Gravminner av smijern

«Fra omkring år 1600 har gravkorset av smedejern været ret almindeligt som folkeligt gravmonument i visse egne af både Tyskland og Sverige. Ganske naturligt. Jernet var der et hjemligt produkt, hvis udvinding var selve tilværelsens økonomiske grundlag for store dele af befolkningen, ligesom smedehåndværket selvfølgelig også der havde både mange og dygtige udøvere.»
Aage Jørgensen: Danske gravminder af smedejern

 

 

Dette litt spesielle gravminnet av smijern – formet nærmest som en himmelseng – kom jeg over på kirkegården i Palermo der kirken Santo Spirito – Chiesa di Santo Spirito (dei Vespri) – ligger.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Smijernskors på Lørenskog kirkegård

Gravminne (1697) av smijern på Enebakk kirkegård

Smijernskors (1664–1667) i Skedsmo kirke

Smijernskors (1707) på Løken gamle kirkegård

 

Smijernskors på Lørenskog kirkegård

Smijernskors fra 1690 på Lørenskog kirkegård. I bakgrunnen ser du Lørenskog kirke, som er fra middelalderen.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

På Lørenskog kirkegård står det et interessant gravminne i smijern fra 1690. Jernkorset er til minne om bygdelensmannen Eskel Eriksøn Hover, også omtalt som Eskil Eriksen (ca. 1635–1690) på Søndre Hauger. Eskil var en velstående mann som eide så vel Søndre Hauger som en del av Nordre Hauger, Bårli og et par utenbygds gårder. Eskil skal ha laget smijernskorset selv, enten til sin egen fremtidige grav eller så var gravminnet tiltenkt en annen. Inskripsjonen lyder: «Her under hviler den salig man Eskel Eriksøn Hover som døe den 31. januari». Eskel Eriksøn Hover var eier og bruker av Søndre Hauger i Lørenskog. Ifølge en kilde i Lørenskog Historielag, var han født på gården Mellom Berger i Aurskog og var gift med datteren på Søndre Hauger, Kjersti Gjestdatter. Nettstedet Norges kirker beskriver gravminnet slik: «Smijernskors festet med klo over en stensylinder. Vridd stang. 2 tverrarmer med vridd ring om krysset. Fløy med årstall 1690. På den største arm innskrift med versaler: «Her under hviler den salig man Eskel Eriksøn Hover som døe den 31. januari.» H. ca. 270 cm»

Omtrent 150 år før dette gravminnet ble laget, anbefalte presten Peder Palladius følgende: «Udvælg dit Lejested heller i Dag end i Morgen, efterdi at vi haver ingen Brev paa vort Liv.» (Peder Palladius: Visitatsbogen (1543)) I denne boken gir han også kirkene i sognet han ledet, instrukser om hvordan de skulle skjøtte gravlundene.

Mange ønsket å bli begravet så nær kirken som mulig, helst så nær at dråpene fra taket dryppet på graven. Dråpene ble sett på som vievann fordi de hadde berørt den hellige kirken.

 

 

På den bevegelige «vimpelen» av gravminnet (kalles fløy) står årstallet 1690, som enten viser til året jernkorset ble laget eller året Eskel Eriksøn Hover døde. Siden det regnes som sikkert at det er Eskel Eriksøn Hover selv som har laget gravminnet, er det etter min mening sannsynlig at han laget det ferdig i 1690 og døde 31. januar 1691.

 

 

«Her under hviler den salig man Eskel Eriksøn Hover som døe den 31. januari.»

 

Til toppen av siden

 

 

Gravminne (1697) av smijern på Enebakk kirkegård

Dette smijernsgravminnet står på familien Jølsens gravsted og er over «Anne Jørnsdatter Anno 1697»; spiralvridd stang med ornamenter. Ring i krysset. Øverst årstall 1697 og initialer I.T. Nytt skilt med prikket innskrift over Holm Jølsen, d. 1906. På samme gravsted en granittplate over Ragnhild Jølsen. Kilde: Norgeskirker.no

 

 

Smijernsgravminne (1697) over Anne Jørnsdatter på Enebakk kirkegård.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Detalj av den spiralvridde stangen med ornamenter.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

Til toppen av siden

 

Smijernskors (1664–1667) i Skedsmo kirke

smijernskors i Skedsmo kirke

Nærbilde av smijernskorset (1664–1667) som oppbevares i Skedsmo kirke.

 

Til toppen av siden

 

Smijernskors (1707) på Løken gamle kirkegård

To smijernskors som oppbevares på Løken gamle kirkegård. Korset til høyre har årstallet 1707.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Detalj av smijernskors som oppbevares på Løken gamle kirkegård.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Detalj av smijernskors som oppbevares på Løken gamle kirkegård.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

Nesodden kirke

Nesodden kirke: Minnesmerke fra 1726 over Bjørn Jenssen Fjeld.
Foto: Jan Heier

 

 

Kirker/kirkegårder i Norge med registrerte smijernskors

Rødenes kirke

Fragment av et smijernskors med en innskrift som tyder på at det er fra 1651

Hedrum kirkegård

Et stort kors reist i 1692 over den franskfødte hammersmed Jan Mechelsøn Bowing (Jean Bouvin).

Dovre kirkegård

Rikt dekorert kors utført av Hans Hansen Bergseng ca 1800.

Nesodden kirke

Minnesmerke fra 1726 over Bjørn Jenssen Fjeld. Gravminnet henger på veggen når prekestolen inne i kirken.

Vaaler prestegård

Minnesmerke fra 1732 over Christen Andersen Poulshus

Skiptvet kirkegård

Gravkors over Erik Olssøn Onstad (død 1785)
Minnesmerke over Margarete Andersdatter Tveter (1788)

Lørenskog kirkegård

Enebakk kirkegård

Skedsmo kirke

Løken gamle kirkegård

Hva er smijern?

"Smijern er jern som har et karboninnhold på under 0,3% og er seigere og mykere enn stål men dyrere enn støpejern, som har høyere innhold av karbon enn 2,1% (vektprosent). Smijern er smidig, og fordi det er seigere enn karbonholdig jern, kan det hamres, klippes og bøyes til ønsket form. I motsetning til støpejern tåler det strekkpåkjenning. Smijern formes av smeder i smier. Jernet oppvarmes til høy temperatur i esse med trekull som tilføres oksygen ved hjelp av blåsebelg eller elektrisk vifte. Når jernet har fått riktig temperatur, blir det smidd på ambolten. Redskaper av mange slag, våpen, bygningsartikler, rekkverk, stakitter, beslagvarer, hestesko og mange andre bruksting ble tidligere laget av smeder."
(Wikipedia.no)

Kilder og lenker

 

 

 

Til toppen av siden