Hedalen stavkirke (Valdres)

Hedalen stavkirke, Valdres

Hedalen stavkirke i Valdres lyser gyllenbrun mot den blå himmelen.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no/

Stavkirken er fra ca. 1163. I 1699 ble kirken ombygd til korskirke og fikk da nytt kor med apsis. Prekestolen, som kom i 1699, ble dekorert av Hovel C. Gaarder i 1776. Det høye tårnet ble bygd i 1738.

 

Relikvieskrin i Hedalen stavkirke (ca. 1250).

Det forgylte relikvieskrinet er fra ca. 1250. Det er prydet med dragehoder og relieff-fremstillinger av Kristi lidelseshistorie og mordet på Thomas Becket. Til venstre en kysseplate og foten fra et forsvunnet krusifiks.

 

 

Under Svartedauen på midten av 1300-tallet ble Hedalen forlatt, og dalen ble en uframkommelig krattskog. Ifølge et sagn, skjøt en jeger en pil etter en fugl, men bommet og traff i stedet kirkeklokken. Slik fant han kirken midt inne i den tette skogen. Jegeren trodde at dette måtte være ei huldrekjørke eller ei kjørke for andre overnaturlige makter, derfor tok han flintstålet og kastet det over kjørka. Dette trodde man kunne sikre gods fra huldra så det ikke forsvant. På stedet der flintstålet fall ned, ble det siden lagt en gård som fikk navnet Ildjarnstad. I kirken skjøt jegeren en bjørn som hadde lagt seg hi inne ved alteret. Rester av dette bjørneskinnet henger på sørveggen. (Basert på gjenfortellingen på Wikipedia.)

 

 

Hedalen-madonnaen er fra midten av 1200-tallet. Dette er originalen. En kopi finnes i Kulturhistorisk museum i Oslo.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Detalj av smijernsbeslag fra middelalderen på stavkirkens inngangsdør.

 

 

Smijernsbeslag fra middelalderen, Hedalen stavkirke

Detalj av vestportalen (inngangspartiet til Hedalen stavkirke). Smijernsbeslag fra middelalderen.

 

 

Krusifiks fra middelalderen i Hedalen stavkirke

Krusifiks fra ca 1270. Jeg kan ikke huske å ha sett Kristus på korset med sprikende tær. Alterskapet er sannsynligvis malt av rosemaleren Hovel Gaarder fra Nordre Land.

 

 

Hedalen stavkirke, inngangspartiet

Dragehode på vestportalen.

 

 

Hedalen stavkirke

Ornamenter på vestportalen (hovedinngangen til kirken).

 

 

Hedalen stavkirke

Kirkerommet i Hedalen stavkirke. Til venstre ser du den originale Hedalen-madonnaen. Kopien står nå på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Hedalen stavkirke

På solvegger forsvinner tjæren og treverkets varme, gyllenbrune farge.

 

 

Hedalen stavkirke: vegg med tjære

Tjæren som ligger på skyggefulle steder, får en merkelig struktur; det ser ut som om den koker.

 

 

Låve nær Hedalen stavkirke

Låve nær Hedalen stavkirke.

Foto: Per-Erik Skramstad © Amatorfotografen.no

 

 

På sørsiden av Hedalen stavkirke står et gravminne fra 1723. Eller rettere sagt: 1723 er det første påførte dødsår. Det er en steinhelle 82 cm høy, 18 cm bred og 8 cm dyp. Det er risset inn et latinsk kors og følgende initialer og årstall: ABS 1723 OAS 1742.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Innvielseskors i Hedalen stavkirke

Innvielseskors i Hedalen stavkirke. Tolv innvielseskors (konsekrasjonskors) ble plassert på veggene i katolske kirker ved vigslingen.

Foto: Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

 

 

Kilder og litteratur

  • Levende fortid: De utrolige stavkirkene (Eva Valebrokk og Thomas Thiis-Evensen, 1994)
  • Uvdal stavkirke (informasjonsbrosjyre utgitt av Fortidsminneforeningen)
  • Den fargerike middelalderen (Kaja Kollandsruds fagblogg om middelalderens maleteknikker)
  • Video om rekonstruksjonen av Madonna fra Hedalen
  • Kulturhistorisk museum
  • Norgeskirker.no
  • To artikler om anbudsprosessen rundt Haltdalen stavkirke :
    • Lar ufaglærte fikse stavkirke fra 1170: "Trøndelag Folkemuseum og Riksantikvaren ga rehabiliteringen av Haltdalen stavkirke til ufaglærte håndverkere fra utlandet. Det reagerer byggmestere i Trøndelag sterkt på." (Fagtidsskriftet Byggmesteren)
    • Avdelingsleder ved Antikvarisk rehabilitering hos Høyer Finseth, Ellen M. Devold, sier at anbudsprosessen rundt Haltdalen stavkirke gikk ordentlig for seg. (Fagtidsskriftet Byggmesteren)
  • Tidenes løft for stavkirkene Riksantikvaren bruker 130 millioner kroner på å sette i stand alle landets 28 stavkirker slik at de kan holdes åpne i årene framover (NTB)