Støtten ble satt opp i 1654 i forbindelse med innvielsen av kirkegården. Pesten i 1654 var den siste utløper av svartedauden.
Mosegrodd gravminne fra Fana kirkegård i Bergen.
Foto: Turid Uldal, Gjenskinn gravminne
Gravminne med foto ses nå oftere og oftere også i Norge. I sydlige land, som for eksempel Italia, har foto vært vanlig i lang tid.
Minnelunder
Mange ønsker ikke å ha eget gravsted. Da er minnelund et godt alternativ. De finnes både i navnet og anonym versjon. På en navnet minnelund er det mulig å sette på en navneplate.
Minnelunden på Grefsen kirkegård (under installasjon).
Trykkfeil på gravminner
Det er heldigvis sjelden man ser trykkfeil på gravminner. På gravplassforeningens hjemmeside Gravplasskultur.no kan du imidlertid lese om en sak der bror til avdøde klaget på hvordan fornavnet var skrevet (det sto Brynjulf, mens broren viste til Folkeregisteret som hadde Brynjulv med v til sist). Broren ba festeren om å rette feilen, men hun var innstilt på at det skulle stå Brynjulf, slik avdøde alltid hadde skrevet navnet sitt selv mens han levde. Broren sendte en klage til bispedømmerådet via kirkelig fellesråd og viste til at fellesrådet i sin tid hadde akseptert navnet Brynjulf i forbindelse med behandling av søknad om oppsetting av gravminnet. Broren viste til bestemmelsen om at navnet som settes på gravminnet skal være identisk med den som er gravlagt i graven, jf. gravferdslovens forskrift § 21. Bispedømmerådet avviste imidlertid klagen fordi man mente at dette var et forhold som måtte avklares internt i familien og var kirkegårdsforvaltningen uvedkommende.
På dette gravminnet på Fet kirkegård er ikke bare etternavnet hugget feil, feilen er videreført i malingen også.
Gravminner i støpejern på Skedsmo gravlund.
Gravminne i støpejern på gravlunden ved Eidsborg stavkirke. Sommerfuglen river seg løs fra kokongen – sjelen forlater legemet.
Gravminne i smijern på Enebakk gravlund.
Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no
Noen eldre gravmæler av tre er oppbevart i Reinli stavkirke. På bildet her ser du en detalj av et gravmæle som består av en planke med tilskåret rund bekroning og fem utskytende knotter (synes ikke på dette bildet), som er slått med passer.
Innskriften lyder: HER VNDER/HWILR DET/SALIG/BAREN/ EHS/ 1785. Ifølge Norgeskirker.no, er målene: H. 92 cm, br. 22 cm, dybde 2 cm.
Originalt gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo sentrum: Én etasje til hver. Separate navneplater.
Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no
Det er vel tvilsomt om noen vil tituleres som ‘jomfru’ i våre dager. Foto: Per-Erik Skramstad
Se flere norske gravstøtter med obskure titler her
Varmjomfru søkes. Fra en stillingsannonse i Aftenposten 1916.
- Odd W. Williamsens gravstedvandringer i Kristiansund samler hver gang flere hundre historieinteresserte kristiansundere. Nå har vandringene kommet i bokform. Les hele artikkelen av Birgit Hoem i Tidens Krav
Gravminner og kirkegårder over hele verden
