Stenkumla kyrka (Gotland)
I Stenkumla kirke finnes det spor etter en «kjernekirke» fra 1100-tallet. Det er mulig at navnet henspiller på at det tidlig fantes en steinkirke her samtidig som det fantes en trekirke i Träkumla (derav dette navnet).
Det nåværende koret stammer fra ca. 1250 (men det spissbuete korvinduet på sørsiden ble laget samtidig med at det nåværende skipet ble bygget rundt 1300).
Eldre skrivemåter: 1412 Stenkommel, 1485 Stenkomle og 1594 Stenkomelting.
Krusifiks
Krusifikset i Stenkumla kirke er fra slutten av 1100-tallet. Ifølge Erland Lagerlöf (Gotlands kyrkor) har det hengt i den opprinnelige kirkens triumfbue.
Det er bemerkelsesverdig at Kristus har på seg sko (som krusifikset i Linde) og at føttene ikke er naglet fast til korset, noe som «tyder på att skulpturen efterbildar något berömt och undergörande krucifix med denna karakteristiska utstyrsel» (Roosval og Söderberg i Sveriges kyrkor, Gotland, bind III (1942))
Kronen er kommet til etter at Lagerlöf og Svahnström utga boken Gotlands kyrkor i 1973, for den er ikke på bildet i den boken.
Baksiden av 1100-tallskrusifikset i triumfbuen. Bildene viser at baksiden var synlig, at krusifikset opprinnelig var plassert på en korbuebjelke (rodebjelke: er en bjelke som gikk tvers over korbuen og som ble brukt til å plassere korbuekrusifiks); nå henger det fritt i korbuen.
Roosval og Söderberg skriver i Sveriges kyrkor, Gotland, bind III (1942): «Endast på baksidan har korset bibehållit den urspr. målningen i rött, grått och svart. I korsändarna ses där inskriftsband med orden HUMILlTAS, PATIENTIA CHARITAS SPES (= ödmjukhet, tålamod, kärlek, hopp). Medeltiden känner symboliska framställningar av korsfästelsen, vari Frälsaren spikas på korset av Dygder, d.v.s. av sin egen ödmjukhet, tålmodighet o.s.v. Våra inskrifter syfta pa samma sak. Målningen visar ocksa, att baksidan var synlig: korset stod i triumfbågen på trabes. Den ovanliga utstyrseln med beklädda fötter, liksom de ungefär samtida korsen i Anga och Linde, tyder på att skulpturen efterbildar något berömt och undergörande krucifix med denna karakteristiska utstyrsel.»
Dydene som korsfester Kristus kan du se et eksempel på i et alterskap som nå befinner seg i St. Annen-Museum i Lübeck.
Nærbilde av «skoene» som Kristus har på seg.
Kalkmalerier
Korsbæreingen, korsfestelsen, gravleggingen og oppstandelsen i Pasjonsmesterens frise på nordveggen.
Kristus som verdensdommer.
Pasjonsfriser i kirker på Gotland
Kalkmaleriene av den såkalte pasjonsmesteren ble laget i andre halvdel av 1400-tallet. I middelalderkirker på Gotland sto pasjonsfrisen på nordveggen, mens fremstillinger av scener fra Jesu barndom sto på sørveggen.
Ala, Anga, Boge, Bro, Ekeby, Endre, Etelhem, Fide, Gammelgarn, Ganthem, Gerum, Hamra, Källunge, Linde, Lojsta, Lummelunda, Lye (fragment), Mästerby, Norrlanda, Näs, Rone, Rute, Stenkumla, Sundre, Väskinde, Väte, Öja.
Pasjonsmesteren malte også helgen- og apostelbilder, se f.eks. Lye, Väte.
Kalkmaleri av den korsfestede Jesus.
Steinkors
I Gotlands Museum i Visby finnes dette korset med den korsfestede Kristus. Det er laget av kalkstein og kommer fra Stenkumla. Nøyaktig hvor det har stått, vites ikke.
Portaler
Kapitelbånd.
En liten luring.
Døpefonten
Døpefonten er laget av sandstein. Den ble laget sør på Gotland omtrent år 1700.
Alteroppsatsen
Alteroppsatsen ble laget av steinhuggeren Lars Mattsson Hamel i 1676 eller 1677. I 1681 ble den malt av Johan Bartsch d.y.
Sakramentskap / sakristi
Sakramentskap.
Litt av korbenken samt døren til sakristiet.
Flere bilder fra Stenkumla kirke
Søyle med dekorasjoner
Kapitel.
Korbenkens fremre del er malt av Johan Bartsch d.y., som også har malt alteroppsatsen.
Korbenkens fremre del er malt av Johan Bartsch d.y.
Baksiden av krusifikset. Skipet har fire telthvelv som bæres oppe av en vakker søyle.
Til venstre ser du en flik av pasjonsfrisen, i midten et epitaf og på østveggen til høyre litt av alteroppsatsen fra 1676 eller 1677.
Skipet og koret i Stenkumla kirke.